Lønnsoppgjøret 2023
Bedriftene har veltet økte kostnader over på forbrukerne, mener YS-lederen
Hovedorganisasjonen YS avviser moderasjon i årets lønnsoppgjør. De mener eierne har styrket sin posisjon i flere år.
YS er ikke klar for et moderat oppgjør i år: – Bedriftene har i stor grad klart å velte økte kostnader over på forbrukerne, og opprettholde fortjenesten, mener Hans-Erik Skjæggerud i YS.
Leif Martin Kirknes
Flere LO-topper har luftet tanken om staten bør komme på banen for å få lønnsoppgjøret i havn. Tanken er at politiske grep for å få ned strømpriser eller dempe prisveksten, kan gjøre at lønnstilleggene ikke trenger å være så høye.
Det bekymrer leder Hans-Erik Skjæggerud i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
– Jeg frykter ut fra diskusjonen i mediene at man legger opp til et moderat lønnsoppgjør. Det er vanskelig å se for seg at medlemmene aksepterer et tredje år med reallønnsnedgang. Spesielt hvis det faktisk er rom for å ta ut mer, sier han til Klassekampen.
Han sier at lønnsandelen i bedriftene - et mål på hvor stor del av verdiskapingen som går til de ansatte - har gått betydelig ned.
Skjæggerud viser til at gjennomsnittlig lønnsandel i perioden 2014–2021 var 84 prosent.
– I 2022 var den 78 prosent. Det forteller meg at eierne har sørget for å ta ut sin del av verdiskapingen, mens arbeidstakerne ikke har fått det, sier han.
– Bedriftene har i stor grad klart å velte økte kostnader over på forbrukerne, og opprettholde fortjenesten, mener Skjæggerud.
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) har 230.000 medlemmer.
