Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

LØRENSKOG: - Nesten alle har et forhold til vin. Min far var veldig interessert i vin, så jeg begynte tidlig å interessere meg for vin. Etter hvert ble jeg en ivrig samler og har noen spesielle flasker her, sier Sterri og inviterer oss ned i sin private vinkjeller.

Vindrikking som solidaritetsprosjekt

Det er fortsatt midt i Korona-utbruddet, så vi holder god avstand og følger den ivrige unge mannen ned trappene. Her finnes det små og store skatter på flasker som Sterri har spart på. Han er ikke en storsamler, og beholdningen han har i sin private kjeller er kun for privat bruk og til spesielle anledninger. Det er mye italienske viner her, men også en del fra Tyskland.

- Jeg må innrømme at det har blitt litt vin i det siste da livet tok en brå vending for oss alle. Det var veldig spesielt å gå fra å være ekstremt travel til å bli arbeidsledig, sier han. Men legger til at han bare drikker vin for nytelsens skyld og ikke på noen måte for mye av det gode.

- Men kanskje skulle vi alle drikke mer vin fra de landene som er hardest rammet av korona i ren solidaritet for å støtte de? Spør han og smiler lurt bak barten.

Selv om Sterri nå offisielt er arbeidsledig, er det i familiens bolig mye aktivitet for tiden. Oppe sitter de to barna på 12 og 14 år med skolearbeid som mammaen følger opp. Også i nabohuset hos broren er det full aktivitet, så det er sjelden stille på tomta som de arvet av foreldrene.

Konkurs

I 2007 satt Sterri sammen med kompisen Roar Kvangraven og klekket ut ideen om en tapasrestaurant i Lørenskog som de åpnet i 2010. I 2014 fikk de med en eier til og drev restauranten fram til høsten 2019.

- Det var vanskelig å tjene penger, så vi bestemte oss for å slå oss selv konkurs. Etter ti år i bransjen måtte vi tenke på en annen måte og tjene penger på å stake ut en ny karriere, sier han.

Fra å være medeier og jobbe døgnet rundt gledet Sterri seg til å bli ansatt hos en vinimportør som han i mange år har hatt et godt og profesjonelt forhold til.

Ble permittert

Endelig skulle han ha normale arbeidsdager og jobbe spesifikk med å formidle vin til bransjen og til vinmonopolet. At denne bransjen skulle bli rammet av et virus noen måneder etter var aldri i hans tanker. Han trodde at han var i et stabilt arbeidsforhold. Plutselig så ble alt skjøvet til side, og han ble 100% permittert fra selskapet.

- Jeg hadde så vidt begynte å skaffe meg et nettverk og hadde sett fram til denne jobben. Så forsvant jobben over natta, sier han. Sterri er litt bekymret over at han ikke kom helt i gang med jobben, men gleder seg til koronaen er over. Han vet samtidig at hadde han selv vært i restaurantbransjen da koronaen rammet, ville det vært kroken på døra og kanskje en enda vanskeligere situasjon.

PERMITTERT: Bård Sterri er lite fornøyd med at han har blitt sosialt isolert.

Jan-Erik Østlie

Sterri er ved godt mot selv om situasjonen er ganske dramatisk for den lille familien i eneboligen på Fjellhamar i Lørenskog. Huset er bygd på familietomta og i nabohuset holder broren til.

- Jeg forstår at mange er fortvilet og langt nede. Selv prøver jeg å holde motet oppe ved å trene styrke sammen med min bror på terrassen for tiden. Dessuten går jeg mye på tur nå, sier han. Vanligvis pleier de å trene sammen på helsestudio, men nå blir det ingen muligheter til det. De nøyer seg med å trene på terrassen. Broren jobber i bilbransjen og jobber fortsatt selv om situasjonen også der er prekær.

Spesiell situasjon

Sterri er vant til å jobbe beinhardt, så situasjonen han nå står i, er veldig annerledes.

- Å melde seg arbeidsledig hos NAV etter så mange år i yrket virket veldig usannsynlig da året startet, men han er vant til å snu på krona så den økonomiske situasjonen bekymrer han ikke. Han får utbetalt rundt 62 prosent av lønna og er tilgjengelig for arbeidsgiver hvis det skulle skje noe. Sterri jobber nå i en liten bedrift med bare to kolleger til. Begge de ansatte er permitterte, mens sjefen er delvis permittert.

- Jeg hadde lagt inn bestillinger til flere før korona kom, og gledelig nok er det folk som ikke har avbestilt. Det betyr at det finnes håp, og folk tror det vil gå bra med restaurantbransjen igjen. Jeg er optimist og tror på bedre tider, sier Sterri og smiler.

Savner å være sosial

Enn så lenge får han levere meldekort til NAV og hjelpe barna med skolearbeid. De er fortsatt for små til å innlemmes i vinens verden som Sterri har stor faglig kompetanse på. Han føler seg privilegert over å ha hus og familie og tenker mer på folk som sitter med dyre lån og stor gjeld.

Selv har han ikke store økonomiske bekymringer. Sterri innrømmer at hans frustrasjon er mer savnet etter å være sosial. Etter tre uker hjemme uten å se andre mennesker enn familien og journalistene som banker på døra, begynner han å bli ganske utålmodig.

- Jeg savner kollegene mine og hadde virkelig gledet meg til å reise rundt til kundene og bygge et nettverk. For meg er det å jobbe med vin veldig spennende da dette handler om mye mer enn en drikke. Vinene forteller sin egen historie og bygger på lange tradisjoner og næringsmiddelkultur fra stedene de kommer fra, forteller han.

- Tror du folk drikker mer alkohol nå enn før koronaen?

- Vi ser jo at vinmonopolet er godt besøkt, og de bestiller mer vin fra importørene, så det kan jo hende at det går litt mer ja. Dessuten er det snart påske så folk handler litt ekstra når det er ferie, sier han. Sterri tror mange i likhet med han selv lengter etter å være mer sosial og ser fram til restriksjonene og koronaens tid er over.