JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO-nestlederen er misfornøyd med Norges Banks rentesetting

Nestleder Sissel M. Skoghaug i LO mener det virker som Norges Bank ikke har riktig oppfatning av norsk lønnsdannelse.
KJØPEKRAFT: LO og nestleder Sissel M. Skoghaug har som mål å øke kjøpekraften til medlemmene i årets lønnsoppgjør.

KJØPEKRAFT: LO og nestleder Sissel M. Skoghaug har som mål å øke kjøpekraften til medlemmene i årets lønnsoppgjør.

Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Tariffdebatt var viktig da Norsk Tjenestemannslag (NTL) samlet rundt 100 deltakere fra hele landet på sin første NTL-konferanse siden 2020.

LOs første nestleder Sissel M. Skoghaug ble utfordret til å si litt om hva LO tenker foran det kommende lønnsoppgjøret, etterfulgt av spørsmål og kommentarer fra salen.

Skoghaug minnet om at LOs aller fremste mål gjennom de siste 123 årene har nettopp vært å forebygge ulikhet på alle plan i samfunnet.

Utjevne forskjellene

Store grupper arbeidstakere allerede hadde reallønnsnedgang i fjor. Noen har til og med hatt det i to år. Mens prisveksten var på 5,8 prosent i fjor, var lønnsveksten bare 4,1 prosent.

– I lengden er ikke det holdbart, sa Skoghaug.

– Vi må sørge for at lønningene følger prisveksten – og at arbeidstakerne får sin del av verdiskapingen og at ikke stadig mer går til eierne, sa hun.

Hun viser til at de stigende prisene rammer skjevt.

– Noen merker dette mer enn andre. De som ikke nødvendigvis har råd til sjokoladepudding i handlekurven. Det er familiene med lavest inntekt som rammes hardest av prisveksten og den økte utryggheten om egen økonomi, presiserte hun.

Kritisk til rentesetting

Samtidig med den høye prisveksten, stiger rentene. Nestlederen er ikke fornøyd med Norges Banks rentesetting, som blant annet gir folk med lån høyere kostnader.

– Norges Bank drevet med en politikk som vi mener synliggjør at de legger mer vekt på målet om å sikre lav inflasjon, som er et viktig mål i seg selv, enn målet om full sysselsetting. Det utfordrer rollefordelingen i den økonomiske politikken, sa hun.

Skoghaug er ikke enig i begrunnelsen.

– Begrunnelsen for å gjøre det er at lønnsdannelsen ikke har kontroll over pris- og lønnsveksten. Noe vi mener er helt feil, sa hun, og la til:

– Det kan virke som om Norges Bank ikke har en riktig oppfatning av norsk lønnsdannelse og det er alvorlig, sa hun.

 

– Frontfagsmodellen tjener også offentlig sektor

Hun understreket også viktigheten av frontfagsmodellen, som blir kritisert av enkelte grupper.

– Jeg mener frontfagsmodellen er helt grunnleggende for tariffoppgjørene i Norge, sa hun.

Skoghaug viser til at offentlig sektor i Norge har hatt den nest høyeste lønnsveksten i Europa de siste ti årene.

– Bare slått av Tyskland, som har noen historiske årsaker med samling av øst og vest som forklaring, sa hun.

Skoghaug peker på frontfagsmodellen som en viktig årsak til at offentlig sektor tar del i produktivitetsveksten i privat sektor.

Hun la til at LO vil ha ha en lønnsvekst som gir oss vår rettferdige del av verdiskapingen og full sysselsetting. 

– Som oftest betyr det en reallønnsøkning – men ikke nødvendigvis da vi tar ansvar for hele økonomien, presiserte hun. 

Skoghaug sa at når LO likevel i år tar til orde for en reallønnsøkning, så er det med flere gode grunner.

Alternativet er verre

Skoghaug er glad for at vi har frontfagsmodellen i Norge og tror det hadde vært en annen virkelighet om offentlig sektors lønnsutvikling blitt styrt av en til hver tid sittende politisk flertall.

– Jeg trenger vel bare å nevne ABE-reform og privatiseringsiver for å understreke at politisk flertall ikke alltid er på linje med fagbevegelsen, sa hun.

Men hun la til at frontfagsmodellen ikke løser alt.

– Det er viktig at vi i LO-fellesskapet hele tiden jobber langsiktig og strategisk innenfor tariffområdene for å sørge for at vi har en kollektiv, rettferdig og solidarisk lønnspolitikk.

Barsok om oppgjøret

Fra bakerste benk noterte forbundsleder Kjersti Barsok i NTL at situasjonen er krevende for mange av hennes medlemmer i ulike sektorer.

– Det er mest krevende for de som har minst. De er rammet hardest av prisveksten og har minst å omfordele uansett hvor kort eller lang utdanning de har. Dette skal vi ta med i oppgjøret, sier hun.

Hun poengterer at en rettferdig fordeling er kjempeviktig for NTL i alle tariffområder. Nå venter hun på at LO og NHO skal sikre ramma, og etter det ruller lønnsoppgjøret videre.

– Det å føre en solidarisk lønnspolitikk er viktig hvert år, men i år enda viktigere. Vi vet at de som har minst blir hardest rammet når prisene stiger, sa Barsok etter tariffdiskusjonen på Sørmarka.

Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL.

Kjersti Barsok, forbundsleder i NTL.

Eirik Dahl Viggen

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse