MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Ett av punktene der forhandlerne i statsoppgjøret ikke ble enige før de gikk til brudd, var hvor stor del av tilleggene til fast lønn som skal regnes med i pensjonsgrunnlaget og gi opptjening.

I kommunesektoren teller alle tillegg med, og Espen Skare som er avdelingstillitsvalgt for Kystvakten i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), ser ikke noen grunn til at det ikke skal gjelde samme regler for statsansatte.

All lønn til statsansatte skal være pensjonsgivende, krever både LO Stat, YS Stat, Akademikerne stat og Unio

– En betydelig del av medlemsmassen vår er ute og seiler på fartøy. De har store deler av inntekten fra aktivitetsbaserte tillegg (ATF), disse tilleggene utgjør ofte så mye som halve lønnen.

Opprørt over staten

Skare ringer oss fra et av kystvaktens skip utenfor Sør-Vestlandet. Han har fulgt med på lønnsoppgjøret og er opprørt over det han har hørt:

– Det virker som om statens forhandlere har distansert seg fra den reelle verden. Det er vanskelig å forhandle med noen som mangler realitetsorientering og ikke har forståelse for den jobben vi gjør. Mange av oss jobber bortimot to årsverk i løpet av et år, da rimer det ikke at vi bare skal få pensjon for det ene.

AFP-spørsmålet skapte brudd i statsoppgjøret. I kommuneoppgjøret fant partene en løsning

Jan Helge Andersen som er hovedtillitsvalgt 2 for NOF i Hæren, deler den betraktningen fullt ut.

– Forsvarsdepartementet har selv påpekt at militært ansatte har svært mye av inntekten sin basert på tillegg. Jeg ser at mange av de som jobber ute i hæravdelingene har en lønn der minst en tredjedel er variable tillegg som ikke gir pensjon.

Saken fortsetter under bildet.

KUNNE STREIKET: Jan Helge Andersen, hovedtillitsvalgt 2 for NOF i Hæren, kommer som ansatt i Forsvaret ikke til å streike. Men han mener denne saken hadde vært verdt å streike for.

Tore Riise

Verken Andersen eller Skare aksepterer argumenter som at dette skyldes aktivitet som er vanskelig å planlegge:

– Vi jobber etter årsplaner. Vi vet stort sett året i forveien hvor mange øvingsdøgn vi har i vente og hvor mange vakter vi skal gå, sier Andersen.

Håper på solidaritet

Begge påpeker at dette er en uhyre viktig sak for medlemmene. Espen Skare skjønner ikke at det ikke er ren proforma å innføre en ordning der all lønn gir pensjonsopptjening.

– De har det i kommunesektoren. I Sverige har de det, så vidt jeg vet, også for ansatte i Forsvaret. Hadde jeg spurt 5-åringen min om hun synes det er rettferdig slik vi har det i Norge, ville hun skjønt at det er det ikke.

Ansatte i Forsvaret kommer ikke til å streike, det er det ingen tradisjon for i den delen av staten. Men Jan Helge Andersen er ikke i tvil om at streikevilje hadde vært stor om muligheten hadde vært der.

– Dette er helt klart verdt å streike for, slår han fast.

ph

Skare sier de blir nødt til å lene seg på de andre organisasjonene som er berørt av oppgjøret.

– Her er vi avhengig av solidaritet fra resten av fagbevegelsen. Det er vi som rammes hardest, men vi håper de andre hjelper oss med å få gjennomslag. Om ikke annet, så for prinsippet sin del. Det å nekte folk opptjening på grunn av formuleringer i noen tekster, er en ufin måte å spare penger på. Det burde staten holde seg for god til, mener Skare.

Ulike typer tillegg

Kravet fra LO Stat under tariffoppgjøret, er at all lønn som utbetales i form av tillegg også skal regnes med i pensjongrunnlaget og gi uttelling den dagen man forlater arbeidslivet. De fleste yrkesgrupper i staten får en del av tilleggene regnet med.

Grensen går ved 66.000 kroner, etter at den ble økt med 10.000 kroner under oppgjøret 2018.

Dette var et lite steg i riktig retning for ansatte i politiet og i kriminalomsorgen som er blant gruppene med de største tilleggene. Ansatte i Forsvaret ligger enda høyere på listen, men har en helt egen utfordring: Aktivitetsbaserte tillegg (ATF) som følger av deltakelse i øvelser og som er det de har mest av, regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget i det hele tatt.

Tidligere hadde forsvarsansatte en mulighet for å sikre seg en bedre pensjon ved å gå over i stabstillinger, med høyere grunnlønn og få tillegg, de siste årene i yrkeslivet. Da var det sluttlønnen som avgjorde nivået på pensjonen.

– Etter innføringen av prinsippet om at alle yrkesaktive år teller med, kan de ikke lenger benytte seg av den muligheten, påpeker Skare.