JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Risikojobb i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

De skal varsle tsunamien når Jettan raser i fjorden

Når Jettan i Troms raser i fjorden, vil det utløse en 45 meter høy flodbølge. Henning Hansen overvåker fjellet for å varsle tsunamien.
RISKI BUSINESS: Det er risikabelt å overvåke fjellet. Ingeniørene i NVE tar sine forhåndsregler. De er alltid to på jobb, har med seg nødpeilesendere og bruker hjelm i fjellet og når de kjører terrengkjøretøy. Men når sola skinner fra skyfri himmel, er farene lengre unna.

RISKI BUSINESS: Det er risikabelt å overvåke fjellet. Ingeniørene i NVE tar sine forhåndsregler. De er alltid to på jobb, har med seg nødpeilesendere og bruker hjelm i fjellet og når de kjører terrengkjøretøy. Men når sola skinner fra skyfri himmel, er farene lengre unna.

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Fjellet er som sukkerbiter stablet oppå hverandre, sier overingeniøren i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Akkurat nå enser ikke Henning Hansen (43) Lyngs-alpene som kneiser mot en skyfri himmel, eller sjarken som tøffer utover den blikkstille Lyngenfjorden.

Han har kastet en stein ned i en sprekk og hører at den slår mot fjellet og ramler nedover. Etter tjue sekunder er det stille.

– Du kan faktisk klatre 25-30 meter ned i fjellet og fortsatt se sprekker nedover, sier han.

LØSE STEINER: Henning Hansen, Bernt Lyngstad og Gudrun Høverstad har god utsikt til E6 som ofte må stenges på grunn av steinsprang og ras.

LØSE STEINER: Henning Hansen, Bernt Lyngstad og Gudrun Høverstad har god utsikt til E6 som ofte må stenges på grunn av steinsprang og ras.

Katharina Dale Håkonsen

Her bygger Statnett nye kraftledninger

Flodbølge

For et utrent øye ser Nordnesfjellet i Kåfjord ut som et hvilket som helst fjell. Tyttebær vokser mellom spredte steiner og mosegrodde fjell. Men Hansen og kollega, senioringeniøren Bernt Lyngstad (44), vet bedre.

I ni år har de målt fjellets bevegelser. På de årene har fjellet flyttet seg 30 centimeter.

– Se her. Dette hullet var ikke her da vi startet målingene, sier Hansen og hopper ned i en to meter dyp sprekk.

Hvert år beveger Jettan, som er en del av Nordnesfjellet, seg tre til fem centimeter. De vet at fjellet de står på vil rase ut i fjorden og at raset kan forårsake en flodbølge på 45 meter.

Den vil ramme flere tusen mennesker som bor i Storfjord, Kåfjord og Lyngen. Men de vet ikke når. Det kan skje neste år eller om hundre år.

PÅLOGGET: De fem ansatte ved NVs lokalkontor i Kåfjord rullerer på å ha teknisk vakt og passe på at alle instrumentene fungerer. Her sjekker Henning Hansen en temperaturmåler i en fjellsprekk.

PÅLOGGET: De fem ansatte ved NVs lokalkontor i Kåfjord rullerer på å ha teknisk vakt og passe på at alle instrumentene fungerer. Her sjekker Henning Hansen en temperaturmåler i en fjellsprekk.

Katharina Dale Håkonsen

Ap-thriller om Lofoten

Farenivå

Det er årsaken til at NVE overvåker fjellet. De har satt opp rundt 70 instrumenter – GPS-mottakere, lasere og strekksager (et bevegelig målebånd) – som snakker sammen, samler inn og sender informasjon til en felles nettside som viser fjellets bevegelser. De har også boret flere dype hull for å undersøke fjellet.

Består det av knust fjell? Er det mange hulrom der nede?

– Vi er alle hobbygeologer. Men vi er også klare på at vår oppgave er å produsere data som gjøres tilgjengelig for våre geologer i NVE, sier Lyngstad.

Basert på målingene, varsler geologene farenivå. Kommunene bestemmer beredskapsnivå.

I Kåfjord er 35 fjellområder i bevegelse, men mange av områdene er ikke farlige for folk. Nordnesfjellet er definert som et såkalt høy­risiko-objekt. Det samme er fjellet Gammanjunni som de også overvåker. Men når Gammanjunni raser, vil det ikke forårsake store umiddelbare skader. Det vil demme opp en elv og lage en dam. På sikt er det fare for dambrudd.

RASER: – Problemet er at Jettan på Nordnesfjellet kan skape en tsunami i fjorden, sier senioringeniør Bernt Lyngstad.

RASER: – Problemet er at Jettan på Nordnesfjellet kan skape en tsunami i fjorden, sier senioringeniør Bernt Lyngstad.

Katharina Dale Håkonsen

Kummerlige forhold

Ingeniørene har tatt runden og undersøkt instrumentene på Jettan. I dag er alt i den skjønneste orden.

