MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Dag Westhrin jobber med arbeidstidsspørsmål i LO Stat. Han mener fagbevegelsen må stå samlet mot angrepene på arbeidsmiljøloven, normalarbeidsdagen og arbeidstidsbestemmelsene.

– Vi vet nok om effektene av lange vakter og uregelmessig arbeidstid. Det finnes nok av forskning og resultatene er ganske entydige, sier Westhrin.

Westhrin advarer på det sterkeste mot å individualisere problemstillingene knyttet til arbeidstid, og flytte beslutningene nedover i systemet. Han mener det vil føre til press mot den enkelte arbeidstaker og mot lokale tillitsvalgte.

Westhrin mener det er naivt å tro at den typen press ikke finnes.

– Press på arbeidsplassen vil føre til utidig press på den enkelte. Hvis du løfter saken ett nivå, kan du se saken i en annen sammenheng og du letter presset på den enkelte, sier Westhrin.

Han avviser at ønsket om å fleksibilisere arbeidslivet kommer fra arbeidstakerne.

– Høyre later til å tro at arbeidstakere ønsker å være fleksible 24 timer i døgnet. Der tror jeg at man tar kraftig feil. Den aktuelle diskusjonen om å individualisere avgjørelser om arbeidstid går helt på tvers av det som har vært fagbevegelsens krav i forhold til organisering av arbeidstida. Hvis vi ser tilbake på debattene i forkant av de siste LO-kongressen, har større frihet og mer fleksibilitet ikke vært et tema. Tvert imot, har diskusjonen handlet om at fagforeningene må få større innflytelse i forhold til arbeidstida – ikke mindre, sier Westhrin.

*Les også: I dag avslører Robert Eriksson framtidas arbeidsliv

Rettigheter for den jevne arbeidstaker

Westhrin er opptatt av å holde fokus på hva arbeidstidsbestemmelsene betyr for den jevne arbeidstaker. Det store flertallet som ikke har styring over egen arbeidsdag.

– Det er for disse gruppene det er viktig at vi har regler og rammer for hvordan arbeidsdagen skal organiseres. Når du går i turnus på en institusjon, har du ikke veldig mye styring over innholdet i arbeidsdagen. Det er en faktor som har betydning for hvordan arbeidsbelastningen oppleves. Vi vet at de som har ledende eller uavhengige stillinger, har mer frihet til å styre dagen sin sjøl og større innflytelse på innholdet i arbeidsdagen. Det er en plussfaktor som det store flertallet ikke har, påpeker Westhrin, som mener det er viktig å spørre hvem som er tjent med valgfriheten som høyresida snakker om.

Overtidsbetalingen kan forsvinne

Sekretæren i LO Stat advarer mot å utvide normalarbeidsdagen, slik Norsk Industri ha tatt til orde for. Han påpeker at det vil medføre at mange flere vil komme til å jobbe på det som anses som ubekvem arbeidstid. Og hvis normalarbeidsdagen skal vare til kl. 21, tror Westhrin at arbeidsfolk etter hvert miste overtidsbetaling for å jobbe kveld fram til kl. 21.

– Da vil det være vanlig timelønn som gjelder, det er jeg ganske overbevist om. Det vil i hvert fall bli et veldig press om å redusere tilleggene. En av grunnene til at fagforeninger krever ekstra kompensasjon for å jobbe utenfor normalarbeidsdagen, er at det legger press på arbeidsgiverne til å redusere dette behovet.

Motbør fra egne rekker

LO Stat har fått kraftig motbør fra sine egne i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) etter at fengselstjenestemennene ikke lenger fikk lov til å jobbe doble vakter med henvisning til arbeidstidsbestemmelsene.

Westhrin mener at man har forsøkt å balansere ulike hensyn..

– Problemet med byttevaktene, er at det ikke blir tilstrekkelig hvile i etterkant. Det vi peker på når vi sier ja til langvakter, er at det skal være strekkelig kompenserende hvile, og for det andre at det i den lange arbeidsperioden også skal være tid til hvile. Hvis vi ikke får se arbeidstida, og heller ikke hviletida, så kan vi ikke gi dispensasjon. Det koker egentlig ned til at der ber om å få styre dette sjøl, sier Westhrin.

– Hva skiller de søknadene som avslås, fra de som blir innvilget?

– Når vi sier nei til å innvilge unntak fra arbeidstidsbestemmelsene, er det som regel fordi det ikke er satt av tilstrekkelig tid til hvile. En annen årsak kan være at arbeidstida går utover rammen av et vanlig årsverk. Da setter vi ned foten.

De sakene som innvilges, handler i store trekk om å jobbe lange vakter i helgene, ifølge Westhrin.

Man aksepterer vakter på opptil 12 timer og et kvarter i helgene, mens søknader om generelt lange vakter avvises. I institusjoner, for eksempel innen barnevernet, har man en ordning med medlever-turnus, der det er egne forskrifter. Det muliggjør at en ansatt kan være på jobb sammen med en klient i et døgn sammenhengende.

Westhrin mener det er utenkelig at regjeringen skal endre arbeidstidsbestemmelsene uten å rådføre seg med fagbevegelsen.

– I så fall har de bestemt seg for ikke å følge det vi i Norge kjenner som vanlige demokratiske prosesser. Hvis vi skal ha et velfungerende trepartssamarbeid, slik det står i Solberg-regjeringens erklæring, så vil det være naturlig å høre de som er parter i arbeidslivet. Og velger man å hoppe bukk over det, så er det grunn til å spørre om det man sier om trepartssamarbeid er rent munnsvær, sier Westhrin.