MAY BERG (tekst)" />
Heidi Skattenborg trives sammen med roboten i Servicegården på Sykehuset Østfold.

Heidi Skattenborg trives sammen med roboten i Servicegården på Sykehuset Østfold.

Bjørn A. Grimstad

Min kollega, roboten

Innen 20 år kan hver tredje jobb i Norge være overtatt av roboter. Vi har møtt noen som har roboter som kollegaer. De er ikke redd for å bli skviset.
2017030612072920170426164659

may.berg@lomedia.no

bjorn.asle.grimstad@lomedia.no

ole@lomedia.no

Rådgiver Turid Hagen i Direktoratet for økonomistyring (DFØ) lar seg ikke skremme av at robotteknologien er på vei inn på hennes arbeidsplass. Tvert imot er hun glad for å bli kvitt en del rutinepregede, manuelle oppgaver knyttet til avstemming av økonomisk informasjon og heller bruke tiden til å følge opp kvalitet i regnskapet og kunderådgivning.

Regnskapsroboten

– I stedet for at vi skal bruke tid på å sammenstille data fra flere system inn i regneark, vil datamaskinen gjøre jobben med å overføre informasjon på tvers av ulike datasystemer. Det er ofte oppgaver som tar litt tid, men maskinen kan jobbe mens vi sover. Så er rapporten ferdig slik at vi kan jobbe videre med grunnlagene neste dag, sier hun.

Hagen er ikke bekymret for at robotene snart kan komme til å overta oppgaver som forutsetter skjønn.

– Det klarer jeg ikke å se for meg. Men det er klart at ingen vet hva framtida vil bringe.

DFØ utfører lønns- og regnskapstjenester for statlige virksomheter. Mange av arbeidsprosessene er blitt automatisert og digitalisert i årenes løp. Når direktoratet nå tar skrittet inn i robotenes verden, er det lite som minner om science fiction. Det er ikke snakk om en fysisk robot, men en programvarerobot installert inne i pc’en. Grunnen til at det kalles robotteknologi, er at den jobber omtrent som en ansatt gjør: den logger seg inn i lønnssystemet via sin egen brukeridentitet, henter informasjon, kopierer data og limer inn i regneark, så logger den seg inn i et annet system og gjør det samme.

Uten å sove eller spise, og uten overtids­betaling eller ferie.

Turid Hagen, rådgiver i Direktoratet for økonomistyring, er glad for at roboten overtar en del rutinepregede oppgaver.

Turid Hagen, rådgiver i Direktoratet for økonomistyring, er glad for at roboten overtar en del rutinepregede oppgaver.

Ole Palmstrøm

Billig og tilgjengelig

– Digitalisering og automatisering har vi drevet med i lang tid. Det nye er at det finnes billig robotteknologi som gjør at vi kan automatisere på tvers av de ulike programvarene vi bruker. Men egentlig er det bare et nytt trinn på teknologistigen som fortsetter og fortsetter, sier direktør i DFØ Øystein Børmer.

Det som er nytt, ifølge Børmer, er at robotteknologien nå er blitt lett tilgjengelig, billig og enkel å installere.

– Vi trenger ikke sette igang prosjekter i millionklassen, og risikere at de ikke blir noe av.

DFØ har så langt identifisert fire prosesser som roboten skal settes til. Dette første skrittet vil frigjøre omtrent to årsverk. Hva som er potensialet vet man ennå ikke.

– Hva blir det neste?

– Jeg vil ikke driste meg til å si for mye om framtida, men det mange snakker om nå, er en type kundesenter-teknologi, hvor roboter overtar svartjenesten. Da er vi over på kunstig intelligens og selvlærende systemer. Det tar nok et år eller to før denne teknologien er moden, sier Børmer, som for øvrig går av som direktør i DFØ for å tiltre som ny tolldirektør i april.

{f1}

Spår at hver tredje jobb blir borte

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kan hver tredje norske jobb være erstattet av ny teknologi innen 20 år. I USA spår man at bortimot halvparten av jobbene vil bli automatisert i løpet av samme tidsrom. I første omgang er det lavutdanningsyrkene som vil forsvinne, i bransjer som transport, renhold og varehandel. Prognosene sier vi vil ha behov for langt færre renholdere, sjåfører, butikkmedarbeidere, bygningsarbeidere og fabrikkarbeidere.

De fleste enkle og rutinepregede oppgaver vil stå i fare for å bli automatisert.

