JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Direksjonsrommet.

Direksjonsrommet.

Seilduksfabrikken DA

I dette glemte rommet på Grünerløkka ble det moderne arbeidslivet meislet ut

Snart står et arbeiderhistorisk industrimuseumsrom av sjeldent kaliber bevart midt i hjertet av Oslo.
2018032109442220180322125011

jan.erik@lomedia.no

– De var unge, de var modige – ja, de ville ha norske seil på norske skuter, sier Sjur Harby.

– Hvem da?

– Den unge firerbanden, gründerne bak Christiania Seildugsfabrik som ble etablert i 1856. En grosserer, en verftseier, en kaptein og en rittmester.

Det glemte rommet

I 1856 var industribygningen til Christiania Seildugsfabrik – eller bare Seilduken – nest etter Slottet byens største bygning. Nye tider var i emning. Industrialismen. Kapitalismen.

Seilduken produserte ikke bare seil, men også fiskeutstyr, garn, tau og sekker. Rundt 1900 hadde fabrikken om lag 1000 ansatte – mest kvinner – og var en av byens største arbeidsplasser. Arbeidsforholdene kunne vært bedre, fortelles det – men de ble bedre etter hvert. Ikke minst takket være fagorganisering.

Det røde huset i vest

DE ANSATTE: Flesteparten var kvinner.

DE ANSATTE: Flesteparten var kvinner.

Anders Beer Wilse/Oslo Museum

Det første initiativet til fagorganisering skjedde i 1890. Sju år seinere ble Seildugens Arbeiderforening stiftet. I 1902 meldte foreningen seg inn i Norsk Arbeidsmandsforbund.

I 1916 ble det reist en administrasjonsbygning i Fossveien 24 på Øvre Grünerløkka som fortsatt lå i Kristiania – en by som ni år seinere skulle skifte navn til Oslo. Og i dette administrasjonsbygget ble det samme år innredet et direksjonsrom i andre etasje.

Da fabrikken ble lagt ned i 1960, «glemte» de rommet.

Murmesterfirmaet Brødrene Jensen overtok etter hvert eiendommen som siden 2003 har rommet Kunsthøgskolen. Men direksjonsrommet forble urørt av ombyggingen ellers.

Christiania Seildugsfabrik.

Christiania Seildugsfabrik.

Ottar Gladtvedt/Oslo Museum

Når kongen kommer til Trondheim, tar vaktmesteren imot ham

Representerer arbeidsgiverne

Dermed ble prosjektet «Vi på seilduken» etablert i april i fjor med Sjur Harby som prosjektleder. Og med det formålet å ta vare på rommet. For alle møblene fins fortsatt, det samme gjør den unike gyllenlærstapeten. Tapeten kom opprinnelig fra et annet hus i byen, forteller Harby.

Og med til dette fantastiske interiøret hører også et originalt linoleumsgulv, et piano fra 1870-tallet og et tyrkisk teppe på 21 kvadratmeter. I taket hang det en lysekrone i forgylt metall med glødelamper Også den er bevart. Alt sammen signaliserer borgerlighet og en verdensvant bedrift.

– Interiøret er utenlandsk kjøpt, de ønsket trolig å vise at de var internasjonale, sier Harby.

Prosjektlederen forteller videre at de har fjernet skitten fra rommet, blant annet tørrenset taket. Men ikke malt det. De ønsker nemlig ikke å pynte rommet. Og samarbeider med Byantikvaren og Arbeidermuseet.

– Direksjonsrommet representerer arbeidsgiversidas tilstedeværelse. Her ble alle de store reformene i forrige århundre diskutert, sier Harby.

– Hvorfor det så viktig å bevare dette når alt annet er revet?

– Fordi det er her det moderne arbeidslivet ble meislet ut. Dette er et nasjonalt rom!

Direksjonsrommet.

Direksjonsrommet.

Seilduksfabrikken DA

Historiefortelling

I tillegg til møblementet fins det også en rekke portrettmalerier. Og en byste av Ole Mathæus Hauge, en av grunnleggerne. Bysten er i bronsert gips etter antikkens forbilder. Noen bilder av rommet tatt før 1960 har foreløpig ikke dukket opp. Det syns Harby er rart.

– Hvem kan være interesserte i å komme hit for å se direksjonsrommet?

– Vi har ligget litt lavt enn så lenge, men har hatt studenter fra Kunsthøgskolen på besøk. De var henrykte. Folk som bor i området er interesserte og følger oss på bloggen vår. Vi har vært på NRK – dette fenger, dette er et frosset tidsbilde. Responsen har så langt vært overveldende. Jeg tror det skyldes at dette er ekte, det er historiefortelling.

• Prosjektets blogg: www.byggogbevar.no

PROSJEKTLEDEREN OG BYSTEN:  Ole Mathæus Hauge, en av grunnleggerne, i bronsert gips etter antikkens forbilder. Sammen med Sjur Harby.

PROSJEKTLEDEREN OG BYSTEN: Ole Mathæus Hauge, en av grunnleggerne, i bronsert gips etter antikkens forbilder. Sammen med Sjur Harby.

Jan-Erik Østlie

Eierne tar ansvar

Hva er så planene videre? Dette rommet er sårbart, og formidlingen må derfor skje på en skånsom måte. Da kan en egen hjemmeside med rommets historie og bilder være løsningen, forteller Harby. Men først skal møblene på plass, og direksjonsrommet ferdigstilles til sommeren eller høsten. Dato er ikke fastsatt enda.

