Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Vi er redd dette vil gå ut over sikkerheten på sjøen, sier Torgeir Torkjelsson, hovedtillitsvalgt for NTL i Kystverket.

Sammen med tillitsvalgte i de andre forbundene har han siden i fjor høst kjempet innbitt mot ledelsens forsøk på å innføre engelsk som eneste arbeidsspråk når sjøtrafikksentralene kommuniserer med passerende fartøyer.

Møtte samferdselsministeren

Siste framstøt ble gjort i midten av februar, da de fikk møte samferdselsminister Knut Arild Hareide, en statssekretær og deler av ledelsen i Samferdselsdepartementet i et nettmøte. Det opplevde de som svært positivt.

– De lyttet, de hadde satt seg inn i saken, og de stilte gode, relevante spørsmål. Det var lettere å diskutere sjøtrafikkforskriften med dem enn med egen ledelse i Ålesund, sier Torkjelsson til NTL-magasinet.

(Saken fortsetter under bildet)

VIL BLI HØRT: Over 90 prosent av de ansatte ved sjøtrafikksentralene og i lostjenesten er fagorganiserte. Tillitsvalgt Torgeir Torkjelsson i NTL Kystverket mener ledelsen bør lytte til dem når de ønsker å beholde muligheten til å kommunisere på norsk.

Marianne Martinsen/Kystverket

Tidligere har de tillitsvalgte forfattet både høringsuttalelser og felles pressemeldinger. Ledelsen i Kystverket har forklart hensikten med endringen, men Torkjelsson mener fortsatt ikke de har fått noen forklaring som duger.

– Endringen er svar på et spørsmål som ingen egentlig har stilt!

Oversikt: Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret 2021

Mener det ikke har vært ulykker

I dagens forskrift for sjøtrafikk er det krav om norsk/skandinavisk eller engelsk språk, og sjøtrafikksentralene kommuniserer med fartøy på det språket disse ønsker.

Torkjelsson mener dette har fungert utmerket fram til i dag og ser ikke noen grunn til at det ikke også skal gjøre det i fortsettelsen.

– Kystverket peker på at en slik endring er gjennomført i andre land, blant annet i Finland. De er redd for å få ulykker som kunne vært unngått. Men de kan ikke peke på noen ulykker fram til nå, som skyldes at man har kommunisert på norsk eller skandinavisk.

NTL Kystverket ser derimot for seg en helt annen fare: At i en kritisk situasjon med stort behov for å forstå hverandre korrekt, blir det misforståelser fordi man ikke er presis nok når man må bruke et annet språk enn sitt eget.

– Selv får vi opplæring i engelsk fagspråk, men ikke alle fartøy har et slikt krav. Hva med nordmenn og dansker som jobber på fiskebåter? Hvis de ikke er stødige i engelsk, vinner vi mye tid på å kommunisere på norsk og eventuelt et annet skandinavisk språk.

Mye lest: Mannskapet hadde ikke fått lønn på seks måneder - likevel fikk båten oppdrag i Norge

Ledelsen peker på sikkerheten

Direktør Arve Dimmen, ansvarlig for sjøtrafikksentralene i Kystverket, holder fast ved at det vil være best å gå over til engelsk som arbeidsspråk.

– Da har alle som lytter til kommunikasjonen over VHF-senderne en mulighet til å oppfatte hva som blir sagt, selv om samtalen i utgangspunktet er med et annet fartøy. En økende andel av de som kommunikasjonen er ment for, er engelskspråklige.

– Men veldig mange er nordmenn og skandinaver, som kanskje ikke er veldig stødige i engelsk?

– Vi tror de fleste skandinaver er relativt gode i engelsk, og for den viktigste målgruppen er det jo krav til engelskkunnskap. Det er uansett lettere for dem å forstå engelsk enn det er for dem fra land utenfor Skandinavia å forstå norsk.

– Dere mener dette handler om sikkerhet. Kan dere vise til noen ulykker der kommunikasjon på norsk har vært årsaken?

– Det er ofte vanskelig å peke på ett enkelt element som årsak når vi opplever ulykker og alvorlige hendelser. Vi har flere eksempler på situasjoner som kunne vært unngått hvis alle impliserte hadde forstått hverandre godt, og dersom all relevant kommunikasjon hadde vært på engelsk, hadde forutsetningene for dette vært bedre.

Mye delt: Sjømannen Geir (59) blir pensjonist: – Bedre at yngre ansatte får mulighet til å beholde jobbene

– Omtrentlig saksbehandling

Når det gjelder påstanden fra ledelsen om at engelsk er innført som arbeidsspråk i Finland, har fagforeningene funnet ut at dette ikke stemmer.

– Vi sjekket dette nærmere, og da viste det seg at engelsk er innført som primærspråk, men at de fortsatt kan bruke finsk eller skandinaviske språk ved behov. Det er ingen sammenliknbare land som har fjernet nasjonalspråket til bruk i jobbsammenheng, sier Torkjellson.

Han kritiserer ledelsen både for omtrentlig saksbehandling og for ikke å høre på de 300 fagfolkene i egen etat, som jobber som loser og i trafikkledelsen.

– Om lag 93 prosent av de ansatte er fagorganiserte. Alle foreningene er enige om at dette er en dårlig beslutning. Hvorfor har de ikke da villet høre på innspill fra oss?

Til NTL-magasinet sier direktør Arne Dimmen at det er delte meninger blant de ansatte. Han peker på at organisasjonene er høringsinstanser på lik linje med Kystverket.

– Organisasjonene står der selvsagt fritt til å velge hva de vil argumentere for. Vi hører definitivt på våre ansatte, sier Dimmen.

Denne skaper debatt: Fiskerikriminalitet skal bekjempes med nye tiltak

Vil ikke ligge i forkant

Regelverket skulle vært innført fra 1. januar, men tidspunktet har blitt forskjøvet.

NTL Kystverket og de andre fagforeningene har altså vært blant høringsinstansene i arbeidet med en ny forskrift.

– Kystverket har ikke svart på noen at innspillene våre. De sier at regelendringen som er foreslått, med engelsk som arbeidsspråk, bare er en formalisering av gjeldende praksis, men det er ikke vi enige i. Kystverket sier at dette uansett kommer til å bli vedtatt i større grad i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). Det reagerer vi på. Man skal altså ikke bare følge regelverket, men ligge i forkant, og endre forskriften basert på fremtidige retningslinjer vi ikke kjenner innholdet i? spør Torgeir Torkjelsson.