Økt verdiskapning og økt sysselsetting går ikke nødvendigvis lenger hånd i hånd. På NHOs årskonferanse i fjor snakket NHO-president Tore Ulstein bekymret om at den teknologiske utviklingen og økte krav til kompetanse kan forsterke todelingen av arbeidsmarkedet i et høykompetent og et lavkompetent arbeidsmarked. SSB anslår at vi i 2030 kommer til å ha et overskudd av arbeidskraft på 147 000 personer med grunnskole som høyeste utdanning.

Datateknologi løser stadig mer sofistikerte oppgaver. Nå rammes også høyt utdannede arbeidstakere. Journalistoppgaver kan utføres av roboter, som skriver fotballreferater både raskere og mer presist. «Robotadvokater» kan utforme enkle kontrakter og gjennomgå store mengder dokumenter på leting etter bevis. I USA blir revisorer arbeidsledige når dataprogrammer gjør jobbene deres for en brøkdel av prisen.

https://www.youtube.com/watch?v=CTvCAECwumM

Sykehusroboten

– I begynnelsen var det veldig rart å samarbeide med en robot. Kan jeg stole på at den gjør det jeg vil at den skal gjøre, tenkte jeg. Jeg har funnet ut at det gjør den. Det er ikke noe problem, sier Heidi Skattenborg, varemottaker i Servicegården på Sykehuset Østfold Kalnes.

De åtte AGV-robotene (automatisk gående vogn) med lysende, grønne «øyne» kjører i skytteltrafikk mellom varemottaket og avdelingene, de tar heisen alene, setter fra seg lasten på anvist sted i avdelingen og tar med eventuell returlast tilbake. Om et menneske kommer den for nære, stopper den og sier på sarpsborg­dialekt: «Oi, du står i veien, fint om du fløttær deg». Når den har et ledig øyeblikk, stiller den seg til lading.

– Og alt dette gjør de uten at noen forteller dem noe som helst, sier Glenn Løvli Fredriksen, avdelingssjef for innkjøp og logistikk ved sykehuset.

Sykehuset på Kalnes er topp moderne, og har bare vært i drift i vel et år. Robotene var med helt fra planstadiet. Sykehuset er bygget uten sentrallager, og får daglig store leveranser fra forsyningssenteret i Drammen. Da har robotene det travelt.

Skattenborg scanner følgesedlene og buret som varene fraktes i, burene fylles med varer og plasseres på båndet. AGV-en manøvrerer seg på plass, leser av strekkoden under buret som forteller den hvor varen skal, og så kjører den av gårde i sine seks kilometer i timen gjennom korridoren, hvor robottrafikken går i to kjørefelt. De åtte robotvognene gjør 750 transporter i uka, fra sju om morgenen til åtte om kvelden. 500 kg er maks lastevekt.

– Det er en kapasitet som intet menneske hadde klart, konstaterer Fredriksen.

– Robotene har en kapasitet som intet menneske hadde klart, sier Glenn Løvli Fredriksen ved Sykehuset Østfold Kalnes.

– Robotene har en kapasitet som intet menneske hadde klart, sier Glenn Løvli Fredriksen ved Sykehuset Østfold Kalnes.

Bjørn A. Grimstad

– De er med i teamet

Skattenborg er ikke redd for at jobben hennes skal bli automatisert og robotisert.

– Neida. Robotene fungerer ikke uten oss, og vi fungerer på en måte ikke uten dem. De er med i teamet, sier hun.

Hun er glad for å kunne overlate de tyngste jobbene til roboten.

– Jeg føler nok at jobben har blitt lettere. Vi har fortsatt noen tunge løft, men ikke på samme måten som da vi pakket, løftet og sjøl fraktet alt ut på avdelingene. Det ble mye draing og sliting, sier hun.

Eneste ulempen med robotkollegaen er lyden; det piper som når en bil rygger, bare høyere.

– Den lyden går du med hjem noen ganger, særlig hvis robotene har kranglet litt, sier Heidi.

– Robotene fungerer ikke uten oss, og vi fungerer på en måte ikke uten dem, sier Heidi Skattenborg, varemottaker i Servicegården på Sykehuset Østfold Kalnes.

– Robotene fungerer ikke uten oss, og vi fungerer på en måte ikke uten dem, sier Heidi Skattenborg, varemottaker i Servicegården på Sykehuset Østfold Kalnes.

Bjørn A. Grimstad

«Jobless growth»

Andrew McAfee, som var hovedtaler på NHOs konferanse om det nye arbeidslivet i fjor og forfatter av boken «The Second Machine Age», hevder at den teknologiske utviklingen nå går så raskt at maskiner vil kunne overta oppgaver som så langt bare har vært beskrevet i science fiction-bøker.

Tidligere har det vært slik at hver gang teknologien har gjort mennesker overflødige, så har vi funnet nye arbeidsoppgaver. Ikke bare det; de fleste av oss har fått bedre jobber og bedre levevilkår, og teknologien har ført til høyere produktivitet. Nå snakker forskerne om at de teknologiske endringene skjer så raskt og i så stort omfang, at det spørs om vi rekker å skape nye arbeidsplasser i samme takt. Kombinasjonen av forskjellige teknologier skaper en synergieffekt som drar tempoet i utviklingen ytterligere opp.

Da Pokemon-bølgen traff markedet i fjor sommer, tok det bare 19 dager før 50 millioner mennesker løp rundt og lette etter pokemon’er. Til sammenligning brukte telefonen 75 år på å skaffe seg samme utbredelse.

Hva med arbeiderbevegelsen?

I en artikkel i Manifest Tidsskrift skriver Jo Skårderud om utfordringene for arbeiderbevegelsen knyttet til den teknologiske utviklingen. Med eierskap til robotene kan arbeidsgiver sitte igjen med superprofitter, mens en stor andel av befolkningen blir arbeidsledige og avhengige av ytelser fra staten for å overleve. Det vil forrykke maktbalansen mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne og deres organisasjoner.

«For roboter streiker ikke. Og det blir vanskelig å ha en arbeidsbevegelse uten arbeidere», som Skårderud skriver.

– LO må organisere

At teknologien erstatter oppgaver er ikke noe nytt, heller ikke når revolusjonen denne gang heter digitalisering eller robotisering, mener LO.

– Det endrer ikke det fundamentale, nemlig at vi er for ny teknologi som fører til produksjonsvekst. Det skaper velstand for alle. Vi må håndtere teknologiskiftet slik at det blir nye jobber, som over tid blir bedre betalt. Det er en utfordring vi må løse som samfunn, i fellesskap. Det er ikke noe alternativ å ikke digitalisere, sier LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen.

– Vårt svar på utfordringene som arbeidstakerorganisasjon er å fortsette å organisere arbeidstakerne og sørge for at hvis oppgavene blir borte, enten det var som hestekusk for hundre år siden, eller som bankskranke­arbeider i vår tid, så skal folk fortsatt ha mulighet til å forsørge seg gjennom eget arbeid.

– Ser LO det som en utfordring at det er de lavest betalte jobbene og arbeidstakergruppene med minst utdanning som er mest utsatt i teknologiskiftet?

– Arbeiderbevegelsens arkiv er fulle av flotte faner fra yrker som er blitt borte. Som samfunn er det ikke en trist utvikling av jobben som skorsteinsgutt ble borte, for folk fikk nye og bedre betalte jobber, og vi fikk råd til å sende ungene våre på skole. Men det er en massiv utfordring at jobbmarkedet for folk med liten skolegang blir borte. Det er ikke noe alternativ at store andeler av befolkningen ikke har jobb. Den oppgaven må vi løse, sier Gabrielsen, som har tatt til orde for en kompetansereform som i korte trekk handler om at folk skal kunne tilegne seg kompetanse på arbeidsplassen.

– Vi må håndtere teknologiskiftet slik at det blir nye jobber, sier LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen.

– Vi må håndtere teknologiskiftet slik at det blir nye jobber, sier LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen.

Jan-Erik Østlie

Stormen som kommer

Analytiker Torbjørn Bull Jenssen fra Menon Economics snakket om stormen som kommer til å treffe finansnæringen da han deltok på finanskonferansen til LO Finans nylig.

Jenssen mener en utvikling med at også høyt utdannede mister jobbene sine til roboter vil tilta i årene som kommer. Beslutningsprosesser vil i større grad bli digitalisert. Kunstig intelligens vil tas i bruk i risikovurdering og risikohåndtering, og anvendes i kundebehandling. Denne måten å anvende kunstig intelligens på har allerede startet i Sverige, påpeker han.

– En slik utvikling er mer eller mindre uunngåelig, og ønsket fra et samfunnsperspektiv, sier Jenssen, men:

– Å balansere arbeidstakervern mot konkurransepresset vil bli en kjempeutfordring. Jeg har ingen enkle svar på hvordan man skal ivareta arbeidskraften, sier Jenssen.

Torbjørn Bull Jensen, Menon Economics

Torbjørn Bull Jensen, Menon Economics

Ole Palmstrøm

I Sparebank 1 SR-Bank er de ansatte åpne:

– Hvis vi ikke er like digitale som kunden, kan konkurrenter eller nye aktører komme og ta innersvingen på oss, sier Thomas Storm Dahl, som jobber i finansieringsavdelingen i Sparebank 1 SR-Bank.

Han støtter helhjertet bankens innsats for å digitalisere en del av rutineoppgavene, og sier at han har fått en mer motiverende arbeids­hverdag etter at de første robotene var i drift i desember 2015. Bankens «robot-team» har så langt designet fem roboter, hvorav fire er i drift. Robotene har tatt over arbeidsoppgaver som å utstede bankkort til barn og sjekke omregistrering og utbetale billån.

Teknologioptimist

Direktør Øystein Børmer i DFØ er teknologioptimist.

– Vi vet at vi har en aldrende befolkning, og at vi blir færre yrkesaktive per pensjonist. Vi vet at finanspolitikken blir mye strammere i årene som kommer. I dette bildet er robotteknologi redningen, ikke trusselen. Men det krever omstillingsevne. Hvis vi ikke klarer å omskolere folk til de sektorene der de trengs, så vil det bli tøffere, sier Børmer.

Harald Borgerud, sentral NTL-tillitsvalgt i NAV, forteller at NTL NAV har sagt ja til å være med på et forsøk om robotisering av enkle, gjentakende rutineoppgaver som ikke forutsetter bruk av skjønn.

– «Smarte» roboter er vi ikke positive til. Lovtekster forutsetter bruk av skjønn, og handlingsrommet for skjønn blir definert gjennom forskrifter og rundskriv. Bruk av «smarte» roboter vil derfor begrense bruken av skjønn, sier Borgerud.

Han forteller at de har satt robotisering på dagsorden i egen organisasjon. Utfordringen for tillitsvalgte er for det første å forstå teknologien, dernest å skaffe seg kunnskap om konsekvensene.

– Vi vet at de «smarte» robotene finnes, men at skjønnsutøvelse utføres best av ansatte, sier Borgerud.

Øystein Børmer er teknologioptimist, og mener at roboter er redningen, ikke trusselen.

Øystein Børmer er teknologioptimist, og mener at roboter er redningen, ikke trusselen.

Ole Palmstrøm

Posten ble tatt av teknologien

Mange arbeidsplasser har allerede blitt tatt av teknologien. For Posten Norge som arbeidsplass har digitaliseringa hatt dramatiske konsekvenser. 2400 postkontor forsvant i løpet av 20 år. I realiteten skyldtes hele nedbyggingen overgang til bruk av selvbetjeningsløsninger innenfor bank og betaling. Så erstattet digital kommunikasjon det fysiske brevet.

Hittil er brevvolumene halvert, og nedgangen fortsetter med ti prosent i året, ifølge Postens egne prognoser. I 2000 hadde Posten Norge mer enn 23 000 ansatte, i 2015 var tallet sunket til under 13 000.

Les mer:

* Ny teknologi gir både vinnere og tapere
* Posten vil komme sjeldnere - spørsmålet er når
* Rune Bjerke tror roboter overtar for bankansatte
* – De enkle jobbene blir overtatt av roboter. De vanskelige oppgavene må løses av ansatte
* – Vi må ikke spørre hva teknologien gjør med oss, vi må spørre hva vi vil med teknologien

Robotisering

ROBOT: (fra tsjekkisk robota, arbeid) er en mekanisk og programmert enhet som utfører oppgaver for å hjelpe mennesker.

Industriroboter brukes idag i utstrakt grad i produksjonsprosesser som er rutinemessige og/eller farlige for mennesker.

Utvikling av industriroboter startet parallelt med utviklinga av datamaskiner og på 1960-tallet var de første tatt i bruk i produksjonslinjer. (Wikipedia)

AUTOMATISERING: teknikken å få systemer til å fungere uten, eller med liten grad av menneskelig medvirkning.

Det store gjennombruddet for automatiseringen kom i 1920-årene i Henry Fords bilfabrikk i USA.

Moderne husholdningsmaskiner som en vaskemaskin er eksempel på et høyt automatisert system. (Store norske leksikon)

DIGITALISERING: Å ta i bruk datatekniske metoder og verktøy for å erstatte eller effektivisere manuelle eller fysiske
oppgaver.