– Det er flott at eierne, Seilduksfabrikken DA, tar dette ansvaret, det hadde de jo ikke trengt. Det ble også arrangert et seminar om og på Seilduken høsten 2016. Da kom det noen av etterkommerne av de tidligere ansatte ved fabrikken. Vi forsøker å tiltrekke oss unge mennesker som kan la seg inspirere av dette prosjektet. I tillegg er konservatorer og håndverkere knyttet til rehabiliteringen av rommet alle oslobaserte. Det er viktig for oss at dette blir noe å vise til for dem som er involvert i dag. En referanse. Arbeidet skjer i forståelse med og med tilskudd fra Byantikvaren i Oslo og Norsk Kulturminnefond, sier Sjur Harby.

GYLLENLÆRSTAPETEN: Ekslusiv dekke av veggen.

GYLLENLÆRSTAPETEN: Ekslusiv dekke av veggen.

Sjur Harby


Serie: Bli med inn i Folkets Hus

{"401606":{"type":"m","url":"/image-3.401606.ee082c95d0","cap":"DE ANSATTE: Flesteparten var kvinner.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401607":{"type":"m","url":"/image-3.401607.4ea249de7d","cap":"Christiania Seildugsfabrik.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401608":{"type":"m","url":"/image-3.401608.a4ba71fb76","cap":"Direksjonsrommet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401616":{"type":"m","url":"/image-3.401616.16eb60f043","cap":"GYLLENLÆRSTAPETEN: Ekslusiv dekke av veggen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401631":{"type":"m","url":"/image-3.401631.f1058df5b7","cap":"PROSJEKTLEDEREN OG BYSTEN: Ole Mathæus Hauge, en av grunnleggerne, i bronsert gips etter antikkens forbilder. Sammen med Sjur Harby. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"fb":[{"type":"f3","title":"Sjur Harby","closed":false,"place":"Eierne tar ansvar"},{"type":"f3","title":"Fabrikken og byen","closed":false,"place":"Seilduken produserte ikke bare seil, men"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Her ble alle de store reformene i forrige århundre diskutert.","place":"Historiefortelling"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}

Sjur Harby

Utdannet magister i nordisk arkeologi og er grunnlegger av dagens Disen kolonial. Han har arbeidet med kulturarv ved en rekke institusjoner som Riksantikvaren, Hedmark fylkeskommune, tidligere Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) m.m. Han driver rådgivning til eiere av eldre bygningsmasse og kulturhistoriske anlegg, utfører tilstand- og tiltaksplaner samt skriver forretningskonsepter for kommersiell bruk av eldre eiendommer.

www.byggogbevar.no

Fabrikken og byen

I en rasende fart utviklet Christiania seg. I løpet av hundre år vokste byen fra snaut 10 000 innbyggere i 1801 til nesten 230 000 i året 1900. De moderne leiekasernene åt seg utover og dannet nye forsteder. Grünerløkka, Sagene, Vaterland, Tøyen het de i nord og øst. Mot vest ble det tettere mellom husene på Frogner, Homansbyen, Uranienborg og Bislett. Murbyen ble et faktum, men det ble også fattigdommen som fulgte med den kolossale veksten. I 1868 hadde folkelivsgranskeren Eilert Sundt anslått at 17% av byens befolkning var å regne som fattige. Mange av dem arbeidet, eller hadde arbeidet på tekstilbedriftene langs Akerselva. Mange av dem var fabrikkjenter.

www.byggogbevar.no

Her ble alle de store reformene i forrige århundre diskutert.

Sjur Harby

{"401606":{"type":"m","url":"/image-3.401606.ee082c95d0","cap":"DE ANSATTE: Flesteparten var kvinner.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401607":{"type":"m","url":"/image-3.401607.4ea249de7d","cap":"Christiania Seildugsfabrik.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401608":{"type":"m","url":"/image-3.401608.a4ba71fb76","cap":"Direksjonsrommet.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401616":{"type":"m","url":"/image-3.401616.16eb60f043","cap":"GYLLENLÆRSTAPETEN: Ekslusiv dekke av veggen.","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"401631":{"type":"m","url":"/image-3.401631.f1058df5b7","cap":"PROSJEKTLEDEREN OG BYSTEN: Ole Mathæus Hauge, en av grunnleggerne, i bronsert gips etter antikkens forbilder. Sammen med Sjur Harby. ","s":"","sb":"","stype":"","sbg":"","sco":""},"tittel":{"color":"#ffffff","fontsize":"84","bgc":"#ffffff","bgo":"1","bgh":"100%","pos":"1","shadow":true},"fb":[{"type":"f3","title":"Sjur Harby","closed":false,"place":"Eierne tar ansvar"},{"type":"f3","title":"Fabrikken og byen","closed":false,"place":"Seilduken produserte ikke bare seil, men"},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"si":[{"title":"Her ble alle de store reformene i forrige århundre diskutert.","place":"Historiefortelling"},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""},{"title":"","place":""}],"us":[{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""},{"type":"f1","title":"","closed":false,"place":""}],"lpage":{"exist":false,"color":"#000000"},"cpage":{"iscpage":false,"mpage":""}}