NTB

Streikene involverte til sammen nær 24.000 arbeidstakere – langt flere enn vanlig i forbindelse med et mellomoppgjør, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Gjennomsnittlig antall tapte arbeidsdager per arbeidstaker er imidlertid lavere enn vanlig.

Høyeste antall på 30 år

– Det har ikke tidligere blitt registrert så mange tapte arbeidsdager i et år med mellomoppgjør i de nærmere 30 årene som SSB har tall for, sier seksjonssjef Tonje Køber for arbeidsmarked og lønn.

Fra 2001 til 2019 har det vært mellomoppgjør i ti av årene. I gjennomsnitt for disse ti årene var det 8.400 tapte arbeidsdager fra 600 arbeidstakere i fem konflikter.

2021 var altså et år der alle tre indikatorer for omfanget av arbeidskonflikter var høyere enn normalt, skriver SSB.

Flest streikende i undervisningssektoren

Tre av fjorårets konflikter var i undervisningsnæringa. Disse konfliktene omfatter 90 prosent av de involverte arbeidstakerne. Samlet sto disse konfliktene for 85.000 tapte arbeidsdager, som er 73 prosent av totalen.

SSB påpeker at ikke alle arbeidstakere i disse konfliktene jobber i undervisningsnæringen. SSB har kun tilgang på overordnede tall, og dersom en konflikt dekker flere næringsområder, plasseres konflikten i næringen der fleste arbeidstakere er i konflikt.

Koronapandemien gjorde at lønnsforhandlingene i 2020 ble utsatt. Det førte til at tre av streikene i statistikken for 2021 tilhører lønnsoppgjøret for 2020. Om lag 200 arbeidstakere og nær 2.300 arbeidsdager tilhører disse konfliktene.