JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Systemsvikt ga feil utbetaling:

Hvem skal ha regninga når SPK har utbetalt 170.000 for mye til en pensjonist? Dette sier Høyesterett i en fersk dom

En mann fikk krav på 170.000 kroner fra Statens pensjonskasse etter at de og Nav ikke klarte å samordne utbetalingene sine. Nå har Høyesterett avgjort at kravet om full tilbakebetaling var feil.
DELE PÅ SKYLD: Høyesterett mener mannen som fikk utbetalt for mye fra SPK og Nav ikke må ta all skyld.

DELE PÅ SKYLD: Høyesterett mener mannen som fikk utbetalt for mye fra SPK og Nav ikke må ta all skyld.

Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

anders@lomedia.no

I starten av juni avsa Høyesterett en dom som endret Statens pensjonskasses (SPK) tilbakebetalingskrav mot et medlem som hadde fått utbetalt for mye. Feilen skjedde etter at mannen i ett års tid hadde fått utbetalt uførepensjon fra SPK. Da Nav etterbetalte uførepensjon for samme periode, ble ikke SPKs refusjonskrav trukket ifra.

Seks år senere, i 2015, sendte SPK et krav til mannen på 170.000 kroner. Mannen tok saken til Trygderetten, som støttet SPK.

Han anket videre til lagmannsretten, som også opprettholdt SPKs vedtak. Her ble han også idømt å betale sakskostnader til SPK på 57.000 kroner.

Full seier i Høyesterett

Mannen anket saken til Høyesterett, og dommen herfra gir mannen full støtte. Høyesterett konstaterer at det var Nav som gjorde en feil, og at mannen har utvist «simpel uaktsomhet» ved at han burde ha forstått at det var en feil.

Prinsippet om skylddeling er viktig for saken. Det innebærer at et krav kan reduseres dersom feilen skjedde hos virksomheten som utbetaler, eller at feilen kunne vært unngått med bedre oppfølging og kontroll.

I høyesterettsdommen konkluderes med at det ikke er nødvendig at mannen bare har utvist uaktsomhet i «nedre sjikt» for å dele på «skylden», og at det dermed var riktig å redusere kravet selv om han hadde vært «simpelt uaktsom».

Trygderettens kjennelse kritiseres også i dommen for å være «svært kortfattet», «mangelfull» og uten en «tilstrekkelig bred vurdering av skylddelingsspørsmålet».

Dermed konkluderte Høyesterett med at Trygderettens kjennelse var ugyldig, og SPK/staten idømmes å dekke mannens sakskostnader fra lagmannsretten på rundt 375.000 kroner.

Les også: Unni jobbet som lærer til hun var 73. Nå mister hun hele tjenestepensjonen: – Et ran

Advokat: Dommen gir bedre beskyttelse

Olav Lægreid i Advisio Advokat har ført saken på vegne av mannen. Han mener dommen gir en viktig beskyttelse for enkeltmedlemmer.

– Dommen vil medføre at pensjonskassene både må ha bedre rutiner, og at de må være mer tilbakeholdende med å kreve tilbake når systemet svikter, sier han.

Olav Lægreid har ført pensjonistens sak i Høyesterett.

Olav Lægreid har ført pensjonistens sak i Høyesterett.

Privat

Han påpeker at pensjonssystemet er komplisert, og at de profesjonelle partene (som pensjonskassene) må ha rutiner for å forebygge feil og rutiner for å oppdage dem raskt.

– Her var feilen i sin helhet begått av systemet, og pensjonisten hadde ingen skyld i årsaken til feilen. Hans uaktsomhet besto kun i at han burde forstått at det forelå en feil, og at han ikke ga beskjed fordi han rent faktisk ikke forsto det, sier Lægreid.

Tidsfaktoren spiller inn

At det gikk seks år fra feilen skjedde til SPK sendte inn kravet, synes Lægreid ikke er greit.

– Fra de senere årene finnes det en rekke eksempler i Trygderettens praksis på at SPK har forsøkt å kreve inn feilutbetalt pensjon i saker som er mange år gamle. Sakene har blitt liggende uten oppfølging i flere år. Dette er et resultat av mangelfulle rutiner hos SPK. Eksemplene fra praksis viser at SPK har forsøkt å velte konsekvensene av disse mangelfulle rutinene over på pensjonistene, sier han.

Nå mener Lægreid at pensjonskassene framover må ta hensyn til hvor lang tid som har gått.

– De kan ikke lenger komme mange år etterpå og late som om tidsmomentet ikke har noen betydning. Det skal gjøres en helhetsvurdering av om tilbakekreving vil være rimelig, og denne skal nå ifølge Høyesterett gjøres på samme måte som ved tilbakekreving etter folketrygdloven, sier han.

At Høyesterett har uttalt seg om skylddelingsprinsippet mener Lægreid er en viktig avklaring.

– Det er en nyttig rettsavklaring, som kan ha betydning for mange tusen statspensjonister, avslutter Lægreid.

Les også: Er dette en yrkesskade? Nav sier ja. Statens pensjonskasse sier nei

SPK: Vurderer mulige følger

FriFagbevegelse har bedt SPK kommentere dommen, og om den kan føre til endret praksis eller om den påvirker tidligere tilbakebetalingskrav. SPK ble også spurt om de hadde en kommentar til Lægreid uttalelse om manglefule rutiner.

Rune Huse Kristoffersen, juridisk direktør i Statens pensjonskasse, har sendt oss følgende svar på epost:

«Vi skal nå vurdere dommen og gå gjennom den aktuelle saken på ny. Vi kan derfor ikke kommentere mer inngående enn å si at vi tar til etterretning at Høyesterett var enig i at vilkårene for å kreve tilbakebetaling var oppfylt, men mente at Trygderetten burde gjort ei bredere vurdering av om det var grunnlag for å redusere kravet som følge av skylddeling.

Høyesterett tok altså ikke stilling til skylddeling i den konkrete saken, men sa at spørsmålet om skylddeling burde vært gjenstand for en bredere vurdering. Dette tar vi med oss videre. Vi vil nå bruke litt tid på å gå gjennom saken på ny og vurdere mulige følger av dommen.»

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse