ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Pensjonsprosessen i offentlig sektor hadde fredag 2. mars som frist. Forhandlingene mellom arbeidstakerorganisasjonene og Arbeids- og sosialdepartementet har pågått hele dagen, men det har foreløpig ikke kommet noe resultat.

Fagbladet.no melder fredag kveld at det ikke er ventet noen avklaring før lørdag.

Informasjonssjef Stein Syrstad i LO Stat vil ikke si noe om avstanden mellom partene:

– Jeg har ingen kommentar til innholdet i forhandlingene. Partene jobber videre, sier han.

• Marie (22) får 90.000 kroner mindre enn kollega Tone (70) i pensjon

Nødvendig endring

Offentlig tjenestepensjon omfatter rundt 800.000 statlig og kommunalt ansatte. I dagens ordning skal pensjonen være 66 prosent av sluttlønna man, før levealdersjustering, har når man går av med pensjon etter 30 års opptjeningstid i pensjonsordningen. Fra 62 til 67 år har offentlig ansatte mulighet til å ta ut AFP.

Det store problemet med dagens tjenestepensjon, er at levealdersjusteringa vil gjøre pensjonsordningen langt dårligere for de yngre årskullene. Levealdersjusteringa er vedtatt av Stortinget, og er en sentral del av pensjonsreformen. Dette innsparingselementet gjelder allerede for de offentlige tjenestepensjonene, men mulighetene til å jobbe lenger for å få mer i pensjon er begrenset.

• Se mer om levealderjustering i tariffleksikonet

Noe av problemet er at offentlig ansatte ikke får mer opptjening i tjenestepensjonsordningen når man passerer 30 års opptjening. Departementet har beregnet at en offentlig ansatt født i 1975 må jobbe til nesten fylte 72 år for å kompensere for levaldersjusteringa, mens det hadde holdt med å jobbe til rett over 70 år for å utligne levealdersjusteringa av folketrygden.

AFP-ordninga i offentlig sektor svekkes også framover. I tillegg er det små muligheter til å jobbe ved siden av AFP-pensjon, ettersom inntektsgrensa for offentlig ansatte som har tatt ut AFP er på 15.000 kroner i året. Regjeringa har også vært opptatt av å gjøre en overgang mellom privat og offentlig sektor enklere. I dag kan man tape mye pensjon av å gå fra en stilling i det offentlige til det private, spesielt sent i yrkeslivet.

• I 43 år har Per Olav vasket togene til NSB. Nå kan han tape både AFP og årlig pensjon

Påslagsmodell

I rapporten fra 2015 utreder Arbeids- og sosialdepartementet to ordninger: Hybridmodellen og påslagsmodellen. Arbeidsgruppa foretrekker påslagsmodellen. Denne bygger pensjonen opp med folketrygden, offentlig tjenestepensjon og AFP, som nå fordeles på alle år. Slik arbeidsgruppa ser det, er én av fordelene med påslagsordninga er at det er like innbetalingssatser for kvinner og menn.

Forhandlingene som startet opp rett før jul baserer seg på de samme prinsippene som ASDs arbeidsgruppe gjorde. Nemlig:

• At alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening

• Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden

• Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet

En påslagsmodell gjør at de yngre årskullene kan opprettholde pensjonsnivåene sine ved å jobbe lenger. Forskningsleder Jon Hippe i Fafo har jobbet mye med hvordan den framtidige offentlige tjenestepensjonen kan bli. Han peker på de yngre kullene som den viktigste årsaken til at det må bli endringer:

– Det viktigste er at de yngre må få full pensjonseffekt av å jobbe lengre. Eller sagt på en annen måte, de må kunne kompensere for effekten av levealdersjustering. Det får de ikke til i dag, noe som en påslagsmodell endrer. Partene har en felles interesse av å løse dette.