NTB

– Vi har vunnet stjerner både her og der. Norge har nettopp også vunnet OL i kokkekunst. Det viser at det er mange måter å ta matfag på. Alt fra industrien til kjøkken, på sykehus og i barnehager. Eller is, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) til NTB.

Torsdag tok hun på seg hvit frakk og hårnett for å se hvordan lærlinger lager is på Diplom-Is-fabrikken utenfor Oslo. Bransjen skriker etter flere fagarbeidere, men de siste årene har søkertallene til matfagene bare falt. I tillegg er frafallet stort.

– Man skal ha noe å strekke seg etter, sånn som disse Michelin-stjernene er. Men jeg tror at for mange av oss, så er det ikke sikkert at vi skal bli stjernekokker. Det er viktig å verdsette dette yrket, som helt nødvendig for at vi skal få mat på sykehusene våre, i institusjonene våre, for at vi skal gi barn og unge god ernæring, sier Bollestad.

Bevart hemmelighet

Leder Anne Berit Aker Hansen i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund (NNN), sier det er en godt bevart hemmelighet hvor mange fine arbeidsplasser det er i norsk matindustri og at de må bli flinkere til å formidle det.

Hun forklarer nedgangen i rekrutteringen slik:

p

– Jeg tenker det har en sammenheng med det samfunnet vi lever i, hvor det er veldig høyt fokus på å gjøre karriere og ta høyere utdanning. Kanskje tenker mange foreldre som selv jobber i industrien at barna skal ta høyere utdanning, at ungene får de rådene hjemmefra. Kombinert med at industrien har vært altfor beskjedne på egne vegne når det gjelder å framsnakke det de holder på med, sier hun.

Munn-til-munn

Selv kan matministeren gjerne tenke seg å jobbe på iskremfabrikken.

– Dette er jo gal-kjekt. De lager jo vanvittig mange forskjellige typer is. Og teknologien imponerer. Det betyr at de trenger mange typer lærlinger inn i en sånn bedrift, sier Bollestad.

Hun innrømmer at det er vanskelig å skaffe nok folk til bransjen.

– Det er faktisk veldig utfordrende, sier Bollestad, som nå setter ned et utvalg som skal se på saken.

Likevel konkluderer matministeren allerede nå med at trivsel nok er noe av det viktigste.

– Munn-til-munn-metoden er jo livreddende for folk når de har hjertestans, men den er også «jysla» god når man skal rekruttere folk. De beste ambassadørene er de som forteller om den opplevelsen de har hatt i en bedrift. Det betyr at bedriftene også må legge seg i selen, sier Bollestad.

– Trenger flere fagfolk generelt

En av dem som går i lære hos Diplom-Is, er Magne Østmo. Han tror Bollestad har en vanskelig jobb foran seg.

– Det funker ikke så mye å bare si at det er trivelig her. Fordi det er trivelig andre steder også, sier han.

Og utdyper:

p

– Jeg tror hovedproblemet er at det ikke nok folk som velger yrkesfag sånn generelt. Jeg husker da jeg gikk på ungdomsskolen og skulle velge videregående. Da ble jeg alltid fortalt: velg studieforberedende, det er der de smarte ender opp. Men jeg er glad jeg valgte yrkesfag, sier Østmo.

Han håper at flere tar samme valg som ham i tiden framover.

– Flere fagfolk betyr flere folk inn i næringsmiddelindustrien, sier han.