JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nye regler for sikkerhetsklarering bekymrer ansatte i staten

NTL-tillitsvalgt Magnus Aasbrenn i NTL UD er glad ingen foreløpig har mistet jobben etter å ha mistet sikkerhetsklareringen, men han er bekymret for fremtiden.
BEKYMRET: NTL-tillitsvalgt Magnus Aasbrenn i Utenriksdepartementet er bekumret for at mange erfarne kolleger vil miste sikkerhetsklareringen.

BEKYMRET: NTL-tillitsvalgt Magnus Aasbrenn i Utenriksdepartementet er bekumret for at mange erfarne kolleger vil miste sikkerhetsklareringen.

Nina Hanssen

04.04.2019
11:50
10.04.2019 20:37

nina.hanssen@lomedia.no

På NTL-konferansen om sikkerhetsklarering i Oslo onsdag fortalte NTL-tillitsvalgt Magnus Aasbrenn, som jobber i sikkerhetspolitisk seksjon i UD, om bekymringen etter at de nye reglene for sikkerhetsklarering kom. Han mener reglene har blitt for strenge.

– I likhet med arbeidsgiverne forholder vi oss nå aktivt avventende til praksisen, men allerede har vi sett absurde utfall der folk som har inngått partnerskap eller ekteskap med en utenlandsk partner har mistet sikkerhetsklareringen, sa han.

Aasbrenn synes det er spesielt at de ikke får innsyn i om det er andre kriterier som har spilt inn når ansatte har mistet klareringen.

– Mange er nå overført til Utenrikstjenestens kompetansesenter der man ikke trenger sikkerhetsklarering. Men det er jo ikke ubegrenset med plass der heller. Så jeg er bekymret for utviklingen der mange erfarne kolleger mister sikkerhetsklareringen, sier han.

Aasbrenn forteller at fagforeningen har fått inn mange saker fra enkeltpersoner som er fortvilet over stor usikkerhet om videre karriere og lurer på om de har gjort noe galt.

p

Håper på en ny æra

NTLs 1. nestleder Fredrik Oftebro sa at han håper på ny æra, hvor det blir mer balanse mellom sikkerhetsmyndighetenes behov og rettssikkerheten til de ansatte.

– Vi i NTL forstår nødvendigheten av at staten har et system der ansatte og andre kan sikkerhetsklareres slik at norske interesser og rikets sikkerhet blir ivaretatt. Men vi er bekymret for at dette også kan gjøre det vanskeligere enn tidligere å ivareta norske interesser og behovet for sikkerhet, sa han.

Han viser til at sakene både i UD og i Forsvaret dreier seg om ansatte med ektefeller, partnere eller tilsvarende som har utenlandsk opphav og/eller tilknytning til andre stater.

– Når vi vet at bare i UD har om lag 30 prosent av de ansatte utenlandsk partner eller ektefelle sier det noe om omfanget av disse utfordringene, sier han.

Oftebro sa at de nå vil fokusere spesielt på saker de mener truer den enkeltes rettsikkerhet i klareringssaker.

– Tap av sikkerhetsklarering er særdeles inngripende for den enkelte. Vi mener at tilliten til sikkerhetsklareringsinstituttet er svekket de siste årene, blant annet på grunn av manglende åpenhet og forståelse av hvordan gjeldende regelverk er blitt praktisert, sier han.

p

Grelle eksempel

Oftebro sa at NTL den senere tid sett flere eksempler på at tjenestekvinner og -menn, særlig i utenrikstjenesten, i praksis blir ilagt yrkesforbud på grunn av vedtak om tap av klarering, uten at disse vedtakene oppfyller krav til normal saksbehandling. Det er svært uheldig for arbeidsgiver og de det gjelder, mener han.

NTLs kritikk er i hovedsak knyttet til to hovedproblemstillinger.

– Den ene er praktisering av reglene for klarering. Dette kan gjelde saker hvor ektefelle, partner eller andre nærstående har tilknytting til andre stater enn Norge. Tap av klarering er ofte knyttet til manglende sporbarhet hos de nærstående. Vi mener at det i flere av disse sakene ikke har vært gjort en reell individuell vurdering, slik loven og forskriften legger til grunn, sier han.

Oftebro ser at resultatet for den enkelte er tap av oppgaver, framtidig karriere og i verste fall, tap av arbeidsforholdet. For staten innebærer det tap av viktig kompetanse og arbeidskraft. Oftebro er også bekymret for rettssikkerheten for den enkelte som ønsker å klage på vedtak fra sikkerhetsmyndighetene. Den som mister klarering og som vil klage på dette møter en rekke utfordringer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

AKTUELT: 120 deltakere på konferansen om nye regler for sikkerhetsklarering vitner om at temaet engasjerer.

AKTUELT: 120 deltakere på konferansen om nye regler for sikkerhetsklarering vitner om at temaet engasjerer.

Nina Hanssen

Ifølge NTLs nestleder er det i dag vanskelig å få innsyn i dokumenter som kan ligge til grunn for vedtaket og vedtakene er ofte generelt formulert.

– Vår observasjon er at den som klager som oftest får et strengere vedtak ved behandling i klageinstansen, enten ved at en da taper klareringen eller ved at karantenetiden utvides, for dem som ikke har fått klarering i første omgang. Denne praksisen medfører at det blir nesten umulig å ivareta de ansattes/medlemmenes rettsikkerhet og har ført til at vi er svært tilbakeholdne med å anbefale medlemmer å klage på vedtak. Lovens bestemmelser om klageadgang framstår derfor ikke som reell, sa han.

p

Individuell helhetsvurdering viktig

Oftebro sier at hvis tilliten til sikkerhetsmyndighetene skal bedres må en sikre forsvarlig saksbehandling.

– Det må blant annet innebære en individuell konkret helhetsvurdering både av den som skal klareres og av nærstående ved manglende personhistorikk, sa han.

Han mener at de ansattes rettsikkerhet må styrkes.

– Det må gjøres reelle vurderinger av både risiko og sikkerhetsmessig skikkethet så man ikke ender opp i en situasjon hvor etter hvert ganske mange ansatte i staten og i de statlige virksomhetene i realiteten mister sitt stillingsvern, samtidig som de virksomhetene som er satt til å ivareta de norske interessene ute og her hjemme mister viktig kompetanse, sa han.

Oftebro sier at han nå håper på en ny tid med mer balanse mellom sikkerhetsmyndighetenes behov og rettssikkerheten til de ansatte.

– Vi skal i alle fall bli flinkere til å bruke Stortingets kontrollorgan EOS-utvalget dersom vi mener at enkeltpersoners interesser blir krenket. Fram til nå har vi aldri sendt klager dit men heller til LOs juridiske avdeling. Men når leder av EOS-utvalget Elbjørg Løwer her i dag sier at terskelen skal være lav, så skal vi benytte denne muligheten, sier han.

p

– Ansatte få gi sin versjon

NOFs representant Eigil Jespersen mener at tema på konferansen er dekkende for å belyse utfordringer knyttet til tap av klarering.

– Jeg er opptatt av at flere av momentene som er tatt opp forplikter. Spesielt knyttet til bedre dynamikk i bruk av sikkerhetssamtaler. Det skal være en rettighet for den enkelte å få gi uttrykk for sin side av saken, sier han til Frifagbevegelse.

Tybring-Gjedde roser NTL for å sette sikkerhetsloven på dagsorden

Mens sikkerhetsministeren mener den nye sikkerhetsloven betyr en stor forbedring, er mange statlig ansatte bekymret for konsekvenser som tap av arbeidskraft og viktig kompetanse i staten. Loven som ble innført 1. januar i år skaper stort engasjement.

NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

– Jeg berømme NTL for å sette sikkerhetsklarering på dagsorden og inviterte meg faktisk selv hit i dag, sa samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp) på NTLs sikkerhetsklareringskonferanse for ansatte i staten og med statlig tilknytning i Oslo i dag.

Det har vært stort engasjement og flere mediesaker om mennesker som har blitt nektet eller mistet sin sikkerhetsklarering etter at den nye sikkerhetsloven og forskrift ble innført 1. januar i år.

Forbundssekretær Lene Hagen som har hatt hovedansvaret for konferansen var glad for at hele 120 deltakere hadde funnet veien til konferansen.

Statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde åpnet med å fortelle om bakgrunnen for at regjeringen har endret regelverket.

Hun understreket at dagens tema er noe hun alltid har vært opptatt av - både som seniorrådgiver i UD, statssekretær i Olje- og energidepartementet og nå som samfunnssikkerhetsminister i Justisdepartementet.

Tøft for enkeltindivider

– Jeg vet at den menneskelige dimensjonen av dette er vanskelig. Jeg har en kollega i UD som nylig mistet sikkerhetsklareringen på grunn av et kjærlighetsforhold, så jeg kjenner til at mange mister sin klarering og noen vil aldri bli sikkerhetsklarert med det nye regelverket, fortalte hun.

Likevel er hun overbevist om at den nye sikkerhetsloven vil fungere mye bedre, selv om det vil koste mye.

– Regjeringen så behovet for å styrke regelverket og vi er glad for at Stortinget støttet dette. Sikkerhetsloven er en kvalitetsreform med klar ambisjon om å forenkle prosessen. Vi vil også benytte oss av digitale ressurser og vi vil ikke ha en slik kø vi nå ser for klareringssaker i fremtiden, sier hun.

Tybring-Gjedde har øverste ansvaret for sikkerhetsloven og for den administrative styringen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, samt for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Sivil klareringsmyndighet (SKM) og Hovedredningssentralen.

– Jeg er glad for at NTL og andre er engasjert i dette og vi ønsker at det vil gå smidig og greit, sa Frp-ministeren.

Mer likeverdig

Avdelingsdirektør Frode Skaarnes fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er glad for at man nå har oppdatert loven fra 1998. Og sier at verden har endret seg til å bli mer globalisert og mer kompleks.

Skaarnes mener den nye loven betyr vesentlige endringer og tror den både er bedre og mer fleksibel enn tidligere lovverk.

– Fra å ha 44 små og store sikkerhetsklareringsmyndigheter har vi nå åtte myndigheter, der jeg tror det blir mer likebehandling og dermed en bedre rettssikkerhet. Jeg har stor tro på større og kompetente fagmiljøer, sier han.

De største klareringsmyndighetene er i dag Forsvarets sikkerhetsavdeling og Sivil klareringsmyndighet. I tillegg har man da Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste, Statsministerens kontor, organer for Stortinget og domstolene.

Skaarnes sier at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) samarbeider tett med departementet om hvordan den nye loven og forskriftene skal praktiseres.

– Dette er nybrottsarbeid, men vi kommer i høst til å tilby kurs for virksomheter og lage både håndbøker og veiledere. Vi har et mål om å spille klareringsmyndighetene gode, sa han.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
04.04.2019
11:50
10.04.2019 20:37