Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Det hadde vært rettferdig med et likt kronetillegg til alle. Da hadde folk blitt fornøyde, sier driftstekniker Jamal Bajja (60) ved Universitetet i Oslo (UiO).

I årets lønnsoppgjør kjempet Norsk Tjenestemannslag (NTL) for kronetillegg, men vant ikke fram.

Partene ble enige om prosentvise tillegg som gir lavtlønte minst lønnsøkning. Tilleggene varierer fra 1321 til 5753 kroner.

Renholder Kari Berit Judin (64) har ikke regnet på hvor mye hun får i lønnsøkning, men hun sier at i praksis blir det «ingenting».

– Jeg hadde forhåpninger om at vi skulle løftes fram. Vi hørte at vi gjorde en viktig jobb under pandemien. Jeg er ikke fornøyd med prosenttillegg, sier Judin.

• Forbundsleder Kjersti Barsok anbefaler å stemme ja til lønnsoppgjøret

Vil stemme nei på uravstemningen

NTL sentralt anbefaler medlemmene å stemme ja på uravstemningen, men lederen for NTL UiO kommer til å stemme nei.

Det samme vil Judin, Jamal og tillitsvalgt Gabrielle Tandberg (59) i eiendomsavdelingen ved UiO. Hun er glad for at styret i NTL UiO anbefaler medlemmene å stemme nei.

– Det er mye som er bra, men jeg mener at NTL sentralt ikke burde godkjent fordelingsprofilen. Det er mange der ute som er misfornøyd med at de lavtlønte får minst, sier Tandberg.

Fristen for å stemme på uravstemningen er 9. november.

– Ulikhetene i samfunnet øker, og prosenttillegg fører til større forskjeller. Som NTL-er kan jeg ikke gå god for fordelingsprofilen i oppgjøret.

Det er andre år på rad at de lavtlønte kommer dårligst ut.

De lavtlønte rammes dobbelt

Marit Martinsen Dahle ved Universitetet i Tromsø (UiT) Norges arktiske universitet er tillitsvalgt for rundt 100 renholdere, og mange av dem misfornøyde med oppgjøret.

– Ingen hadde reagert dersom alle statsansatte fikk 2500 kroner hver. Problemet er fordelingsprofilen, sier Dahle.

– Det er så trist at vi endte opp med prosenttillegg. Det blir bare 1600–1700 kroner til de lavtlønte.

Gjennomsnittslønna til en renholder med mange års erfaring og fagbrev ved UiT er 400 000 kroner. De aller lavest lønte har en årslønn på 388 600 kroner.

Ikke nok med at prosenttilleggene i oppgjøret rammer de lavtlønte ekstra hardt i år. På toppen av det får ansatte som tjener mindre enn 422 600 kroner en lavere prosentsats, 0,44 prosent. Til sammenligning får statsansatte med en årslønn mellom 430 500 og 566 700 en økning på 0,54 prosent.

Saken fortsetter under bildet.

IKKE FORNØYD: – Det er utrolig synd at man nok en gang «ofrer» de lavtlønte for å få til en likelønnsprofil, sier Marit Martinsen Dahle.

Ole Palmstrøm

Tromsø: De lavtlønte «ofres» for en likelønnsprofil

Flere renholdere har tatt kontakt med Dahle og sagt at de vil melde seg ut av NTL i protest mot årets oppgjør.

– Det er vanskelig å være tillitsvalgt i en slik situasjon. Jeg støtter jo renholderne, sier hun.

Ifølge Dahle er likelønnsprofilen generelt bra i oppgjøret, men ved UiT rammes likevel kvinnelig ansatte hardest.

– Vi har så mange lavtlønte kvinner. Det er utrolig synd at man nok en gang «ofrer» de lavtlønte for å få til en likelønnsprofil.

NTL sentralt forsvarer årets oppgjør

Fredrik Oftebro, 1. nestleder i NTL, er klar over at flere medlemmer er misfornøyde med resultatet i oppgjøret. Han holder likevel fast på valgene som ble tatt.

– Forhandlingsutvalget i LO Stat mente at helheten i oppgjøret er bra nok til at vi anbefalt å akseptere det selv om fordelingsprofilen ikke er i tråd med vårt krav, sier Oftebro.

Han understreket at det er et dilemma at LO Stat er eneste part i staten med en så tydelig lavlønnsprofil.

– En streik hvor LO Stat står alene gir en reell fare for enda flere tariffavtaler i staten. Det er ikke de lavtlønte tjent med, sier han.

Nestlederen håper ikke oppgjøret fører til at NTL mister medlemmer.

– Vi ønsker selvfølge at folk skal bli værende og mener at NTL ivaretar de lavtlønte i de sentrale og lokale forhandlingene, men jeg har også forståelse for frustrasjonen blant medlemmene.

Persondirektøren svarer

FriFagbevegelse spurte personaldirektøren i staten om hvorfor de valgte prosenttillegg og en lavere prosentsats på ansatte i de laveste lønnstrinnene. Dette er svaret vi fikk:

– Jeg er glad for at vi har kommet til enighet med partene om et lønnsoppgjør som både gir en god likelønnsprofil og som sikrer en reallønnsvekst for alle, skriver personaldirektør Gisle Norheim i en epost.

– Noen kan nok stusse over at vi har et noe høyere prosenttillegg på enkelte lønnstrinn. Grunnen til dette er at det på disse lønnstrinnene er flest kvinner. Derfor vil et ekstra tillegg på disse lønnstrinnene gi mer til kvinner, og dermed gir det en likelønnsprofil, skriver Norheim.

Saken fortsetter under bildet.

STATEN: Gisle Norheim mener årets oppgjør har en likelønnsprofil.

Ole Palmstrøm