Katharina Dale Håkonsen" />

Omstilling i kunnskapssektoren

Nær 900 ansatte i forvaltningen av høyere utdanning skal omstilles før juli: – Det kom som en bombe

Midt i en pandemi, mens ansatte jobber hjemmefra, har forsknings- og høyere utdanningsminister Asheim satt i verk en omfattende omorganisering av kunnskapssektoren. Her er noen av reaksjonene.
HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

HVORFOR NÅ? Esther Mørk (f.v.) og Astri Elisabet Pestalozzi synes det er merkelig at departementet omorganiserer midti en pandemi når ansatte har sittet fra hverandre i et år.

Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Vi var ikke forberedt. Denne omorganiseringa kom brått, sier tillitsvalgt Astri Elisabet Pestalozzi i Kompetanse Norge.

I begynnelsen av februar fikk Pestalozzi og nærmere 900 ansatte i offentlige virksomheter som forvalter høyere utdanning, beskjed om at de skulle omorganiseres.

Kunnskapsdepartementet viste blant annet til overlappende oppgaver og ansvarsområder, for mange direktorat i tillegg til uklarheter i oppgavefordeling. Man ønsker derfor å etablere et nytt, stort direktorat for høyere utdanning og kompetanse og et tjenesteleveranseorgan for kunnskapssektoren (se detaljene i bunnen av saken).

– Tilbakemeldingene vi får er helt tydelige på at det er behov for å rydde opp i systemet. Det nye direktoratet vil spille en stor rolle for å nå nye mål om kvalitet, kapasitet og tilgjengeliggjøring av utdanningssystemet vårt, skriver Henrik Asheim (H), forsknings- og høyere utdanningsminister.

Mange av de ansatte, som går en uviss framtid i møte, er medlem i Norsk Tjenestemannslag (NTL). De jobber blant annet i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) og Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning.

Pestalozzi i Kompetanse Norge er enig i at en ny organisering kan føre til gevinster og positive synergier, men hun kjenner seg ikke igjen regjeringens påstander om overlappende ansvarsoppgaver.

– Uansett hvordan du organiserer, vil alltid noen oppgaver være i et mellomrom, og en må samhandle, sier hun.

Fikk du med deg denne? Omorganisering, nedbemanning og permitteringer kan gi langvarig psykisk knekk, sier forsker

Reagerer på timingen

Det er ingen krisestemning i Kompetanse Norge, forteller Pestalozzi, men hun er litt bekymra for at det nye direktoratet kan bli veldig stort og byråkratisk.

– Det kan gjøre at det blir lang vei til toppen, vanskelig å snu seg raskt og jobbe med utviklingsarbeid.

Pestalozzi – og flere NTL-magasinet har snakket med – reagerer også på farten.

– Vi har det travelt siden en midlertidig omorganisering skal være på plass innen 1. juli.

Hjemmekontor byr også på problemer.

– Det er veldig vanskelig å smelte sammen ulike kulturer når vi ikke kan møtes fysisk. Det er viktig å jobbe med kultur for å få til en vellykket omorganisering.

Hun mener at mandatet for omorganiseringa primært handler om høyere utdanning og fagskoler.

– Kompetanse Norge jobber for alle voksne som trenger å styrke grunnleggende ferdigheter. Det er ikke tydelig kommunisert utad at denne omorganiseringa skal ivareta hele bredden.

Reformerer domstolene: Ansatte i domstolene har fire måneder på seg for omstilling: – Nå er vi så slitne at vi knapt har mer å gi

Oppgitt over tempoet

På hjemmekontor på Råholt i Viken er tillitsvalgt Helen Bråten i Nokut enig med Pestalozzi.

– Ansatte er oppgitte over tempoet.

Bråten er ikke imot at det ryddes i statlig styring og struktur, men hun misliker premissene.

– Det mest åpenbare er arbeidssituasjonen for de ansatte. Vi omorganiserer fra hjemmekontor i en pandemi og krise, uten å vite helt hvorfor. I tillegg har vi bare fem måneder på oss.

Nokut splittes. Deler av de ansatte flyttes til det nye direktoratet mens andre blir igjen i Nokut, som skal rendyrkes som et tilsyns- og akkrediteringsorgan.

– Mange ansatte er veldig usikre. Hva betyr omorganiseringa for egne oppgaver og lønn? Departementet har sagt at ingen skal bli sagt opp, men arbeidstakere i Nokut vet ikke hva framtida bringer.

– Det nye direktoratet skal ha hovedkontor i Bergen. Tromsø skal prioriteres. Hva betyr det for oss?

Etterlyser bedre premisser: – Jeg vil gjerne være med å finne konstruktive løsninger, men da må prosessen være god, sier Helen Bråten.

Etterlyser bedre premisser: – Jeg vil gjerne være med å finne konstruktive løsninger, men da må prosessen være god, sier Helen Bråten.

privat

Bråten synes det er rart å gjennomføre en så omfattende omorganisering midt i en pandemi. Alle de vanlige arbeidsoppgavene videreføres samtidig som omorganiseringa fører til merarbeid.

– Ansatte presterer allerede mye i en vanskelig jobbsituasjon. Det gir ledelsen og departementet et enda tyngre ansvar med å ta vare på medarbeiderne.

Hun lurer på hvilke arbeidsoppgaver hun og kollegene kan nedprioritere. Å være tillitsvalgt byr også på utfordringer.

– Jeg prøver å få oversikt og være til stede der avgjørelser bli tatt. Vi har i utgangspunktet et godt samarbeid med ledelsen i departementet og Nokut, men prosessen tvinger dem til å ta kjappe beslutninger uten forankring.

