OPPGITT: Ingvild Denut, nestleder i NTL Bufetat familie- og beredskapshjem, frykter at mange fosterforeldre sliter seg ut under koronakrisen. I tillegg til at barna ikke går på skolen, i barnhagen eller på fritidsaktiviteter, er det også vanskeligere å få avlastning noen døgn hver måned.
Jan Inge Haga
Korona-krisa:
Fosterforeldre får ikke fridager på grunn av korona. Det kan gå utover barna, mener tillitsvalgt Ingvild Denut
Ingvild Denut er redd de første sykemeldingene fra fosterforeldre kan være rett rundt hjørnet: – Det vil bety flytting av barn som trenger ro og stabilitet.
merete.jansen@lomedia.no
– Det kan sammenliknes med å være miljøterapeut på en institusjon 24 timer i døgnet.
Det påpeker et NTL-medlem som fungerer som beredskapshjem for to barn i akutt plassering.
Til vanlig har familie- og beredskapshjem avlastning et par døgn hver måned. En del av fosterbarna er på andre aktiviteter som for eksempel leiropphold, eller så har de faste avlastningsfamilier de drar til. Dette er barn med spesielle behov og som krever særskilt oppfølging.
Den siste tiden har de fleste heller ikke kunnet gå på skolen eller på fritidsaktiviteter. Så godt som all tid tilbringes dermed i fosterhjemmet, og de voksne får ikke de vanlige «pustehullene» i hverdagen.
p
Orker ikke mer
Ingvild Denut, nestleder i NTL Bufetat familie- og beredskapshjem, er redd den ekstra belastningen vil medføre at flere statlige fosterhjem snart ikke orker mer. Hun har selv ansvar for ett fosterbarn, i tillegg til de to biologiske barna som fortsatt bor hjemme, på Randaberg utenfor Stavanger.
Den siste tiden har hun fått en rekke henvendelser fra utslitte medlemmer. Denut mener noe av problemet er manglende oppfølging fra staten som oppdragsgiver.
p
– Vi har så langt ikke fått en eneste mail som sier noe om hva Bufetat gjør for å avhjelpe situasjonen og sikre hjemmene videre. Vi har fått beskjed om at rådgiverne våre er tilgjengelige for samtaler, men at de ikke kan tilby andre virkemidler enn det.
Uklart om kompensasjon
Det betyr blant annet at de ikke har fått noen plan for hvordan de skal minimere smitterisikoen.
– Skal man for eksempel ta imot barn akutt, uten at de er blitt testet for smitte, spør hun.
De vet heller ikke hvordan staten tenker å kompensere dem for alt ekstraarbeidet. Om de får ekstra lønn eller ekstra avlastning. Det siste er ikke nødvendigvis en god løsning for barna, som trenger mest mulig stabilitet.
p
– Vi har spilt det inn til ledelsen, men får til svar at de ikke kan ta stilling til dette i den akutte situasjonen som nå har oppstått. Det skal tas opp til individuell vurdering i etterkant.
Selv mener Denut at dette blir håpløst å gjennomføre, all den tid det er mellom 1500 og 3000 hjem som utfører et slikt oppdrag for staten.
Bufetat svarer
Når NTL-magasinet kontakter Bufetat om utfordringene oppdragstakerne føler på, får vi dette svaret fra regiondirektør Marianne Kildedal i region Vest:
«Vi drifter våre tjenester som normalt innenfor det smittevernregime som er etablert generelt i samfunnet.»
«Et problem for noen hjem er at det har vært vanskelig å gjennomføre avlastning på vanlig vis. Hovedregel er at avlastning og besøk i besøkshjem skal skje etter plan, med forbehold om at det er mulig ut fra risiko for smitte, dette er alle hjemmene i regionen informert om. For de hjemmene der det har vært problemer med avlastning, så jobber vi med saken, og regner med å finne løsninger.»
Noe mer konkret om kompensasjon står det ikke i svaret.
Saken fortsetter under bildet.
JOBBER MED SAKEN: Marianne Kildedal er regiondirektør i Bufetat. – For de hjemmene der det har vært problemer med avlastning, så jobber vi med saken, og regner med å finne løsninger, sier hun.
Frykter sykemeldinger
Også NTLs forbundskontor har tatt de manglende retningslinjene opp med Bufetat. «NTL frykter at om denne særskilte belastningen ikke adresseres på en hensiktsmessig måte, vil konsekvensene blant annet bli unødvendige sykemeldinger og utilsiktede flyttinger (av barn, red.anm.)»
Ingvild Denut er redd de første sykemeldingene kan være rett rundt hjørnet, og at de kan bli langvarige.
p
– Det vil i så fall bety flytting av barn som trenger ro og stabilitet. Barna kan ikke bli boende i et hjem der den ansvarlige er sykemeldt.
Sikre rekruttering
I en melding til de ansatte, skriver regiondirektøren i Bufetat region Vest at de er spesielt bekymret for to ulike konsekvenser av koronakrisen: Den ene er dersom ansatte eller ungdommer på institusjoner blir smittet. Den andre er rekrutteringen av nye familie- og beredskapshjem.
Ingvild Denut mener at hvis det skal sikres nok hjem i tiden fremover, er det viktig å ta godt vare på de de allerede har. Både for at arbeidstakerne ikke skal bli syke og som et signal til potensielle nye familier.
p
Videre synes hun at Bufetat burde vært minst like opptatt av smittesituasjonen i familiehjemmene som på institusjonene.
– Samfunnet er nedstengt, de ansatte i Bufetat jobber hjemmefra. Men hva med den smitten vi utsetter oss for ved å sende barna til avlastning eller på skolen, for eksempel? Ingen har sagt noe om det.
Ikke samfunnskritisk yrke
De har videre fått beskjed om at beredskapshjem ikke er en prioritert gruppe og ikke har noen samfunnskritisk funksjon. – Hvis ikke vi har det, lurer jeg virkelig på hvordan de oppfatter oss, sier nestlederen i NTL Bufetat familie- og beredskapshjem, Ingvild Denut.
Fra regiondirektør Marianne Kildedal i region Vest får NTL-magasinet denne responsen:
«Vi har stor forståelse for at situasjonen er vanskelig for mange familie- og beredskapshjem. Vi har hyppig kontakt med våre hjem, og vet at hjemmene gjør en god jobb og at det går bra i de fleste hjem. Det er vi veldig glade for.»
Hun skriver videre:
«Når det gjelder informasjon, så er det alltid mulig å bli bedre. I den situasjonen vi har nå, må det informeres mye og ofte. Det er sendt ut en del informasjon fra våre ulike avdelinger tilpasset behovet i det enkelte område og de spørsmål som fosterforeldrene våre har.»
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer