Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Arbeidstilsynet fikk 38 millioner kroner ekstra i statsbudsjettet, som skal gå til å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

– For å slå ned på ulovlige arbeidsforhold trenger vi sterke og synlige tilsynsmyndigheter som har de nødvendige virkemidlene for å kontrollere at de driver lovlydig, var budskapet fra arbeids- og sosialminister Henrik Asheim i en pressemelding.

Men NTL og Fellesforbundet sier disse øremerkede midlene ikke bedrer det generelle, forebyggende arbeidet, som de mener allerede er på et kritisk lavt nivå.

Færre folk og færre tilsyn

Arbeidstilsynet har fått kuttet sine driftsbudsjetter årlig siden avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen ble innført. Det har ført til færre ansatte.

Fra inngangen til 2019 var det 586 årsverk i tilsynet, mot 571 ved inngangen til 2020.

Antall tilsyn går også ned. I 2015, det første året med ostehøvelkutt, ble det gjennomført 17.939 tilsyn. I 2019 var tallet nede i 12.362.

Leder Bengt Eriksson i NTL Arbeidstilsynet mener vi er vitne til en målrettet nedbygging av Arbeidstilsynets kjerneoppgave, nemlig å passe på at arbeidsgivere etterlever arbeidsmiljøloven.

– I realiteten vil dette budsjettet føre til at det forebyggende arbeidet Arbeidstilsynet utfører svekkes ytterligere, noe som har vært tilfelle under hele denne regjeringsperioden, sier han.

Eriksson tror det vil gi et dårligere arbeidsliv:

– Når sjansen for et besøk av tilsynet nærmer seg det teoretiske, vil viljen og handlingsrommet til å omgå, utfordre og bryte arbeidsmiljøbestemmelsene øke betraktelig.

Fellesforbundet er bekymra

I statsbudsjettet for Arbeidstilsynet spesifiseres det ikke hvor stort ABE-kuttet blir for 2021.

Bevilgningen på 725,8 millioner kroner inkluderer prisstigning, ostehøvelkutt og satsingen på 38 millioner kroner. Det betyr at budsjettet bare øker med 35,9 millioner kroner mer enn saldert budsjett for 2020 – til tross for denne satsingen.

Fellesforbundet synes det er bra med økning på det omtalte området, men:

– I realiteten vil også dette budsjettet svekke Arbeidstilsynets forebyggende arbeid. Flere år med ostehøvelkutt, uten reell økning av driftsmidler, har skapt et stort gap som må fylles for å sikre arbeidstakere i Norge, skriver forbundet i en uttalelse.

Forbundet mener driftsnivået i tilsynet burde gått kraftig opp:

– Med nye viktige arbeidsoppgaver, som håndheving av innleiebestemmelsene, trenger Arbeidstilsynet en kraftig økning av driftsmidler for å kunne ivareta sin rolle og sine arbeidsoppgaver, heter det.

De er også bekymra for at dette betyr mer useriøsitet og kriminalitet.

– Når sannsynligheten for å oppleve et tilsyn er så liten som den er nå, er risikoen kriminelle og useriøse aktørene løper for å bli tatt også liten. Og gevinsten ved å omgå lov- og regelverk vil tilsvarende øke, skriver Fellesforbundet.

Tror ikke det hjelper

Bengt Eriksson i NTL Arbeidstilsynet er også skeptisk til at satsingen pengene går til vil fungere.

– Regjeringens økning på a-krim er tafatt. Og det spørs hvor mye man får ut av denne satsingen når de som inngår i arbeidet fremdeles ikke har anledning til å dele informasjon med hverandre. Regjeringen har hatt hele regjeringsperioden på seg til å regulere informasjonsdelingen, men har ennå ikke fått ut fingeren, sier han.

Dette sier Fellesforbundet seg enige i:

– At regjeringen tilsynelatende satser tungt på arbeidet mot a-krim er Fellesforbundet glade for, men utviklingen de siste årene viser at det er for lite og går for sakte. Fellesforbundet er skuffet over at regjeringen igjen gambler med arbeidstakeres trygghet, sikkerhet og helse.

Eriksson tror ikke tilsynets utfordringer blir løst av sittende regjering.

– Det blir opp til den neste regjeringen å gjenoppbygge et arbeidstilsyn med nok kontrollkapasitet, tilstrekkelige fullmakter og en tilstedeværelse i arbeidslivet som fører til etterlevelse av regelverket, sier han.