Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Samme dag som det er en høring i Stortinget om samfunnssikkerhet, utfordrer Trygve Svensson, leder av Tankesmien Agenda på et digitalt frokostmøte Axel Fjeldavli og Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag, til å komme med sine tanker om dagens beredskapspolitikk.

Når vi minst venter det

Axel Fjeldavli, som står bak flere rapporter som Agenda har gitt ut om beredskap, sier at kriser ofte rammer oss når vi minst venter det.

– Vi så koronapandemien kaste Norge inn i krise som ikke bare handlet om sykdom og død, men som også har store konsekvenser for norsk økonomi og mange deler av samfunnet. Det forteller oss at kriser også kan skje i trygge Norge, sa han.

Saken fortsetter under bildet.

ADVARER: Axel Fjeldavli mener risikoen for kriser har økt – og at sentralisering og oppsplitting av offentlige oppgaver, sammen med målstyring, er med på å svekke vår felles beredskap.

Katharina Dale Håkonsen

Fjeldavli minner om tidlige kriser, der tsunamien, terrorangrepet 22. juli, koronapandemien og kvikkleireskredet i Gjerdrum er de mest alvorlige i moderne tid.

– Når man leser myndighetenes risikoanalyser, så har de allerede forutsett kvikkleireskred, skipskollisjon og pandemi – og selv om vi har et godt velferdssystem, så er det flere steder der vi er ekstra sårbare.

Selv om beredskapssystemet så ut til å være i god stand til å takle Gjerdrumskrisen, mener Fjeldavli det finnes en del svakheter.

Koronarapport: Sjokkert over hvor dårlig forberedt Norge var da covid-19 kom til landet, tross advarsel i november

Ustabil verden

Fjeldavli mener det er økt risiko for flere kriser nå enn tidligere og at dette henger sammen med situasjonen i verden.

– Vi ser en utvikling i større ulikheter og utfordringer med migrasjon – som igjen kan føre til en polarisering og ustabilitet som den vi nå ser i USA. I tillegg til en mer uforutsigbar natur, der risikoen er større for naturkatastrofer. Samtidig lever vi i et mer komplekst samfunn, der vi er veldig avhengig av hverandre og der en krise raskt kan forplante seg i andre deler av samfunnet. Jo mer sammenvevd vi er, jo mer sårbare er vi, sier han.

Fjeldavli tror sentralisering, oppsplitting av offentlige oppgaver, og sektorisert forvaltning, sammen med målstyring, er med på å svekke vår felles beredskap.

Han minner om erfaringen etter 22. juli, der kommisjonen påpekte at ressursene ikke fant hverandre – og at det ikke var godt nok samvirke mellom de ulike beredskapsdelene.

Selvberging: Norges kriselager kan brødfø 13.000 innbyggere i én uke: – Smuler, mener Sp

Høyt på agendaen før stortingsvalget

Trygve Svensson sier at Agenda kommer til å prioritere arbeidet med å jobbe for en god beredskapspolitikk inn mot valget. Men peker også på en del dilemmaer og at det kan være utfordrende å prate om beredskapspolitikk.

– Ingen klipper snorer for det som ikke har skjedd, sa han og understreker at det også blir en balansegang å diskutere beredskap slik at dette ikke blir fryktens politikk.

Handler om trygghet

På samme frokostmøte utfordres stortingspolitikerne Martin Henriksen (Ap) og Frida Melvær (H) fra justiskomiteen til å komme med sine tanker om dette før valgkampen.

Melvær sier at hun lærtet mye om beredskap da hun var ordfører og måtte takle ulike scenario.

– Dette er viktig og vi ser en verden med mer usikkerhet, flere naturkatastrofer, pandemi, cyberangrep og katastrofen i Gjerdrum var forferdelig å oppleve, sier hun.

Også Henriksen, som har sittet i justiskomiteen, er opptatt av dette.

– Beredskap er store komplekse utfordringer, men handler i bunn og grunn om å sikre folks liv og helse.

Han har funnet flere svakheter enn han hadde trodd og tenker det er viktig å gjøre et så bra arbeid at folk flest skal slippe å bekymre seg og kan heller konsentrere seg om hverdagsutfordringer, som at barna gjør det bra på skolen og at man skal betale regninger.

– Det er som en dommer i en fotballkamp. Hvis man ikke legger merke til at de er der, så gjør de en god jobb, sier han.

Men også han er enig i at vi trenger en ærlig debatt om manglene i totalberedskapen også.

Les også: LO og NTL frykter det går med Sivilforsvaret som det har gått med nærpolitireformen

– På rett vei

Melvær mener Solbergregjeringen har hatt mye fokus på dette og brukt mye ressurser og levert på dette. Men ettersom situasjonen endrer seg, så mener hun man ikke er i mål og at all beredskap må være dynamisk.

– Erfaringene fra 22. juli ga oss en ny måte å tenke på, men også Riksrevisjonens knallharde kritikk staket ut ny kurs som gjorde at vi har gjort endringer, sier hun.

Henriksen mener at vi fortsatt har mangler og uløste utfordringer som både Riksrevisjonen og Gjørvkommisjonen pekte på.

– Jeg tror fortsatt det er for mye silotekning og at det ennå ikke er et godt nok system for samhandling, sier han og mener også det trengs en tillitsreform.

Henriksen vil også sette ned en totalberedskapskommisjon som skal jobbe mer med å se på samordning når dukker kriser opp.

For få ressurser

NTLs forbundsleder Kjersti Barsok har mange medlemmer som jobber med både forskning, utdanning, forebygging og direkte i etatene som jobber med beredskap. Hun er stolt av at de bidrar på mange vis med totalberedskapen i lufta, på sjøen, på bakken og i ulike etater til tross for at økonomien er skviset gjennom de flate ostehøvelkuttene over mange år.

– Vi mener den største utfordringen er ressurssituasjonen nå. Det hjelper ikke med gode planer om pengene ikke følger med. Siden 2015 har denne regjeringen drevet med uprioriterte kutt som nå har fått store konsekvenser. Det betyr mindre tid til øvelser, samarbeid og forebygging, sier hun.

Og legger til at det offentlige trenger mer ressurser når krisen rammer, i tillegg til å hindre at det skjer og for å minimalisere konsekvensene.