Nå er det tid for grovbrød med salami, kaffe på termos og smil-sjokolade. Sitteunderlag trengs ikke. Lyngen er myk og tørr.

Men arbeidsdagen for ingeniørene i felt er ikke alltid like solfylt. Seniorrådgiver Roald Elvenes husker tilbake da de startet å overvåke Nordnesfjellet i 2007. Mange ønsket å jobbe sammen med han og resten av teamet, men denne jobben passer ikke for alle.

– En må like å være ute i allslags vær og bo under kummerlige forhold. Når en må klatre opp en fjellside med sekken full av tungt utstyr i dårlig vær, tror jeg flere hadde falt av, sier Elvenes som koordinere arbeidet til NVE i Kåfjord.

HULL I FJELLET: – Under oss er det en katedral, sier Henning Hansen som har bakgrunn som tømrer.

HULL I FJELLET: – Under oss er det en katedral, sier Henning Hansen som har bakgrunn som tømrer.

Katharina Dale Håkonsen

Hissige på jobb

I dag er det lekende lett for Bernt Lyngstad å snu firhjulingen på den bratte og smale grusveien. 800 meter under han slynger E6 seg langs fjorden. Men når snøen laver, vinden uler og snøen visker ut høydeforskjellene er det langt farligere i fjellet. Da tar ingeniørene forholdsregler før de setter seg på terrengkjøretøyet og kjører en halvtime opp i fjellet. De har alltid med seg nødpeilesendere.

OFFROAD: Da Henning Hansen startet med fjellovervåkning for ni år siden, var det ikke veier i fjellet. Nå er det etablert en enkel trasé som går gjennom myrer og bekker.

OFFROAD: Da Henning Hansen startet med fjellovervåkning for ni år siden, var det ikke veier i fjellet. Nå er det etablert en enkel trasé som går gjennom myrer og bekker.

Katharina Dale Håkonsen

– Det er et risikabelt yrke, spesielt om vinteren. Det er fare for snøskred når vi kjører snøscooter. Vi analyserer farenivået før vi drar ut, og vi må være forsiktige.

Når været er skikkelig dårlig, bør de holde seg på kontoret.

– Men hvis det er en kritisk feil som går utover flere instrumenter, blir vi hissige om vi ikke kommer oss ut. Med seks GPS-er ute av drift er det krise, sier Henning Hansen.

EVENTYR: Fjellet i midten av bildet heter Jettan oppkalt en jette (et troll) som ifølge et sagn kom over fjorden for å besøket et "kvinnfolk" oppi fjellet.

EVENTYR: Fjellet i midten av bildet heter Jettan oppkalt en jette (et troll) som ifølge et sagn kom over fjorden for å besøket et "kvinnfolk" oppi fjellet.

Katharina Dale Håkonsen

Jettan

• Beveger seg tre til fem centimeter i året
• Har beveget seg 30 centimeter på ni år
• Består av elleve millioner kubikk ­fjellmasse som tilsvarer 34 millioner personbiler
• Fjellet består av gneis, granatglimmerskifer og skifrige bergarter
• Er 400 meter ganger 400 meter stort
• Permafrost og is- og snøsmelting bidrar til at fjellet beveger seg

Kilde: NVE

Fjellovervåkning i Kåfjord

• Startet som prosjektet Fjellskred i Troms i 2007
• I 2011 etablerte Troms fylkeskommune, ­kommunene Kåfjord, Storfjord og Lyngen
et interkommunalt selskap
• Ble stilt spørsmål om enkeltkommuner skal ha ansvar for en nasjonal katastrofe
• Staten tok over ansvaret, og 1. januar
• 2015 ble overvåkingen en del av NVE
• Fire av fem ansatte meldte seg inn i Norsk Tjenestemannslag

Kilde: NVE

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse

Jettan

• Beveger seg tre til fem centimeter i året
• Har beveget seg 30 centimeter på ni år
• Består av elleve millioner kubikk ­fjellmasse som tilsvarer 34 millioner personbiler
• Fjellet består av gneis, granatglimmerskifer og skifrige bergarter
• Er 400 meter ganger 400 meter stort
• Permafrost og is- og snøsmelting bidrar til at fjellet beveger seg

Kilde: NVE

Fjellovervåkning i Kåfjord

• Startet som prosjektet Fjellskred i Troms i 2007
• I 2011 etablerte Troms fylkeskommune, ­kommunene Kåfjord, Storfjord og Lyngen
et interkommunalt selskap
• Ble stilt spørsmål om enkeltkommuner skal ha ansvar for en nasjonal katastrofe
• Staten tok over ansvaret, og 1. januar
• 2015 ble overvåkingen en del av NVE
• Fire av fem ansatte meldte seg inn i Norsk Tjenestemannslag

Kilde: NVE