Menneskers kjærlighet til ost og øl går så langt tilbake som 2.700 år
Østerrikske gruvearbeidere visste å kose seg i lunsjen, viser en fersk studie.
illustrasjonsfoto
Erlend Angelo
erlend@lomedia.no
Forskere har funnet ut av dette ved å analysere prøver av menneskelig avføring funnet i hjertet av Hallstatt-gruva i de østerrikske alpene. Studien er publisert i tidsskriftet Current Biology.
Frank Maixner, mikrobiolog ved Eurac forskningsinstitutt i Bolzano i Italia er hovedforfatter av studien, og han sier han ble overrasket over å finne ut at arbeiderne i saltgruva for over to tusen år siden var avanserte nok til å «bruke gjæring med vilje».
– Sofistikert
– Dette er veldig sofistikert, mener jeg. Dette er ikke noe jeg hadde forventet fra den tidsperioden, sier Maixner til AFP.
Aktuelt: Nortura-beslutningen er klar: 147 arbeidsplasser forsvinner fra Stavanger og Steinkjer
Funnet til forskerne er det tidligste beviset hittil for modning av ost i Europa.
Og selv om alkoholforbruket til menneskeheten er godt dokumentert i eldre skrifter og arkeologiske bevis, inneholdt saltgruvearbeidernes avføring de første molekylære bevis på øldrikking på det europeiske kontinentet.
Mathistorie
– Det blir stadig tydeligere at ikke bare var forhistorisk kokkekunst sofistikert, men også at komplekse bearbeidede matvarer og gjæringsteknikker har spilt en stor rolle i den tidligste mathistorien, sier Kerstin Kowarik ved det naturhistoriske museet i Wien.
Byen Hallstatt, som står på Unescos verdensarvliste, har vært et sentrum for saltproduksjon i mer enn 3.000 år, ifølge forsker Maixner. Samfunnet rundt byen er ifølge ham «et veldig spesielt sted».
– Det ligger midt i sentrum av Alpene. Samfunnet var bygget rundt saltgruva, som ga arbeid og levebrød, forklarer han.
Godt bevart
Gruvearbeiderne tilbrakte hele dagene der: Jobbet, spiste og gikk på do akkurat der, ved gruva. Takket være den vedvarende temperaturen på rundt åtte grader celsius og den høye saltkonsentrasjonen i gruva, har arbeidernes avføring blitt særlig godt bevart.
Forskerne analyserte fire prøver, der én kan dateres tilbake til bronsealderen, to fra jernalderen og en fra 1700-tallet. Den ene prøven, som er omtrent 2.700 år gammel, viste seg å inneholde to typer sopp som begge er kjent for å være brukt i matlaging – også i dag.