MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

– Det er godt å se at vi kan hjelpe når et medlem kjemper mot «overmakten», sier tillitsvalgt Hanne Kolby i NTL Nav.

Rundt ti konflikter om lønn havner hvert år i Statens lønnsutvalg. Slike som det etter gjentatte forsøk ikke har vært mulig å løse internt i virksomhetene. I langt de fleste sakene er det arbeidsgiversiden som går seirende ut. Men ikke denne gangen.

Mer ansvar, samme lønn

Den ansatte, en betrodd og erfaren medarbeider, gikk fra å jobbe mest med å kontrollere trygdemisbruk blant enkeltpersoner til å drive tverretatlig planlegging og analyse ved et nyopprettet A-krimsenter.

De tillitsvalgte støttet henne i at arbeidsoppgaver og ansvar var blitt så pass endret at hun fortjente høyere lønn.

ph

Et krav om lønnsendring på særlig grunnlag ble fremmet under de lokale forhandlingene høsten 2018, men ble kontant avvist av arbeidsgiver.

Det samme skjedde med en kollega som er medlem i YS. Ledelsen mente endringene ikke var større enn det man måtte ta høyde for i en stilling som rådgiver.

Da det heller ikke ble oppnådd enighet gjennom tvisteforhandlinger på virksomhetsnivå, ble neste skritt for NTL å stevne arbeidsgiver inn for Statens lønnsutvalg. Her sitter tre nøytrale dommere sammen med fire representanter fra arbeidsgiversiden og fire fra de ulike hovedorganisasjonene.

Som en rettssak

De tillitsvalgte Hanne Kolby og Petter Aasheim var med under behandlingen i lønnsutvalget og uttalte seg om saken. De beskriver det hele som en «mini-rettssak».

I forkant hadde saksøkerne sendt inn en stevning på 17-18 sider, pluss vedlegg, mens arbeidsgiver bidro med et tilsvar.

Kolby og Aasheim syntes det var tydelig at medlemmene av lønnsutvalget hadde satt seg grundig inn i saken i forkant og stilte relevante spørsmål.

Det endte altså med at både NTL-medlemmet og kollegaen fikk medhold i at de skulle få en lønnsøkning. For NTL-eren var det snakk om fire lønnstrinn, eller i underkant av 40.000 kroner påslag på årslønnen. Et veldig lite beløp med tanke på hvor mye tid og ressurser som har vært brukt på å behandle spørsmålet. Kolby og Aasheim er likevel ikke i tvil om at det var riktig å gjøre dette.

– Viktig å støtte medlemmene

– Det er en viktig prinsippsak. Hvis vi har ett medlem som ikke får det han eller hun har krav på, må vi ta den fighten. Vi må hjelpe dem når de møter overmakten, sier Kolby.

– Det er også viktig å få bekreftet at vår oppfatning av saken er riktig, føyer Aasheim til.

ph

Han mener også at det ville vært rart å ikke benytte seg av institusjonen når den først er der.

– Det er ikke noe godt alternativ å la Kommunal- og moderniseringsdepartementet få siste ord i slike saker.

– Nei, om vi ikke hadde tatt til motmæle, ville vi latt arbeidsgiver innskrenke hovedtariffavtalen, sier Kolby.

Lang erfaring fra utvalget

Det medlemmet som har sittet lengst i Statens lønnsutvalg, er Randi Stensaker fra LO Stat. Hun ble første gang oppnevnt i 1995, da som representant for arbeidsgiversiden. Siden 2006 har hun representert arbeidstakerne sammen med tre fra andre hovedsammenslutninger.

Det finnes ingen offisiell statistikk over kjennelsene som fattes, og mange er unntatt offentlighet. Stensakers eget anslag er at bare mellom 25 og 30 prosent av avgjørelsene går i arbeidstakernes favør. Like fullt mener hun at alle saker behandles grundig og uten slagside.

– Har du et godt krav, er det gode sjanser for å få det gjennom. Mange er også fornøyd selv om de ikke får gjennomslag. De synes det er fint bare å få utvalgets synspunkter på ulike problemstillinger.

Kan føre til bedre samarbeid

Flere sentrale tillitsvalgte som har ført saker for Statens lønnsutvalg, støtter den uttalelsen.

Bjørn Halvorsen, leder av NTL Sentralforvaltningen, har flere ganger opplevd et annet resultat enn det de håpet på. Likevel ser han nytten i den jobben utvalget gjør.

– For noen år siden gikk NTL til brudd i forhandlingene med et departement og tapte saken. Det ble likevel en positiv erfaring fordi arbeidsgiver gjennom denne prosessen fikk større respekt for de tillitsvalgte, og samarbeidsklimaet ble bedre. Man kan godt si at erfaringen hadde en «oppdragende effekt» på begge sider, og særlig på arbeidsgiversiden. Det er godt at arbeidsgiver ser at vi har flinke folk som det er verdt å samarbeide med, understreker Halvorsen.

ph

– Blir det ikke en håpløs bruk av tid og penger når dere nærmest er «dømt til å tape», rent statistisk?

– Vi velger våre kamper, og da går vi inn med alt vi har, også i lokale lønnsforhandlinger. Som en bokser som går i ringen; det er for å vinne.

Ønsker begrunnelser

Carl-Marius Michelsen, inntil nylig leder av NTL Politiet, nå hovedkasserer i NTL, sier omtrent det samme:

– Det er uansett fint å få løftet problemstillinger. Selv når motparten vinner saken. Det blir en slags korreks. Derfor kan det være et poeng å bringe saker inn for utvalget selv om vi forventer å tape.

Noe Michelsen ikke har vært særlig fornøyd med, er mangelen på begrunnelse for de kjennelsene utvalget kommer med.

– Ikke minst var dette skuffende i forbindelse med en sak som ble behandlet for noen år siden. Utvalget vedgikk at dette handlet om en helt ny problemstilling, og at den sånn sett var prinsipiell. Likevel ble det ikke gitt noen begrunnelse.

Siste gangen han førte en sak for utvalget, fikk Michelsen en hyggelig overraskelse. Og det sier han til tross for at han gikk på et tap.

– Vi fikk nemlig et begrunnet medhold i det prinsipielle. Dette er veldig viktig å ha med til senere saker.