Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

I mai leverte generalsekretær Jan Willem Goudriaan og EPSU (European Public Service Union, som NTL er medlem i) søksmålet som tar EU-kommisjonen til retten.

Årsaken til uenigheten er at kommisjonen avviste en avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgivere som skulle sikre ansatte i statsadministrasjonene rettigheter til informasjon og konsultasjon på arbeidsplassene sine.

Hvis avtalen hadde blitt EU-direktiv, ville den tettet smutthull i dagens EU-direktiver og sikret at statlige ansatte i EU-land blir informert om ting som skjer på arbeidsplassen og å bli konsultert i en rekke spørsmål.

Goudriaan og EPSU mener at statsansatte ikke har samme EU-rettslige beskyttelse av informasjons- og konsultasjonsrettigheter som andre arbeidstakere i Europa, og krever at EU innfører et direktiv som garanterer alle statsansatte dette.

• Ansatte synes staten opptrer aggressivt som arbeidsgiver

Nødvendig

Goudriaan sier at det er flere land som har lover som sikrer de statsansatte på nasjonalt nivå, men for å sikre at alle har rettighetene – og at de respekteres – er det nødvendig med et EU-direktiv slik at ingen land kan manøvrere seg rundt dem.

Begynnelsen av det som nå er en sak for EU-domstolen, stammer fra 2013 da EU-kommisjonen undersøkte hvordan de eksisterende direktivene som omhandler ansattes medvirkning, fungerte. Den konkluderte med at én av manglene var at ikke alle var dekket, som småbedrifter, offentlig forvaltning og sjømenn.

På bakgrunn av det begynte EPSU, sammen med en annen organisasjon for statsansatte, å forhandle med arbeidsgiverene som representerer statsforvaltningen i EU-landene.

Etter flere måneders forhandlinger kom de 21. desember 2015 til enighet om hvordan dette kunne sikres gjennom et EU-direktiv. De sendte avtaleteksten til kommisjonen og ba om et vedtak i Rådet om å implementere den i EU-direktiv. Etter to år med det EPSU kaller uthalingstaktikk, kom svaret fra EU-kommisjonen som sa at de ikke vil gjøre avtalen til et EU-direktiv.

• Dette bør du vite om EUs nye personvernregler

Sikkerhet

EPSU tente på alle plugger fordi de mener at kommisjonen er nødt til å komme med forslag til EU-rådet når partene har blitt enige om en avtale. EPSU mener dette er en del av den sosiale dialogen som EU snakker så varmt om.

– Vi mener det er diskriminerende og urettferdig behandling å nekte disse arbeidstakere slike rettigheter. Det handler om å sikre at alle ansatte har rett til informasjon og konsultasjon på arbeidsplassen sin basert på EU-lov, sier Goudriaan.

Han forstår ikke hvorfor EU-kommisjonen, som startet hele prosessen og har vært informert under forhandlinger mellom partene, plutselig nektet å gjøre EU-direktiv av avtalen.

– Dette er en helt grunnleggende kamp for oss. Det er derfor vi tar dette til retten. Vi aksepterer ikke at ansatte i offentlig forvaltning nektes disse rettighetene, men det er også en kamp for friheten vi som sosiale partnere skal ha, og reglene i EU-traktaten, sier han.

Det er usikkert når og hvordan retten skal håndtere søksmålet. EPSU har nettopp mottatt EUs kommisjonens første svar på søksmålet, og EPSU vil så sende sitt svar på dette.

– I svaret gir EU-kommisjonen seg selv absolutt autoritet. De har inntatt en ekstrem posisjon, og de legger ikke nok vekt på statusen den sosiale dialogen har i EU-traktaten. Kommisjonen sier faktisk at de kan vurdere og godkjenne avtaler mellom sosiale partnere. Det ville underminere friheten sosiale partneres organisasjoner har til å velge den beste måten å gjennomføre avtaler om saker om arbeidsmarkedet på, sier han.

Saken beslaglegger store ressurser i EPSU for tiden. I tillegg til egne ansatte er det advokater og andre eksperter som bistår. Fordelen er at EPSU har sitt eget fond for å ta kamper i rettssystemet.

Konsekvensene av å tape saken er skumle, ifølge Goudriaan.

– Den åpenbare konsekvensen av å tape, er at avtalen ikke blir et EU-direktiv, og at statsansatte ikke får disse rettighetene. Den andre konsekvensen vil være at dersom retten bekrefter kommisjonens tolkning, vil evnen til å bli enige om effektive avtaler mellom arbeidslivets parter bli svekket. Dette vil få alvorlige konsekvenser for hvordan arbeidsgivere og arbeidstakerorganisasjoner kan operere på europeisk nivå, sa han.

• Dette er LOs fire krav til medlemskap i EUs arbeidsmarkedsbyrå

Viktig

EU-kommisjonen understreker at den sosiale dialogen er viktig for dem.

– Sosial dialog har vært prioritert av Juncker-kommisjonen siden begynnelsen, da vi lanserte «En ny start for sosial dialog». Vi har økt involveringen av de sosiale partnerne i politiske og lovgivende prosesser, og vi har løftet fram sosial dialog på EU- og nasjonalt nivå de siste tre år, skriver en talsperson fra kommisjonen, som legger til at det også har fulgt med vesentlige økonomiske og administrative ressurser for å støtte opp om denne dialogen på EU-nivå.

Når det gjelder forslaget om EU-direktiv for statsansattes rettigheter, mener kommisjonen dette er en sektoravtale som ikke passer å gjøre om til EU-lovgivning.

– Strukturen og organiseringen av statsadministrasjonene faller inn under ansvarsområdet til medlemslandene. Gitt de store forskjellene i organisering av statsadministrasjonene, vil disse spørsmålene best bli adressert på nasjonalt nivå – som også passer med prinsippet om at saker løses på et så lavt nivå som mulig. I tillegg er bestemmelser som sikrer en grad av informasjon og konsultasjon allerede er på plass i de fleste medlemslandene, skriver talspersonen.