JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
NTL-EREN: Aksel Torsnes Mehlum er ikke bare seniorrådgiver, men også tillitsvalgt for de 19 NTL-organiserte hos Språkrådet.

NTL-EREN: Aksel Torsnes Mehlum er ikke bare seniorrådgiver, men også tillitsvalgt for de 19 NTL-organiserte hos Språkrådet.

Martin Guttormsen Slørdal

Språkrådet:

I Språkrådet er til og med direktøren NTL-medlem

Det norske språket står slett ikke for fall, melder de ansatte i Språkrådet. Tvert imot. Nordmenn skriver mer enn noen gang.

Dere er vel egentlig statens språkpoliti, ikke sant?

– Overhodet ikke! I hvert fall ikke i betydningen komma-politi. Men får vi kommaspørsmål, og det gjør vi jo, så svarer vi på det også. Jeg er faktisk veldig glad i kommaspørsmål, jeg, sier seniorrådgiver Aksel Torsnes Mehlum i Språkrådet.

Gøy på jobb

– Kaffe? spør seniorrådgiveren. 43-åringen er kledd i en blå hettegenser, og har en fartstid i Språkrådet, statens fagorgan i språkspørsmål med 34 ansatte, på litt over fire år. Han fører oss rett inn på et lite kjøkken hvor skapene over benken er tapetsert med utklipp av utvalgte tegneseriestriper. Sikkert en morsom arbeidsplass, tenker jeg, men sier ingenting. Mehlum er god til å lese tanker og sier:

– Ja, det er mye humor og god stemning her. Men så jobber vi da også med faget vårt.

Ut av nærmest intet kommer også Språkrådets direktør, Åse Wetås, hun som ble rikskjendis i romjula da hun var gjest i NRKs studio under hurtig- og lynsjakk-VM. Må snakke med henne seinere, tenker jeg, men sier ikke det heller idet vi følger Mehlum inn på hans kontor. I Språkrådet har nemlig alle cellekontor. Åpent landskap har de aldri diskutert behovet for en gang. Mehlum er leder av NTL-avdelinga her, arbeidslivsspørsmål har han peiling på.

FULLE BOKHYLLER: Det mangler ikke på oppslagsverk hos Språkrådet.

FULLE BOKHYLLER: Det mangler ikke på oppslagsverk hos Språkrådet.

Martin Guttormsen Slørdal

Minimum mastergrad

Hovedmålene for Språkrådets arbeid kan nok for mange fortone seg som tunge tak. Rådet skal styrke norsk språks status og bruk på utsatte samfunnsområder, og det skal fremme norsk som et godt og velfungerende kultur- og bruksspråk. Og sist, men ikke minst, skal Språkrådet ivareta det språklige mangfoldet og språkbrukernes interesser. For å skjøtte disse oppgavene er de delt opp i tre språkfaglige seksjoner. Du kan ikke komme rett fra videregående når Kulturdepartementet har gitt deg sånne oppgaver.

– Skal du få jobb hos oss, bør du ha minimum en mastergrad med språkfag i fagkretsen. En del er nordister, men det er ikke noe krav. Og ganske mange av våre 34 ansatte har doktorgrad, men det stilles aldri som krav i stillingsannonsene, sier Mehlum, som rister energisk på hodet da han får spørsmål om det mange later til å tro: at de er en gjeng sære språknerder.

GJENGEN: Noen av de ansatte hos Språkrådet har trukket ut fra cellekontorene sine og viser at det ikke er noe i veien med det sosiale engesjementet på jobben.

GJENGEN: Noen av de ansatte hos Språkrådet har trukket ut fra cellekontorene sine og viser at det ikke er noe i veien med det sosiale engesjementet på jobben.

Martin Guttormsen Slørdal

NTL er storebror

Mehlums kontor brukes også som NTL-kontor. Hyllene flyter nesten over av klassiske effekter som karameller og kulepenner med NTL-logo. Innimellom snopet ligger det også ei pakke med Wasa knekkebrød. De har 19 medlemmer og et godt samarbeid med NTLs landsforening for sentralforvaltninga. Resten av arbeidsstokken er medlem av Forskerforbundet. En gang var NTL lillebror, sånn er det ikke lenger i Språkrådet hvor absolutt alle er fagorganisert. Også direktøren er NTL-er – hun er direktemedlem.

Arbeidsstokken ellers har en liten overvekt av kvinner, sånn om lag 60–40, og aldersvariasjonen er bred. Ingen er under 30, de fleste befinner seg i alderen 30–50 år. Noen veteraner i 60-årene er det også plass til, men Mehlum forteller at det er et lite generasjonsskifte på gang nå. Og det er få som slutter i Språkrådet.

DIREKTØREN: Åse Wetås er sjef med hjørnekontor og mener språk er en nøkkelfaktor for et godt arbeidsliv.

DIREKTØREN: Åse Wetås er sjef med hjørnekontor og mener språk er en nøkkelfaktor for et godt arbeidsliv.

Martin Guttormsen Slørdal

Spørsmål- og svartjeneste

Vi er flere som med ujevne mellomrom sender språkspørsmål til Språkrådet. De har en vaktordning som tar seg av sånt. To i hvert vaktlag som varer ei uke. Gjerne generalister. Om lag 100–120 spørsmål i uka får de. I tillegg en del på Facebook og Twitter. Totalt dukker det opp om lag 10 000 spørsmål i året.

– Vi prøver å svare så fort vi kan. Helst samme dag eller dagen etter. Noen må vi tygge litt lenger på. Og kanskje trenger vi å snakke med kolleger, sier Mehlum. Fredag klokka 14.00 er det vaktskifte. Spørsmål på telefon vil de helst ikke ha. Skjønt, de svarer da også – I Språkrådet jobber det dannede mennesker!

