Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Forbundssekretær Pål Kjærstad i NTL opplyser at Parat, Tekna, NITO og NTL sentralt i går sendte en epost til Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, om hva de opplever som brudd på hovedavtalen ved IFE.

«NTL, Parat, Tekna og NITO har fått henvendelse fra våre tillitsvalgte på IFE om manglede prosess i saken om fremtiden til IFEs forskningsreaktor i Halden. Vi forutsetter at IFEs styre ikke gjør et vedtak i denne saken før det har vært gjennomført reelle drøftelser med de tillitsvalgte», skriver Kjærstad i sin henvendelse til Abelia.

Fagforeningene har også sendt et felles brev til IFEs styre.

• – Arbeidet vi gjør her, kan hindre en fremtidig Fukushima-ulykke, sier ansatte

IFE-ledelsen svarer:

Administrerende direktør Nils Morten Huseby på IFE svarer slik når vi ber ham kommentere det påståtte bruddet på hovedavtalen:

– Vi har hatt flere informasjons- og drøftingsmøter med tillitsvalgte gjennom våren der situasjonen ved Halden-reaktoren har vært hovedtema. Vi har gitt tillitsvalgte oppdatert informasjon så langt det har latt seg gjøre i forhold til sikkerhetshensyn og av hensyn til prosessen. Det har vært noen veldig krevende og intense uker siden vi fikk feil på en kritisk sikkerhetsventil i Halden-reaktoren, og måtte sette i gang med omfattende undersøkelser og utredninger av både sikkerhet ved ventilen og reparasjon av denne samt av andre svært viktige sikkerhetssystemer i reaktoren. Jeg forstår at tillitsvalgte skulle ønske å få underlag og informasjon tidligere, men vi har gjort vårt ytterste for å legge til rette for informasjon og drøftingsunderlag til tillitsvalgte i en krevende periode.

Ikke tillit

«Arbeidstakerorganisasjonene ved IFE har ikke tillitt til prosessen som administrerende direktør Nils Morten Huseby kjører i sin iver etter å legge ned sikkerhetsforskningen ved Halden-reaktoren. Prosessen er preget av manglende involvering av de ansatte, samt at teknisk og økonomisk bakgrunnsinformasjon er holdt tilbake. I tillegg er sluttplaner for dekommisjonering ikke påbegynt», skriver NTL, Parat, Tekna og NITO i sitt brev.

Organisasjonene mener prosessen er ensidig styrt mot nedleggelse av reaktoren, og at det ikke er innhentet nødvendig informasjon slik at IFEs styre kan fatte en god og balansert beslutning når de møtes senere i dag.

– Det er en krevende situasjon ved IFE, og jeg har stor forståelse for at ansatte og tillitsvalgte er bekymret. IFE planlegger ingen nedbemanning, og vi vil ha mange samfunnsviktige oppgaver for våre ansatte i flere tiår fremover, uansett hva utfallet blir. Vi har hele tiden lagt vekt på en åpen prosess med involvering av ansatte og tillitsvalgte, informasjons- og drøftingsmøter med tillitsvalgte og allmøter for alle ansatte, samt informasjon på intranett, sier Huseby.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Historisk avgjørelse

Avgjørelsen som fattes av IFEs styre beskrives som den viktigste i IFEs historie av det samlede fagforeningsmiljøet.

«En så stor avgjørelse, som kommer til å påvirke hele IFEs virksomhet og føre til betydelig endringer for de ansatte, skal i henhold til organisasjonenes hovedavtaler drøftes med de ansatte», står det å lese i brevet.

Ifølge arbeidstakerorganisasjonene er dette ikke gjort.

«Det er kun holdt allmøter og informasjonsmøter, men arbeidstakerorganisasjonene har ikke hatt reelle drøftinger med IFE angående bakgrunnen for en eventuell nedleggingsbeslutning, ei heller konsekvensene for kompetansemiljøet og de ansatte ved IFE», kan man lese videre.

– IFE har i ett år foretatt en rekke utredninger om mulighetene for å drive Halden-reaktoren videre. Dessverre viser det seg at det vil bli krevende, og påføre IFE en økonomisk risiko som vi som selveid stiftelse ikke kan bære. Over de siste sju årene har IFE tapt 180 millioner kroner på den nukleære virksomheten, og i 2017 gikk Halden-reaktoren med 80 millioner kroner i underskudd. I 2018 er IFE blitt helt avhengig av statlige tilskudd for å kunne drive videre, sier administrerende direktør Huseby.

