MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

– Hva er poenget med å leie inn konsulenter og bruke masse tid på en utredning som likevel ikke blir tatt hensyn til? spør Wenche Nilsen.

Hun sitter i styret i NTL Domstolene og representerte forbundet i styringsgruppen for omorganiseringsprosjektet.

I dag er oppgaver innen lønn og regnskap spredt på alle landets domstolsenheter, rundt 100 stykker i tallet. Når oppgavene etter hvert samles på ett kontor, innebærer dette at antall årsverk kan halveres, fra ca. 80 til ca. 40. Men hvor skal det nye, felles kontoret ligge for å dra best mulig nytte av ressursene?

En arbeidsgruppe nedsatt av domstoladministrasjonen konkluderte sist høst med at Moss var det beste alternativet. Valget bygget blant annet på statens retningslinjer for hvor statlige virksomheter bør lokaliseres og på et behov for å beholde mest mulig spesialkompetanse innen rimelig pendleravstand. De andre alternativene som ble utredet, var Drammen, Bergen og Trondheim, der sistnevnte kom dårligst ut.

• – Kuttene i domstolene går på rettssikkerheten løs, mener tillitsvalgt

Oslo uaktuell

– I trondheimsområdet er det i dag maks tre personer som sitter på den viktige kunnskapen om domstolenes saksregnskap. I Oslo er antallet rundt 15, påpeker Nilsen.

– Men Oslo var utelukket helt fra starten av fordi retningslinjene fra KMD (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, red.mrk.) skulle tillegges stor vekt. Her står det blant annet at omlokaliserte statlige virksomheter skal legges utenfor Oslo.

Andre krav i retningslinjene, er at man skal prioritere byer med få statlig ansatte og der arbeidsmarkedet generelt er utfordrende. På begge disse punktene kom Trondheim dårligst ut av de fire kandidatene som ble med til den avgjørende runden.

– I det siste møtet i styringsgruppen, sa ledelsen for Domstoladministrasjonen (DA) at Trondheim ikke var noe aktuelt alternativ. Men i desember ble plutselig alt snudd på hodet. Da var ikke retningslinjene fra KMD så viktige likevel, sukker Nilsen.

Ønsker synergieffekt

Jann Ola Berget, direktør for økonomi og styring i DA, bekrefter snuoperasjonen overfor FriFagbevegelse og har denne begrunnelsen:

– Vi var usikker på hvem som hadde kompetanse til å beslutte lokalisering. Da vi fant ut at det ikke var fagdepartementet, men styret i DA, ble situasjonen en annen. Styret ba oss da om å se nærmere på Trondheim som alternativ for å vurdere muligheten for å oppnå synergieffekter i tiden fremover.

Det kan etter hvert bli snakk om å samle flere av domstolenes felles tjenester. Da kan Trondheim være et naturlig alternativ, siden hovedadministrasjonen allerede ligger her, mener Berget. I tillegg peker han på at domstolenes viktigste leverandør av tjenester for ordinært regnskap og lønn, DFØ, også ligger i Trondheim.

– Det vil være en fordel å få bedre tilgang til deres tjenester. Spesielt når vi etter hvert skal digitalisere og automatisere en del prosesser, sier Berget.

• Høyre jublet for 5500 færre «byråkrater» i staten. Men justert for de som er skilt ut, har antallet økt med 889

Lære opp nye

– Det at det i dag er så få med den viktige kjernekompetansen i Trondheim, gjør ikke det likevel byen til et dårlig alternativ?

– Det er selvfølgelig et viktig moment. Men tidligere omorganiseringer har vist at det er få som følger med oppgavene hvis de flyttes langt av gårde. Det er sannsynlig at vi ville sittet igjen med noen flere medarbeidere hvis vi valgte Moss eller Drammen, men vi vet ikke fasiten, svarer Berget.

Han sier de vil satse på å knytte til seg nøkkelressurser i en overgangsperiode og gi god opplæring til de som må rekrutteres inn.

– Hvilken betydning har det hatt for avgjørelsen at hele ledelsen sitter i Trondheim?

– Vi kan alle være påvirket av at vi sitter der vi gjør, men jeg mener argumentene våre er saklige og relevante.

Rimer ikke med innsparing

NTL-tillitsvalgt Wenche Nilsen synes ikke argumentene er gode nok. Hun frykter at det vil ta lang tid å bygge opp den samme kompetansen i Trondheim. Nærheten til DFØ mener hun er helt irrelevant, siden man der bare jobber med ordinært regnskap og har oppgaver for ulike typer virksomheter over hele landet.

I tillegg stiller hun spørsmål ved at man i disse innsparingstider bruker så mye tid og penger på en utredning og til syvende og sist ikke tas hensyn til.

– I en tid preget av avbyråkratisering og effektivisering gjennom ABE-reformen, har vi ikke en gang midler til å drifte domstolene på en forsvarlig måte. Så ender vi opp med et resultat som vil tappe domstolene for mye arbeidskraft OG vil gi mer byråkrati.

Saken fortsetter under bildet.

Wenche Nilsen, styremedlem i NTL Domstolene

privat

Usikker fremtid

Hva som skjer med alle de som i dag jobber med saksregnskapet i domstolene, er høyst uklart. Jobben utføres av 217 medarbeidere over hele landet, i til sammen rundt 80 årsverk. 40 ansatte har dette som eneste oppgave. Bare tre av årsverkene utføres i dag i Trondheim, og ingen av de andre jobber innen grei pendleravstand til denne byen.

– Så langt har vi ikke fått noen gode svar på hva som skjer med de overtallige, sier Wenche Nilsen. Selv jobber hun i Kristiansand, men har en bakgrunn som trolig vil gjøre det mulig å gå over i andre oppgaver. Det er ikke like enkelt for alle.

– Mange er usikre nå. Hva skjer med oss? spør de. Ledelsen viser til rettigheter og plikter gjennom statsansattloven og sier at det vil bli satt ned et prosjekt.

Det siste blir bekreftet fra DAs økonomidirektør Jann Ola Berget.

– Vi etablerer innføringsprosjekt for å bygge opp den nye enheten og et omstillingsprosjekt for å ivareta berørte medarbeidere. Vi er opptatt av å ivareta dem best mulig, uten at jeg kan si noe mer konkret.

Endringen skal skje etappevis. Berget håper de kan være i gang med å overføre oppgaver fra noen deler av landet i slutten av 2019 eller begynnelsen av 2020. Leselsen håper å ha full drift i Trondheim i løpet av neste år.

• Støre: Domstolene vanskjøttes av Frp i regjering