Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Først kom sjokket i mars: Hele lisensavdelingen i Mo i Rana legges ned, og 100 personer mister jobben.

Så kom lettelsen, noen måneder senere: Kulturdepartementet oppretter samtidig 70 nye stillinger ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Nordland.

Her så man en jobbmulighet for et flertall av de ansatte.

Men fullt så enkelt var det ikke. NRK-medarbeiderne har ingen fortrinnsrett, viser det seg. I tillegg har de helt andre kvalifikasjoner enn det som kreves på biblioteket. Nå føler de seg lurt.

p

– Egentlig har vi fått sparken av kulturministeren, uten at vi får noen erstatning.

Det sier en av de ansatte som deltar på et medlemsmøte med NTL-leder Kjersti Barsok i september. Frustrasjonen er til å ta og føle på. Ikke særlig høylytt, mer som en tung oppgitthet.

Dårlig arbeidsmarked

– Nei, det er ingen god stemning for tiden. Vi trives vanligvis veldig godt her, men nå lever vi i et vakuum, bekrefter Marit Svaleng som sitter i styret i den lokale NTL-klubben.

Selv har hun jobbet som saksbehandler på lisensavdelingen i åtte år. Hun kom fra et advokatkontor hvor hun hadde jobbet tre ganger så lenge. Når hun nå tråler annonsene på Finn, er det ikke mye som passer en med hennes bakgrunn.

– Det er mest jobber i helsesektoren og innen undervisning. Men jeg håper selvfølgelig at noe dukker opp snart.

Det samme gjør Frode Forsmo og John Alfred Harrang som har henholdsvis 16 og 26 år bak seg i NRK-avdelingen. Lisensinnkrevingen ble lagt til Mo i Rana i 1992 som ett av flere plaster på såret da jernverket og koksverket måtte stenge dørene. Harrang er en av mange på lisensavdelingen med en fortid fra nettopp jernverket.

Av 100 ansatte er det bare én som så langt har signalisert noen vilje til å flytte ut av kommunen. De fleste er stedbundne av partnere og barn.

– Skapt falske forhåpninger

Harrang, som er plasstillitsvalgt, har sammen med klubbstyremedlem Forsmo full forståelse for at kontoret må legges ned når NRK ikke lenger skal kreve inn lisens, og betalingen heretter skal skje via skatteseddelen. Det de er kritiske til, er at det er skapt falske forhåpninger.

En ting er at de ansatte slo seg til ro med at de fleste var sikret nye jobber, noe annet er inntrykket som ble skapt i samfunnet rundt dem.

– Det får ringvirkninger, påpeker det tredje klubbstyremedlemmet, Marit Svaleng.

– Det er ikke så mange i lokalsamfunnet som engasjerer seg i situasjonen vår når alle tror at vi er sikret videre jobb. Det provoserer meg at ting er blitt fremstilt slik.

p

Noe annet de tillitsvalgte er skuffet over, er at det ikke er gjort mer for å forberede dem på å skulle tre ut på arbeidsmarkedet.

– Ledelsen og staten burde tenkt mer på kursing og omskolering før det kom så langt som dette. Det har vært snakk om å heve kompetansen vår med tanke på mulige jobber på biblioteket, men et lite kurs i fototeknikk er langt fra nok til å gi fortrinn til disse jobbene. Det har likevel vært stor interesse for å delta på kurset, sier Harrang.

Skulle ikke frykte for jobben

Allerede på slutten av 90-tallet var det snakk om å overføre betalingen for NRKs tilbud til skatteseddelen. Den gang oppfattet de ansatte et budskap om at de slett ikke trengte å frykte for jobbene sine.

– Nå blir det fremstilt som at vi får en bærekraftig avslutning av lisensen, sier Harrang.

Selv skjønner han ikke helt hva som er bærekraftig ved at et hundretalls personer risikerer å stå igjen uten jobb.

Den siste tiden har sykefraværet skutt i været. Det lå allerede så høyt som 8-10 prosent, noe de tillitsvalgte forklarer med høyt arbeidspress og mye overtidsjobbing. Nå er det oppe i 14 prosent.

– Det er blitt mye tyngre å være på jobb, selv om vi klarer å finne ulike løsninger for å få jobben unna, sier Svaleng.

p

Plasstillitsvalgt John Alfred Harrang opplever et større trøkk fra medlemmene.

– Det er flere som er deprimerte eller som sliter på andre måter, sier han.

Med få jobbmuligheter i lokalsamfunnet, er det så langt bare to av kollegene som har klart å finne noe annet, selv om mange går på intervjuer.

Dagpenger bedre

NTL-magasinet har konfrontert Kulturdepartementet med de ansattes følelse av å være ført bak lyset, og har fått dette svaret fra statssekretær Frida Blomgren (V):

«Det er viktig for regjeringen å sikre arbeidsplasser i Mo i Rana, og det gjør vi ved å opprette 70 stillinger hos Nasjonalbiblioteket, som vil lyses ut om kort tid. De ansatte på lisenskontoret har fått tilbud om kurs som vil gjøre dem bedre rustet til å søke jobbene, og tilbakemeldingene vi får er at det er stor interesse for kurset blant de ansatte.»

De tre fra klubbstyret er spent på hvor mange som har en jobb å gå til når oppsigelsestiden er over i slutten av mars. Rent økonomisk vil det faktisk være en fordel for enkelte å ikke bli ansatt ved Nasjonalbiblioteket, for dagpengene kan gi høyere inntekt. Men det er begrenset hvor lenge stønaden varer, og det er tross alt mer interessant å ha en jobb å gå til, understreker de tre.

Plasstillitsvalgt John Alfred Harrang kommer ikke til å søke jobb med det første. Han har på egenhånd startet omskolering med tanke på å livnære seg av web-design.

– Jeg har en plan, smiler han lurt.