MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Under det lokale lønnsoppgjøret i 2016, som var det første etter at Akademikerne fikk sin egen tariffavtale, var det stor misnøye blant de øvrige hovedsammenslutningene.

En fersk undersøkelse fra forskningsstiftelsen Fafo viser imidlertid at blant de tillitsvalgte i NTL, var det prosessen man reagerte mest negativt på, og ikke den økonomiske fordelingen.

• NTL-tillitsvalgte har dårlige erfaringer med lokale lønnsforhandlinger: – De som allerede tjener mye, får best uttelling

Mange opplevde faktisk at de satt igjen med mer penger fra potten enn tidligere. Fafo-forsker Bård Jordfald forklarer det slik:

– Etter at Akademikerne fikk skilt ut sin andel av lønnsmassen, endte de øvrige organisasjonene opp med en pott der også de uorganiserte var regnet inn. Konkurransen om disse pengene var blitt svakere.

Noen steder rapporterte de tillitsvalgte at de satt igjen med nesten dobbelt så mye penger som det de ville fått i det gamle systemet. Bare én av ti svarte i spørreundersøkelsen at de ikke fikk ut den andelen de burde hatt, med tanke på hvor mange de representerte.

(Saken fortsetter under bildet.)

MER LOKALT: Forsker Bård Jordfald ved Fafo har funnet ut at NTLs tillitsvalgte klarer seg fint i de lokale lønnforhandlingene. Han lurer på hvorfor ikke mer av ansvaret da kan overlates til dem.

Ole Palmstrøm

– Hvorfor ikke mer lokalt?

Selv om det har kommet sterke protester mot at mer skal fordeles lokalt, tyder undersøkelsen til Fafo på at de tillitsvalgte har taklet overgangen fint.

– Når de håndterer det så godt ute i virksomhetene, hvorfor da ikke godta at mer av pengene fordeles på dette nivået? spør Jordfald.

Han føyer til, med henvisning til at NTL har et uttalt ønske om at de lokale pottene fordeles som lønnstrinn og ikke i form av kronetillegg:

– Er fordeling på lønnstrinn et mål eller er det et middel? Er NTL for sentrale kronetillegg, men ikke lokale?

Svaret fra NTL-leder Kjersti Barsok er klart:

– Det eller viktigste er at alle får en lønn å leve av og sikres lønnsvekst over tid. Vi mener dette sikres best ved å fordele mest sentralt. Man må gjerne lure på hvorfor vi ikke vil sende mer av potten ut til de flinke tillitsvalgte. Men det er ikke dét dette handler om. Det er mye mer effektivt å gjøre fordelingen sentralt, lokal fordeling er en tidstyv. Dessuten er det bare på det sentrale nivået man har streikerett.

• Dette er NTLs nye forbundssekretærer, forbundsstyremedlemmer og landsstyremedlemmer

Sjekket urettferdighet

Fafo-forskerne har i den ferske rapporten sjekket lønnsutviklingen og fordelingen mellom grupper av offentlig ansatte over en periode på 6 år etter finanskrisen.

Funnet er at lønnsveksten fra 2008 til 2014 har vært relativt jevn for de fleste. Unntaket er de 20 prosent høyest lønte som har hatt en brattere stigning enn snittet. Men heller ikke om man ser ledergruppen under ett, får man et unisont bilde. Jordfald forteller at sju av ti ledere som er omfattet av Hovedtariffavtalen, også har hatt en vekst på linje med det store flertallet.

– Så har man en liten gruppe helt på toppen som har gjort det mye bedre enn flertallet.

• Følg oss på Facebook!

Statistikk som ikke finnes

Både Jordfald og Barsok peker på mangelfull statistikk som et stort problem for dem som ønsker å gjøre noe med utviklingen. I 2014 forsvant noen av de offentlige registreringsordningene over lønn til offentlig ansatte. Det at man nå opererer med to tariffavtaler, har bidratt til å komplisere arbeidet ytterligere, mener Barsok.

– Skal vi forhandle godt, må vi ha statistikk, og det har vi ikke nå. Hvis vi skal kunne løfte grupper, må vi vite hvem de er. Vi har for eksempel ikke oversikt over antall ansatte i ulike stillingskoder. Det er også vanskeligere å måle lik lønn for likt arbeid når vi har to ulike avtaler.