Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

– Jeg er optimist, sier Egil André Aas på vei inn døren til Riksmeklerens lokaler i Oslo på en hustrig maidag.

Forhandlingene i lønnsoppgjøret for 170.000 statsansatte havarerte tidlig, allerede 30 timer før fristen gikk ut. Partene sto så langt fra hverandre at de skjønte at her var det ikke mulig å komme til noen enighet.

Statens tilbud ville, ifølge forbundene i LO Stat, ikke gjort noe med forskjellene mellom de høyest og lavest lønte.

Bakgrunn: Brudd i lønnsoppgjøret i staten. Her forteller LO Stat-lederen hvorfor

Krever kronetillegg

LO Stat, som er en hovedsammenslutning for i overkant av 40 000 LO-medlemmer i staten, har krevd et generelt kronetillegg på hovedlønnstabellen, der det spesielt legges vekt på lavtlønte og utjevning av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

– Statens tilbud hadde en fordelingsprofil som ikke ville gjøre noe med ulikhetene opparbeidet gjennom år. Det kunne vi rett og slett ikke akseptere, sa Egil André Aas etter at bruddet var et faktum.

Kjersti Barsok, leder av Norsk Tjenestemannslag (NTL), det største LO-forbundet i staten, har sagt at de gikk inn i årets forhandlinger med forventninger om reallønnsvekst, og om at de som har lavest lønn, skal få mest. Hun mener at staten var lite villig til å komme arbeidstakerorganisasjonene i møte under forhandlingene.

I år ble NHO og LO/YS enige om en lønnsvekst på 2,7 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng under anslått prisvekst, og innebærer altså en nedgang i reallønna.

Hovedkravet til LO Stat er klar reallønnsvekst, altså mer enn 2,7 prosent.

Mye lest: Mange flere kan få tidligpensjon, men hvem skal betale? Her er forslaget til endringene i AFP

Uenighet om lokal eller sentral fordeling

Det er ikke bare størrelsen på den generelle lønnsøkningen partene er uenige om. Mens staten også i år vil ha mest mulig av pengene fordelt lokalt, vil LO Stat at alt fordeles sentralt. Dette mener de er den beste garantien mot at forskjellene øker ytterligere.

I fjor ble for første gang på flere år hele potten fordelt sentralt. Arbeidstakersiden krevde dette i lys av den uoversiktlige smittesituasjonen og også fordi det var lite penger å fordele. Til slutt fikk de arbeidsgiversiden med på at dette var det beste.

Aas ser ikke noen grunn til at man ikke skal gjøre det på akkurat samme måte i år:

– Etter vår mening gir et generelt tillegg på sentralt nivå bedre fordelingseffekt. I tillegg er jo ikke smittesituasjonen vesentlig annerledes nå enn den var i fjor høst.

Mye delt: Oljepionerene har ventet i over 40 år – nå skal de få kompensasjon

Uvanlig med streik i mellomoppgjør

Unio og YS Stat brøt forhandlingene samtidig med LO Stat. Akademikerne, som har en egen hovedtariffavtale, ble sittende ved forhandlingsbordet, men brøt også de før fristen gikk ut.

Nå har Riksmekleren fram til midnatt 26. mai på å få partene til å finne en løsning, så det ikke blir streik.

Ikke siden 1995 har offentlig ansatte gått til streik i et mellomoppgjør, og Egil André Aas har håp om at det ikke det kommer til å skje i år heller.

– Jeg tror vi skal klare å ro dette i land.

Denne skaper debatt: Adecco søker etter tømrere til 50 timers uke: Ulovlig og oppsiktsvekkende, sier LO-jurist