En dårlig idé

Også tillitsvalgt Esther Mørk i Unit synes Kunnskapsdepartementet har satt for korte tidsfrister. Hun minner om at departementet gjennomgikk alle underliggende organ og omorganiserte fra 2014 til 2017.

– Dette kom som en bombe 4. februar. Dagen før viste vi ingenting. Folk reagerer på hastigheten. I forrige runde brukte de tre-fire år på den nye strukturen.

– Min personlige mening er at dette er politikk. Det skal gjennomføres før valget. Jeg tror politikerne vil sette sitt merke på fagfeltet.

I Unit er det 200 ansatte. En viktig oppgave for virksomheten er studentopptak til universitet og høgskoler, såkalt samordna opptak, hvor det jobber mange NTL-medlemmer. Med ny organisering blir tjenesten splittet.

– For de ansatte i samordna opptak fremstår det som en veldig dårlig idé. De fleste oppgavene er tett sammenvevd.

Anslagsvis 50 ansatte i Unit skal til det nye direktoratet, godt over 150 ansatte skal til det nye tjenesteleverandørorganet.

– For samordna opptak er dette en helomvending fra det som skjedde for fem år siden. Da ble forvaltningsorganet fusjonert med utviklerne fra Universitetet i Oslo. Nå skal organisasjonen deles opp og fusjoneres med andre.

Mørk vil gjerne understreke at mange ansatte også er positive til departementets planer.

– Rask omstilling er positivt

I motsetning til de tre andre tillitsvalgte var ikke tillitsvalgt Sofie Axelsen Osland i Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) overrasket da hun fikk beskjeden fra departementet.

– Det har ligget litt i kortene. Vi og Kompetanse Norge har overlappende arbeidsområde og oppgaver, særlig på det med livslang læring og kompetansepolitikk, sier hun.

Osland, som er tillitsvalgt for 12 medlemmer, trekker fram farten som en fordel.

– Det er like greit at det går raskt når vi først har fått beskjed. Usikkerhet kan slite på folk.

Sofie Axelsen

Sofie Axelsen

Privat

Diku har hovedkontor i Bergen og kontor i Tromsø og Brussel, med rundt 150 tilsatte. Alle skal over i det nye direktoratet.

– Det blir spennende, men det er krevende å jobbe med en omorganisering i tillegg til de ordinære arbeidsoppgavene under korona.

I tillegg til 180 ansatte i Kompetanse Norge, 150 i Diku, 200 i Unit, 150 i Nokut, skal også 100 ansatte i Norsk senter for forskningsdata (NSD), fire ansatte i Universell ved NTNU og 95 i Uninett omorganiseres. Til sammen blir det 879.

Et mindre Nokut

• Blir beholdt som et rendyrket tilsyns- og akkrediteringsorgan.

• Andre oppgaver flyttes til det nye direktoratet.

• Hvilke oppgaver som overføres til de nye direktoratet, avklares i forbindelse med høring om den nye universitets- og høgskoleloven.

Nytt direktorat

• Et nytt direktorat for høyere utdanning og kompetanse skal opprettes innen 1. juli 2021.

• Ansvar for forvaltningsoppgaver innen høyere utdanning, inkludert yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk.

• Direktoratet skal bestå av Kompetanse Norge, Diku og deler av Unit og får oppgaver fra Nokut og NSD, samt overtar tjenesten Universell ved NTNU.

• Hovedsete i Bergen og kontorer i Oslo, Trondheim og Tromsø.

Nytt tjenesteleverandørorgan

• Et nytt tjenesteleveranseorgan for kunnskapssektoren skal etableres innen 1. januar 2022.

• Skal gjøre det enklere å realisere felles strategier og mål, gi effektiv ressursbruk og tjenester til brukerne.

• Består av Units tjenesteleveranser relatert til IKT, Uninett og deler av NSD.

• Hovedsete i Trondheim og kontorer i Bergen og Oslo.

• Etableres som et forvaltningsorgan eller aksjeselskap.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Min personlig mening er at dette er politikk.

Tillitsvalgt Esther Mørk i Unit

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Et mindre Nokut

• Blir beholdt som et rendyrket tilsyns- og akkrediteringsorgan.

• Andre oppgaver flyttes til det nye direktoratet.

• Hvilke oppgaver som overføres til de nye direktoratet, avklares i forbindelse med høring om den nye universitets- og høgskoleloven.

Nytt direktorat

• Et nytt direktorat for høyere utdanning og kompetanse skal opprettes innen 1. juli 2021.

• Ansvar for forvaltningsoppgaver innen høyere utdanning, inkludert yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk.

• Direktoratet skal bestå av Kompetanse Norge, Diku og deler av Unit og får oppgaver fra Nokut og NSD, samt overtar tjenesten Universell ved NTNU.

• Hovedsete i Bergen og kontorer i Oslo, Trondheim og Tromsø.

Nytt tjenesteleverandørorgan

• Et nytt tjenesteleveranseorgan for kunnskapssektoren skal etableres innen 1. januar 2022.

• Skal gjøre det enklere å realisere felles strategier og mål, gi effektiv ressursbruk og tjenester til brukerne.

• Består av Units tjenesteleveranser relatert til IKT, Uninett og deler av NSD.

• Hovedsete i Trondheim og kontorer i Bergen og Oslo.

• Etableres som et forvaltningsorgan eller aksjeselskap.

Kilde: Kunnskapsdepartementet