Anders Hauge-Eltvik, Katharina Dale Håkonsen

anders@lomedia, katharina@lomedia.no

Statens personaldirektør Gisle Norheim hevder at det ikke fins friske midler i årets oppgjør. Likevel håper forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio stat at staten åpner pengeboka.

– Vi forventer at det kommer friske penger på bordet, sier Lind.

UNIO: – Frontfaget er ikke et tak for ethvert oppgjør

Forhandlingslederen tar et oppgjør med forståelsen av frontfaget – lønnsoppgjøret i industrien – som et tak for hva ansatte i staten kan få i lønnsoppgjør. Årets ramme i frontfaget er 1,7 prosent.

– Det er feil å tolke resultatet fra frontfaget som et tak for ethvert lønnsoppgjør. Frontfaget er en norm over tid. Det betyr at det fins fleksibilitet i våre forhandlinger som en bør bruke når det er nødvendig, sier forhandlingslederen.

Lind krever prosentvise tillegg.

– Prosentvise tillegg er viktig for sikre alle en reallønnsvekst.

Unios forhandlingsleder mener det at er unaturlig å åpne for lokale forhandlinger i år.

– Det ligger så lite penger på bordet. Vi må også huske at vi skal komme i mål. Det er et drøyt halvår til neste oppgjør starter. Det er urealistisk å sette i gang maskineriet for å fordele en lokal lønnspott. Lønnsoppgjøret for 2019 er heller ikke ferdig. En del saker ligger til behandling i statens lønnsutvalg, sier hun.

Unio leter etter penger

Lind mener at det fins penger å hente i glidningen fra 2019. Glidningen er de akkumulerte lønnsutgiftene gjennom året som ikke er utbetalt gjennom fastlønn, for eksempel variable faste tillegg knyttet til ekstra arbeid. Glidningen fra 2019 er svært høy og mye skyldes utbetalinger i forbindelse med den store NATO-ledet militærøvelsen, Trident Juncture.

– Er det riktig at en forsvarsøvelse skal føre til redusert lønn for andre statsansatte? spør Lind.

– Eventuelle friske penger kan også komme av at vi ser endringer i glidningsanslaget, sier forhandlingslederen.

Akademikerne vil ha lokale forhandlinger - og penger fra de uorganiserte

Forhandlingsleder Anders Kvam i Akademikerne krever blant annet i år at staten må være konkurransedyktig, og at tilleggene gis gjennom lokale forhandlinger.

– Det økonomiske bildet i år tilsier at det blir krevende forhandlinger, sier han.

Kvam sier at de støtter opp om frontfagsmodellen og frontfaget, som en norm over tid.

– Betyr det at enkelte år kan staten gå over?

– Det er en del av modellen. Men vi går til forhandlingene med et mål om et godt oppgjør og et ansvarlig oppgjør. Det er ikke veldig stort handlingsrom, så vi må jobbe for å få brukt det på best mulig måte, sier han.

Kvam vil holde på at lønnstilleggene fordeles lokalt, og mener det finnes enkle måter å gjøre dette på dersom virksomhetene har behov for dét.

Et annet viktig krav for Akademikerne er at de skal få deler av de uroganisertes lønnsmidler. I dag får de ikke noe av disse midlene, ettersom de følger avtalen til LO Stat, YS og Unio.

– Vi ser at litt for mange steder brukes den delen av lønnsmassen på organiserte fra noen organisasjoner og ikke alle. Vi er nok ganske tydelig på at det skal lønne seg å være organisert.

YS Stat krever reallønnsvekst til alle

Pål N. Arnesen, leder for YS Stat, mener statsansatte har bidratt på en unik måte under pandemien og krever også at årets lønnsoppgjør fordeles sentralt.

– Vårt viktigste krav i oppgjøret er reallønnsvekst til alle. Da blir ingen glemt og ingen gjemt. Alle må få sin andel av den økonomiske begrensa kaka som det tross alt er i år.