JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Havbruk

Enighet om lakseskatt på 25 prosent: – Et kompromiss som alle bør kunne leve med, sier forbundsleder

Det starta med en grunnrenteskatt på 40 prosent. Nå senker flertallet på Stortinget skatten til 25 prosent.
Grunnrenteskatt på havbruk – bedre kjent som lakseskatten – ble innført fra 1. januar i år. Først 26. mai ble det klart hvordan den endelige skattelegginga blir, etter enigheten melllom regjeringespartiene, Venstre og Pasientfokus. Illustrasjonsfoto fra Sandnessjøen.

Grunnrenteskatt på havbruk – bedre kjent som lakseskatten – ble innført fra 1. januar i år. Først 26. mai ble det klart hvordan den endelige skattelegginga blir, etter enigheten melllom regjeringespartiene, Venstre og Pasientfokus. Illustrasjonsfoto fra Sandnessjøen.

Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Nå har regjeringspartiene blitt enige med Venstre og Pasientfokus om lakseskatten. Det gir et flertall på Stortinget med fattige ett mandat.

Flertallet er enige om en «lakseskatt» på 25 prosent. I tillegg til reduksjon, gjøres det endringer knyttet til rabatt opp mot formuesskatt. Og det fordeles mer penger lokalt i 2023.

Lakseskatten kommer på toppen av ordinær skatt på bedriftene i næringa.

I forliket med Venstre og Pasientfokus ligger det også en god del skjerpede miljøkrav (se faktaboks).

Venstre:

– Venstre har fått gjennomslag for vårt hovedkrav om å senke skattesatsen til 25 prosent, i tillegg til flere miljøseire. Kyst-Norge har ikke råd til at Stortinget driver politisk spill og skaper usikkerhet rundt en av våre viktigste næringer. Dette er en god løsning både for kysten, havbruksnæringen og fellesskapet, sier nestleder Sveinung Rotevatn (V).

Arbeiderpartiet:

– Vi får nå på plass en historisk grunnrenteskatt i Norge som gjør at næring som bruker fellesareal til næringsvirksomhet betaler en skatt til fellesskapet og lokalsamfunnene som har oppdrettsvirksomhet, sier Ap-topp og finanspolitisk talsperson, Eigil Knutsen, i pressemeldingen.

NNN: – Fornøyd med forlik

Lakseskatten gjelder kun for havbruksdelen av oppdrettsnæringa, altså den delen der fisken vokser ut i merdene. Men bekymringen har vært størst i industridelen, der fisken slaktes og videreforedles.

Dette er den mest kostnadskrevende delen av verdikjeden, og flere har fryktet at skatten vil gi langt mindre investeringer og færre arbeidsplasser langs kysten.

Blant disse er NNN (Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund), som organiserer de ansatte innenfor fiskeindustrien.

De har ikke vært spesielt imponert siden regjeringen lanserte grunnrenteskatten i fjor høst. Bekymringene ble heller ikke dempet da skattesatsen ble senket til 35 prosent i mars.

Nå er forbundsleder Anne Berit Aker Hansen først og fremst glad for at saken har fått forliksløsning på Stortinget.

– Vi har fått betydelige lettelser i skattetrykket i forhold til det opprinnelige forslaget, samt en lang rekke med anmodningsvedtak der det er mye positivt. Totalt ser dette ut som et kompromiss alle bør kunne leve med, sier Aker Hansen til NNN-arbeideren.

Økt bearbeiding?

Blant de såkalte anmodningsvedtakene finner man dette: «Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge fram tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge».

Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN.

Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen i NNN.

Erlend Angelo

– Det og flere av de andre vedtakene, blant annet teknologiutvikling og havbruk til havs, ivaretar mye av det både vi og Fellesforbundet har vært opptatt av, sier Anne Berit Aker Hansen.

Nå vil hun oppfordre bransjen til å se framover.

Høyre og SV skuffet

MDG, SV og Rødt har vært for en grunnrenteskatt på havbruk. Også Høyre har åpnet for at det skal betales mer skatt fra næringa.

Flertallet for høyere beskatning av havbruksnæringa er dermed større enn ettmandats-flertallet som stiller seg bak dette forliket.

SV klarte ikke å bli enige med regjeringen. De ønsket en mye sterke beskatning.

Kari Elisabeth Kaski i SV kaller prosessen rundt lakseskatten for «elendig».

– Denne avtalen er for dårlig både når det kommer til miljø og fordeling, derfor kunne vi ikke støtte den, sier Kaski.

Høyre sier til NRK at hele prosessen har vært rotete.

– Regjeringens rotete prosess har nå fått sitt foreløpige punktum. Ettersom SV ikke er en del av enigheten, kan årlige budsjettforhandlinger med SV gi økninger i skatten. Dette bidrar ikke til forutsigbarhet for denne viktige næringen, sier finanspolitisk talsperson Helge Orten.

LO roser forliket 

– LO er fornøyd med at regjeringen har sikret flertall for en grunnrenteskatt for laksenæringen, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i ei pressemelding. 

– Gjennom flere tiår har oppdrettsnæringen høstet store overskudd av fellesskapets ressurser. Da er det bare rett og rimelig at noe av dette overskuddet kommer lokalsamfunn og fellesskap til gode, sier Følsvik. 

– Vi har en tradisjon i Norge for at næringer som tjener store summer på våre felles naturressurser bidrar til fellesskapet på denne måten. Det er god fordelingspolitikk og det er helt nødvendig for å sikre lokal utvikling og gode velferdsordninger i fremtiden, sier LO-lederen.

Dette er miljøkravene i den nye avtalen

Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.

Stortinget ber regjeringen fram til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.

Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge fram en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.

Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge fram tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge.

Stortinget ber regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i mat- og drikkevareindustrien.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Dette er miljøkravene i den nye avtalen

Stortinget ber regjeringen sørge for at miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.

Stortinget ber regjeringen fram til statsbudsjettet for 2024 utrede forslag om å innføre grunnrenteskatt på havbruk til havs. Utredningen må gi en avklaring om det er grunnlag for grunnrente på havbruk til havs.

Stortinget ber regjeringen innføre en ordning som gjør at nedtrukket produksjon som følge av trafikklyssystemet kan produseres i lukket teknologi.

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.

Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge fram en sak om bedre organisering av samarbeidet mellom myndigheter og oppdrettsnæringen for å sikre en mer helhetlig forvaltning, bedre bærekraft og bedre fiskevelferd.

Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2024 legge fram tiltak for økt bearbeiding av sjømat i Norge.

Stortinget ber regjeringen sikre at Havbruksfondet tilføres midler som om produksjonsavgiften ble økt fra 56 øre til 90 øre fra 1. januar 2023.