– Fint at folk tar kontakt, sier Mehlum.

Svartjenesten er også ment å skulle oppdra folk, lære oss hvor vi finner svarene på våre spørsmål. Paradoksalt nok avtar imidlertid ikke pågangen, forteller en smilende seniorrådgiver.

SPØRSMÅL OG SVAR: Det er ikke få spørsmål som Språkrådet besvarer på ett år. Såvel på e-post som på sosiale medier.

SPØRSMÅL OG SVAR: Det er ikke få spørsmål som Språkrådet besvarer på ett år. Såvel på e-post som på sosiale medier.

Martin Guttormsen Slørdal

Riktig språk

Sjølsagt har Språkrådets ansatte et nært forhold til sitt eget og andres språk. Mehlum innrømmer at når de ansatte skriver til hverandre, er de nøye med å følge den rådende språknormen. Og ser over ting mer enn vanlig før de sender skriftlige dokumenter fra seg – særlig når de skal ut av huset. Samtidig er de språklig trygge på hverandre.

Er folk i dag egentlig opptatt av å skrive såkalt riktig?

Mehlum smiler litt, skjønner at tanken om ham som språkpoliti ikke helt er forlatt. Men han har jo som fagfelt hvordan rettskrivningen har utviklet seg, så han tenker seg om noen sekunder og lar det stå til:

– Grammatikk har nok vært sterkere vektlagt i skolen tidligere. Og språket kvalitetssikres ikke så godt lenger. Det gjelder ikke minst tekst i sosiale medier. Vi skriver rett og slett mer enn før, og det vi skriver, er synlig for flere.

SEKSJONSSJEFEN: Nina Teigland er sjefen for fagspråk og språk i samfunnet og høyere utdanning. Hun er ikke så bekymret for at dagens ungdom låner inn mange ord fra engelsk og tror ikke dette truer det norske språket. Heller ikke emojier plager henne nevneverdig

SEKSJONSSJEFEN: Nina Teigland er sjefen for fagspråk og språk i samfunnet og høyere utdanning. Hun er ikke så bekymret for at dagens ungdom låner inn mange ord fra engelsk og tror ikke dette truer det norske språket. Heller ikke emojier plager henne nevneverdig

Martin Guttormsen Slørdal

Sensitive ord

Norske ordbøker er ifølge Mehlum i hovedsak deskriptive – altså beskrivende. Likevel fins det jo en del sensitive ord mange mener ikke bør brukes. Ord som kan såre andre, ord som kan være diskriminerende. Det står for eksempel i Bokmålsordboka følgende: «indianer (fra spansk indiano, egentlig 'inder') person som hører til urbefolkningen i Amerika (unntatt eskimo og aleut)». Det står ingenting om at ordet «indianer» ikke bør/skal brukes. Ordbøker kan henge litt etter, forteller Mehlum, men det er en stor revisjon på gang med Bokmålsordboka og Nynorskordboka. I revisjonen vil nok oppslaget «indianer» bli merket med informasjon om at ordet kan oppfattes nedsettende. På Språkrådets nettside kan du finne noen retningslinjer for bruken av sensitive ord.

Hos Språkrådet finner vi også Knut E. Karlsen. Han jobber blant annet med Bokmålsordboka og Nynorskordboka, som viser den offisielle språknormen. Når det gjelder sensitive ord, forteller han at Språkrådet gjør folk som spør, oppmerksomme på at ord kan endre valør over tid. Det gjelder for eksempel ord som viser til minoritetsgrupper med en annen etnisk opprinnelse enn majoriteten. Det fins lesere som reagerer negativt på ordet «indianer». Han mener at bruken alltid vil avhenge av språksituasjonen, og har et allment råd:

– Tenk deg om, og vis vanlig folkeskikk!

SENIORRÅDGIVEREN: Knut E. Karlsen steller med ordbøker. Han mener ord kan endre valør over tid.

SENIORRÅDGIVEREN: Knut E. Karlsen steller med ordbøker. Han mener ord kan endre valør over tid.

Martin Guttormsen Slørdal

Språk en nøkkelfaktor

Og idet vi skal forlate Språkrådet, som holder til på beste vestkant i Oslo, dukker også direktør Åse Wetås opp igjen. 47-åringen fra Sandnes har vært sjef i en åremålsstilling i litt over fire år, har doktorgrad i nordisk språkvitenskap og har som seg hør og bør fått hjørnekontoret i femte etasje, et nøkternt kontor uten danseplass.

– Her er det dedikerte fagfolk som brenner for oppdraget. Kjekt å gå på jobb med denne gjengen her, sier hun.

Er språk så veldig viktig, da?

– Ja, språk er en nøkkelfaktor for å gi folk gode tjenester, og for at vi skal ha et trygt og godt arbeidsliv. Språkrådets utgangspunkt er at språket vårt skal være brukervennlig, sier hun.

Snakker vi ikke snart bare engelsk alle sammen?

– Vi må bygge opp en god språklig sjøltillit sånn at vi bruker et godt norsk språk. Problemet er ikke primært at ungdommen bruker mye engelsk, men at språket i universitets- og høyskolesektoren er preget av for mye engelsk, sier hun.

Wetås mener vi kan lære av noen gode eksempler i næringslivet som har en pragmatiske holdning til språk.

– De bruker norsk når de kan, engelsk når de må.

Så det norske språket er ikke i forfall?

– Slett ikke. Det har aldri vært så mange som skriver så mye som nå, sier Åse Wetås.