Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Gjennom pandemien har aktivitetsnivået til Folkehelseinstituttet vært svært høyt, og regjeringen har fulgt opp med ekstrabevilgninger til pandemien.

I 2021 fikk instituttet 469 millioner kroner ekstra til pandemihåndteringen, og i 2022 ble det redusert til 370 millioner kroner.

Instituttet har også ansatt mange flere folk. I 2019 var det 901 ansatte ved FHI, mens det per juni i år var 1133 årsverk.

Ifølge FHI-ledelsen har de fått signaler fra departementet om at 2023-budsjettet blir kraftig redusert. Det kommer på toppen av 108 millioner kroner FHI mener de fikk for lite i 2022.

Totalt estimerer FHI at de må spare inn 245 millioner kroner over 2022 og 2023. Det betyr 245 årsverk, rundt 22 prosent av alle ansatte. Dermed vil antall ansatte være på samme nivå som før pandemien.

Bakgrunn: Ansatte raser mot FHI-kutt: – Dette er takken fra Norge, liksom

Stor nedbemanning

Rundt 70 prosent av kostnadene til FHI er lønn til de ansatte. FHI har laget et anslag på hvordan nedbemanningen kan skje, basert på et nøkternt scenario med tanke på kommende statsbudsjett.

Da må FHI nedbemanne med cirka 245 ansatte. 175 ansatte er ventet å slutte gjennom pensjon, generell avgang og midlertidige kontrakter som går ut. Dermed står det igjen 70 årsverk for å nå den anslåtte nedbemanningsbehovet.

For å klare dette, lister FHI opp tiltak som intern mobilitet og fleksibilitet, streng rekrutteringskontroll eller -stopp, sluttavtaler og i verste fall oppsigelser.

Ifølge FHI er Helse- og omsorgsdepartementet tydelige på at overvåkning og beredskap skal prioriteres, noe som gjør at andre oppgaver må prioriteres ned. Hva det skal være, vil bli en del av den kommende prosessen.

– Vi skal gjennomføre denne prosessen klokt og ryddig, og skal få FHI godt og sterkt ut av den ved å ta de riktige strategiske beslutningene om hva vi skal konsentrere oss om i framtiden, skriver FHI-direktør Camilla Stoltenberg i meldingen til de ansatte.

Overtids-eksplosjon: FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon

Tillitsvalgt: Dette er alvorlig

NTL-tillitsvalgt Marc Gayorfar ved Folkehelseinstituttet sier det er en alvorlig situasjon de går inn i.

– De ansatte kjenner på bekymring og utrygghet nå. De skjønner at dette er alvorlig, og at tryggheten kan påvirkes av dette. De hadde håpt på litt ro nå etter pandemien og å konsentrere seg om å komme tilbake til normalen. Men så blir det rabalder igjen, konstaterer han.

NTL-tillitsvalgt Marc Gayorfar forbereder seg på en tøff nedbemanning i Folkehelseinstituttet.

FHI

Alle forstår at at de ekstra bevilgningene i forbindelse med pandemien ikke ville fortsette etter at pandemien er over, men Gayorfar påpeker at FHI fortsatt har pandemirelaterte oppgaver.

– Det er ingen god idé å nedbemanne så mye. Mange av oppgavene knyttet til korona er vedvarende, som beredskap og overvåkning. Da kan man ikke ha samme bemanning som i 2019, mener Gayorfar.

At FHI må løse det ved å prioritere bort andre oppgaver tror han ikke blir lett.

– Det er ikke så mye å kutte i. Jeg ser for meg veldig mye omdisponeringer av ansatte, som kommer til å bli krevende. Å kutte i noen oppgaver i tillegg, blir sannsynligvis noe FHI er nødt til å jobbe med for å få til dette.

Fikk du med deg denne? Statsansatte jobbet gratis i mange tusen timer under pandemien

FHIs anslag sier at 175 årsverk går bort ved naturlig avgang, og at man da står igjen med 70 årsverk. Han leser direktøren som at sluttpakker vil bli aktuelt, dersom statsbudsjettet for 2023 ikke blir hakket bedre enn de signalene de har fått hittil.

Om det går så langt som til nedbemanninger understreker Gayorfar at det er ansiennitetsprinsippet som skal gjelde.

– Om vi kommer dit må vi gå etter ansiennitet. FHI kan ikke fritt velge hvem de vil si opp, sier han.