KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina.dale.hakonsen@lomedia.no

– Kunnskap er makt. Har du mye kunnskap og er god til å formilde, får du innflytelse. Tidligere LO-leder Roar Flåthen ånder for LOs skolering av tillitsvalgte.

– Kunnskap har vært med på å bygge velferdssamfunnet. Skolering har vært en vesentlig faktor i LOs historie, poengterer Flåthen.

– Hvilke redskaper er de viktigste for en tillitsvalgt?

– Som tillitsvalgt må du kunne avtale- og lovverket. Tjenestemannsloven, hovedavtalen og arbeidsmiljøloven er arbeidslivets grunnlov. I tillegg må du ha personlige egenskaper og kunnskap om din organisasjon og din bedrift. Tariffavtaler og lønnssystem er også viktig, mener Flåthen.

Samtidig mener han det er viktig for en tillitsvalgt i en forhandlingssituasjon å kjenne til psykologien i forhandlingene.

– Derfor må tillitsvalgte være villige til å skolere seg. De fleste som blir valgt for første gang, har ikke denne kunnskapen. Kurs er avgjørende for LO, for at tillitsvalgte skal gjøre den jobben de er valgt til, sier Flåthen.

Og tro for all del ikke at arbeidsgiverne er uenig. Lars Haukaas, tidligere Spekter-direktør, har sitter ved forhandlingsbordet utallige ganger. Han mener uskolerte tillitsvalgte kan gjøre det vanskelig å finne løsninger.

– Arbeidsgiver er avhengig av å forhandle med skolerte tillitsvalgte. Når vi skal fatte krevende beslutninger sammen, er det viktig at vi kan faget vårt. Hvis du føler at den du møter ikke har bæret av peiling på det du snakket om, blir ikke forhandlingsklima godt, framhever Haukaas.

Han mener det er viktig å bruke tid på å bli kjent. Da er sjansen større for å unngå konfrontasjoner og om de oppstå, tåler man dem bedre.

– I utgangspunktet er det bare i lønnsforhandlingene vi har motsettende interesser. I alle andre relasjoner er samarbeidsforholdet knyttet opp til at arbeidsgiver og tillitsvalgt skal treffe beslutninger som er gode for bedriften. For å gjøre det må de kunne spilleregler, kjenne virksomheten godt og være konstruktive i beslutningsprosesser. Medvirkningsfilosofien handler om å gjøre ledelsesbeslutningene bedre og å utløse de ansatte kompetanse i beslutningsprosesser, sier Haukaas.

Han er ikke et sekund i tvil om at den norske modellen, samarbeidsmodellen, mellom ledelse og ansatte, gjør at Norge er gode på omstilling.

– Jeg skryter av modellen hver dag. Det foregår en voldsom ledelsesskolering på universiteter og høgskoler i Norge, men jeg er forundret over i hvor liten grad det undervises i betydningen av fagforeningen. Ledelsesforskningen er også fri for stoff om fagbevegelsen. Det er synd, og derfor bruker Spekter mye tid på å spre kunnskap og innsikt om fagforeningen, forteller Haukaas.

Bruker millioner på skolering

Her er Spekter og LO Stat på linje.

– Mange av sakene som kommer på bordet til tillitsvalgte viser at medbestemmelse og involvering er uteglemt. Bevisst eller ubevisst? Jeg er av den oppfatning at få lærersteder i Norge lærer fra seg at vi har en samarbeidsmodell mellom arbeidsgivere, arbeidstagere og staten, i Norge, sier Anniken Refseth.

Hun er kurs- og konferanseansvarlig i LO Stat. Og nettopp for å sikre samarbeidsmodellen, og gode tillitsvalgte, bruker LO Stat titalls millioner hvert år på skolering av tillitsvalgte.

Nå har LO Stat gått gjennom alle kursene i porteføljen, for å sikre at tillitsvalgte får den skoleringen som er nødvendig.

– Vi skal tilby det medlemmene er interessert i. For tiden er folk flest, medlemmer og tillitsvalgte opptatt av pensjon, omstilling, tariff, konflikthåndtering og medbestemmelse. Da må vi ha kurs tilpasset dette, sier Refseth.

På kursene lærer du det grunnleggende som trengs for å bli tillitsvalgt.

– Du trenger kunnskap om å sitte i et styre, lede årsmøter, føre en sak på vegne av alle ansatte, organisasjonsbygging og hvordan drøfte og forhandle. Du må lære hva du skal gjøre for å være en part og hvordan du skal representere de som har valgt deg, forteller Refseth.

Som tillitsvalgt må man kunne påvirke. Det er en viktig del av skoleringen.

– Hvis du vil påvirke, krever det skolering. Skoleringen handler om å lære reell påvirkning. Det er en stor fordel for ledelsen at de ansatte er med på laget. En får best resultat når alle parter kan regelverket og lovene og følger spillereglene, mener Refseth.

Kursene har blant annet rollespill der du får prøvd deg på for eksempel forhandlinger.

– Det er lagt opp til at man skal sitte igjen med en helhetlig oversikt over hva som forventes av en tillitsvalgt, og at man ser hvor mangfoldig en slik oppgave er.

Sju distriktssekretærer i LO Stat har ansvaret for sine regioner, og bruker mye av tiden sin på skolering av tillitsvalgte.

– Jeg vil skryte av distriktssekretærene. De er kunnskapsrike og godt oppdaterte på hva som rører seg av utfordringer i arbeidslivet.

Universitetsstudie

Mangelen på studier om den norske modellen, har blant annet ført til et samarbeid mellom LO Stat og Universitetet i Bergen (UiB). Siden 2001 har LO Stat tilbudt kurs i forvaltningspolitikk. Kurset kalles Organisering, Læring og Endring (OLE)

Dag Runar F. Jacobsen, førsteamanuensis, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, UiB leder skoleringen.

