Stadig flere på uføretrygd:
Arbeiderpartiet vil kreve at kommunene finner jobber når Nav ikke greier det
Arbeiderpartiet er enig med samfunnsøkonom Knut Røed og mener offentlig sektor må skape flere arbeidsplasser for folk med nedsatt arbeidsevne.
Hadia Tajik og Arbeiderpartiet har vedtatt en aktivitetsreform for unge i sitt program. Målet er at unge som står i fare for å havne utenfor arbeidslivet skal få et jobbtilbud.
Siri Øverland Eriksen, Dagsavisen
– Jeg tror han er inne på et riktig spor, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.
Antallet uføretrygdede økte kraftig i fjor. Det er nå rundt 340.000 personer som mottar uføretrygd. Samfunnsøkonom Knut Røed mener utviklingen er veldig uheldig både for dem som faller ut av arbeidslivet og for samfunnet.
– Det fundamentale problemet er at de som har nedsatt arbeidsevne ikke får jobb. Offentlig sektor må ta et større ansvar og skape flere arbeidsplasser, uttalte Røed til Dagsavisen.
Tajik mener politikerne må ta oppfordringen fra Røed på alvor.
Les også: Stadig flere på trygd: – Staten vil tjene på å subsidiere flere jobber, mener økonom
Mange flere uføre i 20-årene
– Vi ser med bekymring på utviklingen. Bare siden 2014 er antallet uføretrygdede som er i 20-årene doblet – veksten har vært enorm. Vi vil ha en aktivitetsreform for unge uføre. De som er født i 1990 eller senere skal få tilbud om jobb som er tilpasset deres situasjon.
Ifølge Tajik handler det om unge som har en gradert trygdeytelse.
– Vi starter med denne gruppen, men planen er at reformen skal gjelde for alle som står i fare for å havne på en gradert uføretrygd-ytelse, sier Tajik og legger til:
– Det betyr at Nav må gi et jobbtilbud i samarbeid med lokalt arbeidsliv. Hvis de ikke lykkes, må kommunen stille opp med relevant arbeid.
Positive ordførere
Nestlederen forteller at hun har snakket med flere ordførere om temaet.
– De forteller at de har mange oppgaver som står uløst lokalt, men at de trenger en viss økonomisk kompensasjon for å ansette folk i de rollene. Vi mener kommunene må få i oppgave å kartlegge hva slags arbeidsoppgaver det er behov for og tilby jobber til den gruppen det her er snakk om.
Tajik sier de er opptatt av et det ikke skal opprettes «kunstige» stillinger.
– Ordførerne jeg snakker med forteller at de har arbeidsoppgaver innenfor alle områder. Det kan være kontorarbeid, parkarbeid eller innenfor helse- og omsorgssektoren. Jobber som krever fagutdanning må fortsatt gå til dem som har relevant utdannelse. Det må ligge i bunn.
Les også: Markant økning i antall uføretrygdede. Kutt i arbeidsavklaringspenger er årsaken, ifølge Nav
150 millioner til Nav
Tajik er ikke redd for at oppgaven skal bli for stor kommunene.
– Noen kommuner er veldig klare, mens andre nok må venne seg til tanken og at de må jobbe annerledes. Det er derfor vi ønsker å rulle ut denne reformen forsiktig, men målet er at den skal gjelde for alle.
Ifølge Nav har den enkelte saksbehandler som jobber med arbeidsavklaringspenger i snitt rundt 90 personer de skal følge opp. På spørsmål om hvordan Nav skal greie oppgaven med å tilby jobb til alle, svarer Tajik:
– Nav trenger både bedre økonomiske forutsetninger og mer kompetanse for at de skal greie å matche folk og behov. Vi har satt av 150 millioner kroner i vårt alternative budsjett til egne satsinger for å få flere unge fra trygd til arbeid.
Høyres tiltak
Heidi Nordby Lunde, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for Høyre på Stortinget, er også positiv til utspillet fra Røed.
– Ja, absolutt. Regjeringen har jo et mål om at fem prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, skriver Høyre-politikeren i en e-post.
– Hvilke tiltak mener dere er mest treffsikre for å få flere med nedsatt arbeidsevne i jobb?
– Det er mange tiltak vi har gode erfaringer med, som kompetansepåfyll eller arbeidstrening i bedrift. Av mer varige tiltak, har vi gode erfaringer med å gi lønnstilskudd til arbeidsplasser. Den satsingen har vi skalert opp etter hvert som vi har sett resultatene.
Hun er ikke imponert over innholdet i Aps aktivitetsreform.
– Vi har sett på jobbgarantien deres og mener det er en garanti uten innhold. Den omfatter svært få og tar langt på vei utgangspunkt i situasjonen som var før vi endret AAP-regelverket. De det gjelder skal nå få langt raskere og tettere oppfølging, skriver Nordby Lunde.
Hun skjønner ikke helt hvordan kommunene skal greie å skaffe jobber hvis Nav ikke greier det.
– Aps reform går ut på at dersom Nav ikke har skaffet jobb etter tre år på AAP, så skal kommunene ansette personen Nav ikke har klart å kvalifisere til noe annet. Hva i all verden mener Ap de skal drive med i kommunene? spør Nordby Lunde.
– Mye fornuft
Roger Haga Heimli, 2. nestleder i LO, er også positiv til forslagene fra Røed.
– Det er mye fornuft i det Røed sier. Veien tilbake til arbeidslivet kunne blitt mye kortere dersom flere kunne kombinert arbeid med helserelaterte ytelser. Samtidig er det behov for et bedre tilbud av kompetansehevende tiltak.
Han mener økningen i antall uføretrygdede må ses i sammenheng med innstrammingene i regelverket for arbeidsavklaringspenger, som LO var sterkt imot.
– Det hjelper ingenting å korte ned på perioden man kan motta AAP hvis det betyr at flere går over på sosialhjelp og uføretrygd. Regjeringen starter i helt feil ende: Problemet har lenge vært at det satses altfor lite i arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikken.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
