Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Det offentlige bør gå foran og reise mindre. Ikke bare som forvaltere av fellesskapets midler, men også fordi det sender et signal til resten av samfunnet om hvordan vi ønsker å ha det, sier leder Anja Bakken Riise i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.

Nordmenn reiser vanligvis mye, både på fritida og på jobb. Hele 44 prosent av norsk innenriksflyging er forretningsreiser, ifølge Framtiden i våre hender.

Nå mener Riise at vi har en unik mulighet til å endre våre reisevaner.

– De jobbreisene som kan kuttes, bør kuttes, med tanke på klimakonsekvensene. Om man må reise, bør man se på muligheten for å reise på en mer klimavennlig måte, for eksempel med tog eller buss.

Se innsparingene for hvert enkelt departement nederst i saken.

UNIK MULIGHET: De jobbreisene som kan kuttes, bør kuttes, mener Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Tormod Ytrehus

Har spart 200 millioner kroner

Norge har som mål å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Et effektivt tiltak er å reise mindre, spesielt med fly som slipper ut store mengder CO₂.

Som følge av pandemien innførte myndighetene reiserestriksjoner. Veldig mange jobbreiser opphørte.

NTL-magasinet har hentet inn tall for reiseutgiftene til alle departementene og Statsministerens kontor. I 2020 brukte de 200 millioner kroner mindre på reiser enn året før.

Utenriksdepartementet står for halvparten av innsparingene. Tallene inkluderer alle reise- og diettkostnader og bilgodtgjørelse, både for ansatte og politisk ledelse.

Se tallene nederst i saken.

Klima og jobbreiser: Dette sier ministrene etter ett år med færre jobbreiser

Oppsiktsvekkende høyt for UiB

Også universiteter og høgskoler har spart penger. I fjor brukte de 1 milliard mindre på reiser enn det de hadde budsjettert med, ifølge nettavisa Khrono.

En av arbeidsplassene som har spart mye – litt over 100 millioner kroner – er Universitetet i Bergen, hvor Helge Bjørlo jobber som rådgiver i studieavdelinga.

Han har tidligere vært en av pådriverne i NTL lokalt for å redusere reisevirksomheta til universitetet.

– Jeg tror det blir mindre nasjonal reising og kanskje til og med mindre internasjonal reising etter pandemien, sier Bjørlo.

HØYE TALL I BERGEN: Universitetet i Bergen, der Helge Bjørlo er rådgiver, har spart over 100 millioner på kutt i jobbreiser.

Eivind Senneset

Før dro ledelsen ved universiteter og høgskoler jevnlig til Oslo for å delta i møter og på lanseringer av rapporter og lignende. Nå foregår alt digitalt.

Her er det et stort potensial for å spare tid, penger og miljøet. Bjørlo tror det har vært en øyeåpner for flere nasjonale virksomheter.

– Det har vært en frykt for å gå glipp av nettverksbygging, uformell informasjon og påvirkningsmuligheter ved å ikke være fysisk til stede. Når alt skjer digitalt, stiller alle likt.

Men rådgiveren er likevel bekymret for de langsiktige konsekvensene av koronakrisa.

– Min oppfatning er at pandemien totalt sett er skadelig for miljøet. Kanskje må vi nå bruke pengene på andre ting enn det grønne skiftet.

Fikk du med deg denne? Billigst eller raskest går foran miljøhensyn når staten skal dekke utgifter til jobbeiser: – Kritikkverdig, mener NTL

NTL-medlemmer har fått lynkurs

Pandemien ga en solid kickstart for ansattes digitale møtehverdag. Allerede før koronakrisa hadde Norsk Tjenestemannslag (NTL) rigget seg elektronisk for å redusere reising.

– Det er ingen tvil om at vi vil tenke annerledes om behovet for reiser framover, og at flere møter vil bli avholdt elektronisk, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

KOMMET FOR Å BLI: Allerede før korona, hadde NTL rigget seg for å redusere jobbreisene, forteller leder Kjersti Barsok.

Ole Palmstrøm

På et normalår bruker NTL mye ressurser på reiser. Også forbundet har nedjustert reisebudsjettet det siste året. Midlene er omdisponert til å gjennomføre digitale kurs og samlinger. Men erfaringene er blanda. Det er krevende å bygge relasjoner, skape debatt og dialog over nettet.

Barsok savner også den uformelle kontakten ved kaffemaskinen.

– På den andre sida har vi kanskje nådd andre deler av medlemsmassen, og vi har vært «til stede» på flere arrangement enn det vi vanligvis er.

Med 50.000 medlemmer over hele Norge, kommer verken Barsok eller organisasjonen til å slutte å reise, men NTL-lederen mener koronaåret har gitt dem en lærepenge.

– Dette er en gylden mulighet til å legge om reisevanene våre med tanke på klimaavtrykket. Verken fagbevegelsen eller andre arbeidsplasser bør fortsette å reise som i 2019.

Det digitale er demokratisk

Anja Bakken Riise er overbevist om at framtida er mer digital.

– Det ligger et enormt demokratiserende potensial i digitale møteplasser som gir rom for at flere deltar.

Hun har sett at høringer på Stortinget er blitt åpnet opp for flere og trekker for eksempel fram at stedbundne bønder har fått kommet til orde.

– Samtidig må vi passe på at vi tilrettelegger for den sosiale og spontane kontakten en gang iblant, men framover tror jeg vi bør gjøre det mer tydelig for oss selv: når er det nødvendig å møtes fysisk, og når er det enda bedre å møtes digitalt?