– Det var sterkt da en deltager fra Voss kom bort til meg og sa at det var to mennesker som har betydd noe for han. Det var obersten i militæret og jeg, smiler Jacobsen.

Han har også fått en konkret tilbakemelding fra en tillitsvalgt i et statlig tilsyn. Etter et endt LO-skolering skrev han et notat til ledelsen. Notatet ble tatt i bruk. Han framstod som en kompetent og dyktig ansatt.

– Det er klart det må være gøy. Det hadde han ikke klart uten skolering. For mange er studiet selvutvikling, en dør inn i akademia. De får ny innsikt, lærer å kommunisere og uttrykke seg. De lærer maktspråket som brukes i det offentlige. Hele poenget er å gi tillitsvalgte og medlemmer kunnskap, og dermed makt, sier Jacobsen.

På kurset får medlemmer og tillitsvalgte møte noen av de beste norske forskerne. Statsviter og professor ved UiB, Per Lægreid, er en av dem.

– Kurstilbudet er dynamisk gjensidig. Det gjør det unikt. Det er en møteplass hvor studentene får ny kunnskap og nye perspektiver på sitt arbeid. Vi forskere får diskutert våre analyser med de som kjenner virkeligheten i sektoren. Kanskje vi ser nye problemstillinger bedre sammen?

– Hva er forskjellen mellom våre ordinære studenter og LO Stat studentene? Ordinære studenter blomstrer når de snakker om teori. På LO Stat studiene møter vi studenter med mye kunnskap fra arbeidslivet, gjerne fra offentlig sektor. De blomstrer når de snakker om arbeidshverdagen, forteller Jacobsen.

– Føler meg beæret

Greta Lauritzen, er medlem i Norsk Tjenestemannslag og jobber som seniorkonsulent i Skatteetaten i Tromsø. I 22 år har hun hatt ulike tillitsverv. Nå går hun på OLE-kursene.

– Skoleringen til LO er en utrolig fin opplæring. Jeg lærer om mitt virke som ansatt, medlem og tillitsvalgt. I tillegg lærer du deg selv å kjenne som menneske. Jeg har fått venner for livet og et godt nettverk. Jeg føler meg beæret som for lov til å være med, sier Lauritzen.

Men hun legger ikke skjul på at skoleringen kan være krevende.

– Det er arbeidskrevende. Kvaliteten på kursene i regi av Universitet i Bergen er veldig høy. Likevel gleder jeg meg til hvert kurs, forteller Lauritzen.

Jorge Morales Del Pino er tillitsvalgt i Fagforbundet. Han jobber som portør og sjåfør på Stord sykehus. Han er opptatt av å tilegne seg kunnskap.

– For å gjøre en god jobb som tillitsvalgt må jeg kunne lover og regler om Spekter-bedriftene. Jeg må forstå og ha kjennskap til hva de snakker om. Etterutdanningen fra LO er kjempebra. Det er en fantastisk mulighet. Dette tilbudet fins ikke noe annet sted i verden. Det er unikt, mener Del Pino.

Gro Merete Skjæveland i Fellesorganisasjonen synes det er spennende å lære om organisasjonslivet og samfunnet. Hun er sosionom med videreutdanning i psykiatri og jobber som miljøterapeut på en psykiatrisk sikkerhetsavdeling i Helse Stavanger.

– Det er spennende og interessant å lære om organisasjonslivet og samfunnet, men det er også krevende, erkjenner hun.

Anne-Lise Jall i Norsk Tjenestemannslag er rungende enig. Hun er avdelingskonsulent og leder for NTL i Konkurransetilsynet i Bergen.

– Jeg har tatt alle NTL-kursene. De er gode. Dette kurset som er i regi av LO Stat er det mest krevende og spennende jeg har tatt. Du må være strukturert og sette av tid for å gjennomføre studiet ved siden av jobben.

Mange nivåer

Ved siden av OLE-kursene er skift og turnus hett om dagen. LO Stat arrangerer kurs på løpende bånd om dette temaet. Marius Hojem i Norsk Jernbaneforbund mener kunnskap om regelverket rundt arbeidstid er viktig nå om dagen.

– Det er greit å kunne regelverket. Jeg har jobbet turnus de siste ti årene. Først som konduktør og togkontrollør. Nå er jeg trafikkplanlegger. Jeg hadde stort utbytte av kurset. dessuten er det viktig å høre om hvordan andre arbeidsplasser løser sine utfordringer, forteller Hojem.

Marit Hove i Forbundet for ledelse og teknikk er helt med på den. Hun er operatør og setter opp turnus i Statens vegvesen, veitrafikksentralen region Vest.

– Det var godt å diskutere og lære av de andre kursdeltagerne. I 22 år har jeg jobbet mye skift og turnus. På kurset fikk jeg svar på ting jeg var usikker på. Jeg fikk bedre forklaring er på hvorfor det er slik, og hvordan vi skal gjøre tingene. Å lære avtaleverket å kjenne skikkelig var veldig nyttig. Selv om vi som deltok på kurset jobber med det samme, gjør vi ting litt ulikt.

Og nettopp det å lære av andre kursdeltagere setter distriktssekretær og kursleder i LO Stat, Synnøve Eide, høyt.

– Kunnskap om lover og avtaleverk er utrolig viktig. Vi gir kunnskap der folk har behov for påfyll. Men like viktig er at kursdeltagerne lærer og deler erfaringer og kunnskap på tvers. Det er et godt klima for meningsutveksling på kursene. Flere jobber med ulike ting og har forskjellige typer utfordringer, men de får likevel konstruktiv input, sier Eide.