NTB

– Om vi skulle matche dagens ekstreme arbeidsmarked, ville vi endt med at en cola koster 215 kroner og en hovedrett 750. Det går bare ikke, sier Hege Martine Kjellesvig, restaurantsjef på Arts Restaurant på Filipstad Brygge i Oslo, til Dagens Næringsliv.

Mange serveringsbedrifter betaler nå gjerne 30 prosent over tariff, ifølge Kjellesvig.

For en nyutdannet kokk med fagbrev betyr det en timelønn på dagtid som ligger over femtilappen over tariffen på 180 kroner.

– Denne budkrigen, der naboen betaler mer, skaper en ond spiral. Og hva med restaurantene som ikke har økonomi etter over to år med pandemi? Det er aldri grønnere på den andre siden av gjerdet. Hva er viktigst? 50 kroner mer i timen eller trivsel og utvikling? spør Kjellesvig.

Christian Justnes, leder for Fellesforbundet i Agder, unner ansatte i serveringsbransjen hver krone de får.

– Men driften skal selvsagt samtidig gå rundt. Det kan jo tenkes at lønnspress på sikt kan gi en viss priseffekt, men samtidig vil høyere lønninger gi mer attraktive arbeidsplasser. Det gir igjen mer stabil arbeidskraft og bedre produktivitet og kvalitet. Det ideelle ville vært om man fikk lønningene opp på et nivå som gjorde at tips ble overflødig, sier han.

Debatt: «Når er det arbeiderklassens tur til å kjenne på at økonomien går godt?»