Sosial dumping i renholdsbransjen:
Mange renholdere går under radaren til Arbeidstilsynet, mener bransjeekspert
Renholds-nestor Kjell Edvard Fixdal mener det er mye sosial dumping i den useriøse delen av renholdsbransjen.
BEKYMRING: Kjell Edvard Fixdal har fulgt renholdsbransjen i mange år og er bekymret for det store antall enkeltpersonsforetak som etableres i bransjen.
Merete Jansen
nina.hanssen@lomedia.no
I 2019 fikk Kjell Edvard Fixdal (80) LOs høyeste utmerkelse Pionéren for sin utrettelige innsats for en renere renholdsbransje. Men han er fortsatt bekymret for at mange blir utnyttet.
Den engasjerte mannen har i mange år arbeidet for like konkurransevilkår og gode arbeidsvilkår for de aller svakeste i bransjen. Mest kjent er han for jobben som i 2012 resulterte i at en offentlig godkjenningsordning og allmengjøring av tarifflønn kom på plass.
Kriger for de svakeste
Gjennom sine posisjoner i Norsk Arbeidsmandsforbund, Ren Utvikling og i NHO Service har Fixdal kjempet for en renere renholdsbransje.
Mange års iherdig graving har avslørt en rekke kyniske og utspekulerte aktører. Både sosial dumping, skatteunndragelser, hvitvasking, menneskehandel og narkotikaomsetning kom opp i dagen.
Fortsatt utfordringer
Selv om Fixdal nå offisielt har vært pensjonist i 17 år, brukes han ofte i kursssammenheng i LO-systemet og holder mange foredrag.
– Jeg prøver fortsatt å følge med på bransjen og søker på nettet fortsatt, sier han.
Da han gjorde et dykk i Brønnøysundregistret 27. oktober i år, oppdaget han at det så langt i år var etablert hele 750 enkeltpersonforetak innen renhold.
– Jeg har fulgt nøye med på dette og sett at trenden har vært at det etableres enkeltpersonsforetak med ingen eller én ansatt. Over 90 prosent av de som starter opp, har utenlandske navn. Jeg kan tenke meg at dette er fattigfolk som kommer til Norge for å prøve å tjene noen kroner, men at det er bakmenn som organiserer det og registrerer dem, sier han.
Les også: Statlig støttet app setter sinnene i kok: Renholderne må konkurrere på pris og trynefaktor
Uten rettigheter
Fixdal tror fortsatt mange renholdere tjener under tariff eller mangler grunnleggende rettigheter og pensjon og går under radaren til Arbeidstilsynet.
– Det er en trend at de starter opp og blir borte. Jeg tviler vel på om de betaler skatt og moms, for mange av dem snakker verken norsk eller engelsk, sier han.
I 2019 ble det startet opp 653 enkeltpersonsforetak innen renhold, mens det i 2018 ble etablert 426 og i 2017 349. I 2016 ble etablert 197 enkeltpersonsforetak i bransjen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