Manglende informasjon

Organisasjonene skal gjentatte ganger ha etterspurt bakgrunnsinformasjon for nedleggelsesbeslutningen, noe administrerende direktør har avvist grunnet konfidensialitet.

Arbeidstakerorganisasjonene har heller ikke fått innsyn i sikkerhetsvurderingene knyttet til bytte av en ventil som i sin tid førte til stenging av reaktoren, eller andre utbedringsbehov.

– Det forstår vi ikke. Tillitsvalgte fikk tilsendt business case Halden-reaktoren 29. mai. To tillitsvalgte var i styringsgruppen for utredningen og har fulgt arbeidet i ukentlige styringsmøter siden februar. Videre har tillitsvalgte fått lese gjennom sikkerhetsvurderingene for ventilen og øvrige sikkerhetssystemer, og de har fått lese hele styresaken om Halden-reaktoren. I tillegg har vi i informasjonsmøter og SU-møter med tillitsvalgte gått gjennom business caset ved flere anledninger under utarbeidelsen, og da det ble revidert som følge av ventilfeilen, forteller Huseby.

Ifølge ledelsen skal det dreie seg om store kostnader for å kunne starte opp reaktoren igjen.

– Reaktoren er 60 år gammel, og når vi i lys av ventilfeilen har gått gjennom den og vurdert driftssikkerheten, ser vi at det også er mye annet vi må gjøre med oppgradering av sikkerhetssystemene for å kunne drive forutsigbart videre. Da handler det ikke lenger om et mindre inntektsgap, men om over en halv milliard millioner kroner, påpeker Huseby.

• Statlig selskap ga Norges rikeste kvinne jobb uten at stillingen var utlyst

Anbefaler fortsatt drift

IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) anbefaler på det sterkeste å opprettholde driften av nukleære anlegg til detaljerte sluttplaner for dekommisjonering er klare.

«Internasjonale erfaringer viser at dekommisjoneringsarbeidet blir vanskeligere, tar lengre tid og blir mer kostbart dersom planene ikke er gode nok idet arbeidet påbegynnes», skriver organisasjonene.

De peker videre på at manglende planer setter IFEs ansatte i en svært usikker situasjon, noe som ikke harmonerer med behovet for å bevare nukleær kompetanse ved anlegget.

– Det optimale hadde erfaringsmessig vært å drive reaktoren videre til alt var helt klart for å dekommisjonere, men omstendighetene er krevende og spesielle. Gapet over de neste årene mellom inntekter og utgifter er på over 600 millioner kroner, og det har ikke IFE økonomi til å bære, sier Huseby.

En sikkerhetsforpliktelse

– Jeg håper at Norges Forskningsreaktor i Halden vil være operativ i mange år fremover, på grunn av den samfunnsmessige betydningen reaktoren har nasjonalt og internasjonalt, sier forbundssekretær Pål Kjærstad.

Arbeidstakerorganisasjonene er innforstått med at forskningsreaktorene skal dekommisjoneres i fremtiden, men de kan ikke se at verken IFE eller staten er klare for dette arbeidet per i dag.

Samtidig peker de på det viktige sikkerhetsarbeidet som har vært drevet gjennom Haldenprosjektet.

«Vi frykter at medlemmene i Haldenprosjektet ikke ønsker å være med på plan B. En risikovurdering av dette har vi også bedt om, men ikke fått».

– Partnerne i Halden har gjennom e-poster, brev og telefoner tatt kontakt for å fortelle oss hvor viktig de mener Haldenprosjektet er. Det sier noe om den kompetansen våre ansatte besitter, og den unike forskningen for atomsikkerhet som vi har drevet med i Halden i 60 år. Partnerne har vist interesse og bidratt til å avdekke en hel del muligheter, men det har ikke kommet forpliktende avtaler som dekke inntektsgapet – i tillegg til at kostnadene for å starte opp reaktoren igjen har vist seg å bli på over en halv milliard kroner. IFE møtte styret i Haldenprosjektet sist uke. Vi møtte stor forståelse blant medlemmene for IFEs situasjon og for den svært krevende situasjonen vi har fått med ventilfeilen. De var tydelige på at de ønsker å videreføre Haldenprosjektet sammen med IFE, sier Huseby.

Onsdag ettermiddag er det innkalt til allmøte ved IFE i Halden. Da forventes det at de ansatte får svaret på hvorvidt det blir videre drift eller nedleggelse av Halden-reaktoren.