Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Forskeren, kvinnesakskvinnen og fredsforkjemperen Berit Ås er tildelt Folkets fredspris for sitt langvarige arbeid for fred.

Dette er en norsk pris som ofte har blitt gitt som en motreaksjon til utdelingen av Nobels fredspris. Pengene er innsamlet av forskjellige organisasjoner og blant folket, derav navnet.

Folkets fredspris deles ut av fredsbevegelsen på Orust i Sverige og går i år til tre kvinner. De blir beskrevet slik:

• Gudrun Schyman, antimilitarist, feminist og openionsbildare.
• Maj Wechselmann, antimilitarist og dokumentarfilmäre om bla Viggen 37, U-båtarna, Jas, KJärnkraft-kärmvapen.
• Berit Ås, antimilitarist, avslöjare av de fem härskarteknikkerna och opinionsbildare.

Mye oppmerksomhet

Mange vil ha en bit av fredsaktivisten og kvinnesaksforkjemperen Berit Ås, og hun har den siste tiden hatt mange mediehenvendelser. Prisen skulle deles ut 5. desember i år, men på grunn av koronapandemien er utdelingen utsatt til 6. mars 2021.

– Det er klart det er stas. Men aller mest stas er det at prisen har fått så mye oppmerksomhet i mediene. Jeg har fått over 7000 hilsener fra nordmenn på Facebook, og venner fra hele verden har gratulert meg, sier hun da vi møter henne på hjemmebane.

Tidligere på dagen har NRK sendt et program om Berit Ås liv og virke, så det er en engasjert og opplagt 92-åring som tar imot oss. Hun sitter på PCn og skriver forordet til en svensk bok som snart kommer ut.

Saken fortsetter under bildet.

LO-MEDLEM: Berit Ås meldte seg inn i Norsk Tjenestemannslag (NTL) mens hun var yrkesaktiv. Hun er fortsatt medlem.

Jan-Erik Østlie

Hersketeknikkenes mor

Mest kjent i Norge er kanskje Ås fra tiden da hun som lokalpolitiker i Asker koordinerte det som senere ble kjent som kvinnekuppet i 1971, der kvinner fra ulike politiske partier hadde et unikt samarbeid som førte til at mange ble valgt inn.

Selv skrev hun historie, da hun som første kvinne ble valgt som partileder for SV i 1975 og deretter ble stortingsrepresentant.

Hun startet kvinneuniversitetet på Løten og en fredsorganisasjon for kvinner noen år etter – og har skrevet mange bøker og artikler som ble lagt merke til langt utenfor landegrensene.

Og fortsatt i dag er det langt igjen før man har likestilling og likelønn i verden.

I 1983 sto Berit Ås for etableringen av Kvinneuniversitet på Løten, for å styrke kvinners utdanningsmuligheter. Etter at tilbudet ble nedlagt, gjenreiste hun i 2011 Kvinneuniversitetet i Norden med administrasjon tilknyttet Høgskolen på Nesna.

Berit Ås har alltid vært opptatt av kvinnesolidaritet og fredsarbeidet og skrevet boka «Kvinner i alle land foren dere».

Les også: Berit Ås: – Likestillingen i Norge er ikke så bra som mange tror

Pandemien

Ås er i god form nå, men har selv vært i karantene flere uker i sommer.

– Jeg har brukt tiden godt på å reflektere over mitt eget liv og alt jeg har vært med på. Og har også fulgt den amerikanske valget tett, sier hun.

Hun er svært overrasket over at man ikke var mer forberedt på pandemien. Selv har hun lest Obama-rådgiver Charles Perrows bok «The Next Catastrophe», som kartlegger sårbarhetene i det amerikanske samfunnet og synes det er rart ikke politikerne var forberedt.

– Perrows råd er at vi må desentralisere, desentralisere og desentralisere, men vi her i Norge har gått i motsatt retning.

Ifølge Perrow må vi sørge for en god og nær ledelse slik at man kan håndtere katastrofer raskt slik at den rammer færrest mulig. Men vi var ikke forberedt i det hele tatt, sier hun.

Les også: SV vil ha likelønnsstandarden fra Island: – Fortsetter vi som nå, er vi i mål i 2070

Kvinner for fred

Selv mener hun folk nå må bruke tiden til å mobilisere. Det har hun selv gjort mange ganger.

Inspirert av Women's International Strike for Peace (WISP) i USA, etablerte Berit Ås en norsk internasjonal fredsaksjon som opprettet Det norske nedrustningsutvalget.

Hun var med på å organisere Kvinner for fred i Norge – med grupper i Sverige og Danmark. For dette arbeidet får hun nå fredspris i Sverige, sammen med Maj Wechselmann og Gudrun Schyman.

Kvinnekultur

Berit Ås lanserte begrepet kvinnekultur for å vise kvinners usynliggjorte rolle i familie- og samfunnslivet. Hun er også kjent for de fem hersketeknikkene som utøves av menn overfor kvinner, for å holde dem utenfor maktposisjoner i politikk og arbeidsliv.

De fem hersketeknikkene er oversatt til flere språk, ansett som et internasjonalt problem i undertrykkelsen av kvinner som det annet kjønn.

Dette er Berit Ås sin definisjon av de fem hersketeknikkene:

1. Usynliggjøring

Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».

2. Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.

3. Tilbakeholdelse av informasjon

Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer av gruppe B ikke gis informasjon

4. Fordømmelse, uansett hva du gjør

Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbeltstraffing.

5. Påføring av skyld og skam

Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.