NTB

– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse tirsdag morgen.

Han bekrefter at regjeringen vil ha en skattesats på 35 prosent, noe som er litt lavere enn først antydet.

Inntekter vil basere seg på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. Fra neste år vil regjeringen opprette et uavhengig prisråd.

Mer til kommunene

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter at halvparten av inntektene skal gå til kommunesektoren.

– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier Vedum.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterer regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruk (lakseskatten).

Gorm Kallestad / NTB

Regjeringen har også hevet bunnfradraget siden høringsforslaget.

Kritikk

Lakseskatten har tidligere fått sterk kritikk fra fiskerinæringen, blant annet fordi den legger opp til et bunnfradrag som skal skjerme de mindre oppdrettsselskapene. Opprinnelig antydet regjeringen at skatten ville ligge på 40 prosent.

I høringsnotatet var bunnfradraget skissert på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.

Mandagens forslag legger til rette for et bunnfradrag på 70 millioner kroner, noe regjeringen mener vil sikre at kun selskaper med store overskudd må betale grunnrenteskatt.

Forslaget skal gjennom en stortingsbehandling. Men ettersom regjeringens støtteparti SV er for en slik skatt, blir forslaget trolig vedtatt. Høyre vedtok på sitt landsmøte i helgen å si nei til regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk.