Katharina Dale Håkonsen" />
SLUTTET Å FLY - SPARTE MILLIONER: Under korona har departementenes utgifter til reiser sunket med 62 prosent. Utenriksdepartementet sparte desidert mest.

SLUTTET Å FLY - SPARTE MILLIONER: Under korona har departementenes utgifter til reiser sunket med 62 prosent. Utenriksdepartementet sparte desidert mest.

Leif Martin Kirknes

Klima og jobbreiser:

Så mye sparte departementene da de sluttet å reise – se de oppsiktsvekkende tallene

Departementene kuttet reiseutgifter med 62 prosent i fjor. Det tilsvarer 200 millioner kroner. Nå forventer både miljøvernere og Norsk Tjenestemannslag at offentlig ansatte og politikere reiser mindre også etter pandemien.


25.03.2021
13:41
25.03.2021 15:11

katharina@lomedia.no

– Det offentlige bør gå foran og reise mindre. Ikke bare som forvaltere av fellesskapets midler, men også fordi det sender et signal til resten av samfunnet om hvordan vi ønsker å ha det, sier leder Anja Bakken Riise i miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.

Nordmenn reiser vanligvis mye, både på fritida og på jobb. Hele 44 prosent av norsk innenriksflyging er forretningsreiser, ifølge Framtiden i våre hender.

Nå mener Riise at vi har en unik mulighet til å endre våre reisevaner.

– De jobbreisene som kan kuttes, bør kuttes, med tanke på klimakonsekvensene. Om man reise, bør man se på muligheten for å reise på en mer klimavennlig måte, for eksempel med tog eller buss.

Se innsparingene for hvert enkelt departement nederst i saken.

UNIK MULIGHET: De jobbreisene som kan kuttes, bør kuttes, mener Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

UNIK MULIGHET: De jobbreisene som kan kuttes, bør kuttes, mener Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Tormod Ytrehus

Har spart 200 millioner kroner

Norge har som mål å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030. Et effektivt tiltak er å reise mindre, spesielt med fly som slipper ut store mengder CO₂.

Som følge av pandemien innførte myndighetene reiserestriksjoner. Veldig mange jobbreiser opphørte.

NTL-magasinet har hentet inn tall for reiseutgiftene til alle departementene og Statsministerens kontor. I 2020 brukte de 200 millioner kroner mindre på reiser enn året før.

Utenriksdepartementet står for halvparten av innsparingene. Tallene inkluderer alle reise- og diettkostnader og bilgodtgjørelse, både for ansatte og politisk ledelse.

Se tallene nederst i saken.

Klima og jobbreiser: Dette sier ministrene etter ett år med færre jobbreiser

Oppsiktsvekkende høyt for UiB

Også universiteter og høgskoler har spart penger. I fjor brukte de 1 milliard mindre på reiser enn det de hadde budsjettert med, ifølge nettavisa Khrono.

En av arbeidsplassene som har spart mye – litt over 100 millioner kroner – er Universitetet i Bergen, hvor Helge Bjørlo jobber som rådgiver i studieavdelinga.

Han har tidligere vært en av pådriverne i NTL lokalt for å redusere reisevirksomheta til universitetet.

– Jeg tror det blir mindre nasjonal reising og kanskje til og med mindre internasjonal reising etter pandemien, sier Bjørlo.

HØYE TALL I BERGEN: Universitetet i Bergen, der Helge Bjørlo er rådgiver, har spart over 100 millioner på kutt i jobbreiser.

HØYE TALL I BERGEN: Universitetet i Bergen, der Helge Bjørlo er rådgiver, har spart over 100 millioner på kutt i jobbreiser.

Eivind Senneset

Før dro ledelsen ved universiteter og høgskoler jevnlig til Oslo for å delta i møter og på lanseringer av rapporter og lignende. Nå foregår alt digitalt.

Her er det et stort potensial for å spare tid, penger og miljøet. Bjørlo tror det har vært en øyeåpner for flere nasjonale virksomheter.

– Det har vært en frykt for å gå glipp av nettverksbygging, uformell informasjon og påvirkningsmuligheter ved å ikke være fysisk til stede. Når alt skjer digitalt, stiller alle likt.

Men rådgiveren er likevel bekymret for de langsiktige konsekvensene av koronakrisa.

– Min oppfatning er at pandemien totalt sett er skadelig for miljøet. Kanskje må vi nå bruke pengene på andre ting enn det grønne skiftet.

Fikk du med deg denne? Billigst eller raskest går foran miljøhensyn når staten skal dekke utgifter til jobbeiser: – Kritikkverdig, mener NTL

NTL-medlemmer har fått lynkurs

Pandemien ga en solid kickstart for ansattes digitale møtehverdag. Allerede før koronakrisa hadde Norsk Tjenestemannslag (NTL) rigget seg elektronisk for å redusere reising.

– Det er ingen tvil om at vi vil tenke annerledes om behovet for reiser framover, og at flere møter vil bli avholdt elektronisk, sier NTL-leder Kjersti Barsok.

KOMMET FOR Å BLI: Allerede før korona, hadde NTL rigget seg for å redusere jobbreisene, forteller leder Kjersti Barsok.

KOMMET FOR Å BLI: Allerede før korona, hadde NTL rigget seg for å redusere jobbreisene, forteller leder Kjersti Barsok.

Ole Palmstrøm

På et normalår bruker NTL mye ressurser på reiser. Også forbundet har nedjustert reisebudsjettet det siste året. Midlene er omdisponert til å gjennomføre digitale kurs og samlinger. Men erfaringene er blanda. Det er krevende å bygge relasjoner, skape debatt og dialog over nettet.

Barsok savner også den uformelle kontakten ved kaffemaskinen.

– På den andre sida har vi kanskje nådd andre deler av medlemsmassen, og vi har vært «til stede» på flere arrangement enn det vi vanligvis er.

Med 50.000 medlemmer over hele Norge, kommer verken Barsok eller organisasjonen til å slutte å reise, men NTL-lederen mener koronaåret har gitt dem en lærepenge.

– Dette er en gylden mulighet til å legge om reisevanene våre med tanke på klimaavtrykket. Verken fagbevegelsen eller andre arbeidsplasser bør fortsette å reise som i 2019.

Det digitale er demokratisk

Anja Bakken Riise er overbevist om at framtida er mer digital.

– Det ligger et enormt demokratiserende potensial i digitale møteplasser som gir rom for at flere deltar.

Hun har sett at høringer på Stortinget er blitt åpnet opp for flere og trekker for eksempel fram at stedbundne bønder har fått kommet til orde.

– Samtidig må vi passe på at vi tilrettelegger for den sosiale og spontane kontakten en gang iblant, men framover tror jeg vi bør gjøre det mer tydelig for oss selv: når er det nødvendig å møtes fysisk, og når er det enda bedre å møtes digitalt?

Reduserte reiseutgifter for regjeringen (2019-20):

Statsministerens kontor

2019: 8,2 millioner kroner
2020: 2,2 millioner kroner
Besparelse: 6 millioner kroner

Utenriksdep.

2019: 182,1 millioner kroner
2020: 81,7 millioner kroner
Besparelse: 100,4 millioner kroner

Finansdep.

2019: 9,2 millioner
2020: 1,8 millioner
Besparelse: 7,4 millioner

Justis- og beredskapsdep.

2019: 9 millioner kroner
2020: 2,2 millioner kroner
Besparelse: 6,8 millioner kroner

Kulturdep.

2019: 4,9 millioner kroner
2020: 1,5 millioner kroner
Besparelse: 3,4 millioner kroner

Helse- og omsorgsdep.

2019: 9,7 millioner kroner
2020: 2,6 millioner kroner
Besparelse: 7,1 millioner kroner

Nærings- og fiskeridep.

2019: 21,8 millioner kroner
2020: 7,4 millioner kroner
Besparelse: 14,4 millioner kroner

Kunnskapsdep.

2019: 4,1 millioner kroner
2020: 1,3 millioner kroner
Besparelse: 2,8 millioner kroner

Klima- og miljødep.

2019: 11,5 millioner kroner

2020: 3,1 millioner kroner

Besparelse: 8,4 millioner kroner

Olje- og energidep.

2019: 10,2 millioner kroner

2020: 2,3 millioner kroner

Besparelse: 7,9 millioner kroner

Arbeids- og sosialdep.

2019: 3,9 millioner kroner
2020: 1 million kroner
Besparelse: 2,9 millioner kroner

Forsvarsdep.

2019: 20,5 millioner kroner
2020: 6,2 millioner kroner
Besparelse: 14,3 millioner kroner

Kommunal- og mod.dep.

2019: 12,8 millioner kroner
2020: 4,9 millioner kroner
Besparelse: 7,9 millioner kroner

Landbruks- og matdep.

2019: 6,3 millioner kroner
2020: 2,2 millioner kroner
Besparelse: 4,1 millioner kroner

Samferdselsdep.

2019: 5,5 millioner kroner
2020: 1,8 millioner kroner
Besparelse: 3,7 millioner kroner

Barne- og familiedep.

2019: 3,1 millioner kroner
2020: 1 millioner kroner
Besparelse: 2,1 millioner kroner

Totalt for alle departementene:

2019: 323 millioner kroner
2020: 123 millioner kroner
Besparelse: 200 millioner kroner

25.03.2021
13:41
25.03.2021 15:11

Reduserte reiseutgifter for regjeringen (2019-20):

Statsministerens kontor

2019: 8,2 millioner kroner
2020: 2,2 millioner kroner
Besparelse: 6 millioner kroner

Utenriksdep.

2019: 182,1 millioner kroner
2020: 81,7 millioner kroner
Besparelse: 100,4 millioner kroner

Finansdep.

2019: 9,2 millioner
2020: 1,8 millioner
Besparelse: 7,4 millioner

Justis- og beredskapsdep.

2019: 9 millioner kroner
2020: 2,2 millioner kroner
Besparelse: 6,8 millioner kroner

Kulturdep.

2019: 4,9 millioner kroner
2020: 1,5 millioner kroner
Besparelse: 3,4 millioner kroner

Helse- og omsorgsdep.

2019: 9,7 millioner kroner
2020: 2,6 millioner kroner
Besparelse: 7,1 millioner kroner

Nærings- og fiskeridep.

2019: 21,8 millioner kroner
2020: 7,4 millioner kroner
Besparelse: 14,4 millioner kroner

Kunnskapsdep.

2019: 4,1 millioner kroner
2020: 1,3 millioner kroner
Besparelse: 2,8 millioner kroner

Klima- og miljødep.

2019: 11,5 millioner kroner

2020: 3,1 millioner kroner

Besparelse: 8,4 millioner kroner

Olje- og energidep.

2019: 10,2 millioner kroner

2020: 2,3 millioner kroner

Besparelse: 7,9 millioner kroner

Arbeids- og sosialdep.

2019: 3,9 millioner kroner
2020: 1 million kroner
Besparelse: 2,9 millioner kroner

Forsvarsdep.

2019: 20,5 millioner kroner
2020: 6,2 millioner kroner
Besparelse: 14,3 millioner kroner

Kommunal- og mod.dep.

2019: 12,8 millioner kroner
2020: 4,9 millioner kroner
Besparelse: 7,9 millioner kroner

Landbruks- og matdep.

2019: 6,3 millioner kroner
2020: 2,2 millioner kroner
Besparelse: 4,1 millioner kroner

Samferdselsdep.

2019: 5,5 millioner kroner
2020: 1,8 millioner kroner
Besparelse: 3,7 millioner kroner

Barne- og familiedep.

2019: 3,1 millioner kroner
2020: 1 millioner kroner
Besparelse: 2,1 millioner kroner

Totalt for alle departementene:

2019: 323 millioner kroner
2020: 123 millioner kroner
Besparelse: 200 millioner kroner




Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.

Hanna Skotheim

Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.

Håvard Sæbø

Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.

Colourbox

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.

Brian Cliff Olguin

Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig

Debatt

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.

Håvard Sæbø

Sliterordningen er en bløff


Flere saker