OVERRASKET: Leder i LO Stat, Egil André Aas og NTL-leder Kjersti Barsok er begge overrasket over Unios avgjørelse om å forlate avtalen med LO Stat og YS Stat.
Eirik Dahl Viggen
Lønnsoppgjøret 2022
Slik reagerer LO Stat på Unio-exiten
Unio vil forlate LO Stat og være med i Akademikernes tariffavtale. Det er både synd og overraskende, mener LO Stat.
guro@lomedia.no
anders@lomedia.no
Forhandlingene i hovedoppgjøret i staten startet med at Unio varslet at de vil hoppe over på Akademikernes avtale, og forlate LO Stat og YS Stat.
LO Stat-leder Egil André Aas synes det er synd.
– Det overrasket meg at Unio valgte å søke samarbeid med Akademikerne og skifte avtale. Jeg har ikke noe annet grunnlag enn å respektere det, selv om det er beklagelig. Jeg synes vi har hatt et godt samarbeid med Unio og skulle gjerne hatt dem med videre. Men nå har de tatt det valget, og det må jeg forholde meg til. Jeg ønsker Unio lykke til, sier han.
Bakgrunn: Lønnsoppgjøret i staten er i gang. Her er kravene
Holder på streikeretten
Et tydelig skille mellom de to avtalene er streikeretten.
– Streikeretten er på sentralt nivå, mens fordelingen i Akademikeravtalen skjer lokalt, så du kan ikke streike på den lokale fordelingen. Det kan de gjøre hos oss på sentralt nivå. Jeg synes jo streikeretten er en styrke. Streikevåpenet er en del av helheten, og vi har ingen intensjon om å kvitte oss med den, fastslår han.
Aas sier at dersom en avtale mellom Akademiekerne og Unio gjør at de er størst, så må det tas en diskusjon på hvor lønnsmidlene til de uorganiserte skal være.
– Men vi må avklare hvordan vi skal gjøre det med tallgrunnlag, pott, fordeling og masse andre spørsmål som jeg ikke kan svare på nå, sier han.
Innsikt: Derfor bryter Unio samarbeidet med LO Stat
Lavlønnsgrensa
I forhandlingene framover fastslår Aas at hans jobb er å lande et oppgjør der alle får et godt lønnsløft innenfor LO Stats forbund.
– Jeg håper det blir de ansatte som blir vinnerne, ikke minst etter de to siste årene og situasjonen vi er i nå. Alle fortjener et skikkelig lønnsløft nå.
Nå skal planene for forhandlingene legges, og Aas håper de skal unngå en tur til Riksmekleren.
– Jeg har bestandig trua på det, det er jo det man strekker seg etter. Jeg går alltid inn i forhandlinger for å komme i mål. Men det er klart at om det ikke går, så må vi jo ha hjelp. Men den tid, den sorg, sier han.
Aas påpeker at det er et økende antall statsansatte som faller inn under lavlønnsgrensa, og at det må gjøres noe med.
– Staten er også veldig opptatt av likelønn og utjevning, og det har vi kjempet for og vært en viktig sak for oss i alle år jeg har vært leder. De lavtlønnede er også høyt utdannede folk, 80 prosent av de som jobber i staten har høyere utdanning. De fortjener et lønnsløft.
Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di
NTLs krav ligger fast
Forbundsleder Kjersti Barsok i NTL registrerer Unios linjeskifte og innrømmer at også hun synes det er overraskende.
– Unio må gjøre de valgene de tenker er best for sine medlemmer. Jeg skal innrømme at jeg er overraska med tanke på den tariffpolitikken Unio har. Men de gjør sine valg, og nå skal vi i gang med dette oppgjøret og skal gjøre det vi kan for å kjempe gjennom kravene for våre medlemmer.
Selv om situasjonen har forandret seg, understreker Barsok at NTL har de samme kravene som før oppstarten:
– For NTL er det viktig at tariffoppgjøret sikrer reallønnsvekst og at det gjøres gjennom et generelt tillegg på sentralt nivå.
Debatt: «Vi må legge krangelen mellom gruppene i lønnsoppgjøret til side og sette pasientene først»
Stort behov for endringer
Det er viktig for Barsok å unngå lokale forhandlinger.
– Vi vet at sikring av reallønna er de sentrale parters ansvar og at de store forskjellene i staten oppstår lokalt. Med reallønnsnedgang og økende forskjeller er kravet om sentral fordeling særlig viktig i år, sier hun.
Forbundslederen har med seg NTLs tariffpolitiske uttalelse som ble vedtatt av landsstyret i februar, der de tillitsvalgte er tydelige på at de ikke vil det skal settes av penger til lokale forhandlinger i år.
Hun har klare ambisjoner for å få til endringer i lønns- og forhandlingssystemet i staten.
– Det er viktig at staten har et system som gir like rammevilkår for alle statlige virksomheter og ivaretar sitt særpreg. Det er stort behov for å gjøre endringer, sier hun.
Barsok sier de må sikre at personer som er ansatt i en stilling som er plassert på lønnsramme får ansiennitetsopprykk.
– I dag er det mange av lønnsrammene som ikke fungerer, og det gjør blant annet at noen stillingskoder med mange kvinner, slik som førstekonsulent, får lite uttelling lønnsmessig. For NTL er det også et ønske at flere stillinger skal inn på lønnsramme slik at de ansatte sikres lønnsutvikling gjennom ansiennitetsopprykk, sier Barsok.
Fakta om lønnsoppgjøret i stat og kommune
Noen datoer framover knyttet til lønnsoppgjøret i kommuner og staten.
20. april:
Åpning av lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Første møte mellom partene med overlevering av kravene.
For ansatte i alle kommunene startet lønnsoppgjøret 6. april. Eneste unntak er Oslo kommune som startet samtidig med staten, 20. april.
30. april:
Frist for lønnsforhandlingene for ansatte i staten og alle kommunene (natt til 1. mai).
21.–23. mai:
Hvis det ikke blir enighet i kommuneforhandlingene, starter det mekling hos Riksmekleren.
24. mai:
Hvis meklingen i kommunene og staten ikke fører fram, blir det streik fra 24. mai. Det omfatter blant annet barnehager, skoler og sykepleiere som er ansatt i kommunene.
Sykehusene:
Sykepleiere og leger som jobber i sykehusene, har egne forhandlinger (Spekter-oppgjøret) som er utenom kommune og stat. De starter i mai med innledende samtaler. Sluttdatoer og potensielle meklingspunkter er ikke klare ennå.
Fakta om lønnsoppgjøret i stat og kommune
Noen datoer framover knyttet til lønnsoppgjøret i kommuner og staten.
20. april:
Åpning av lønnsoppgjøret for ansatte i staten. Første møte mellom partene med overlevering av kravene.
For ansatte i alle kommunene startet lønnsoppgjøret 6. april. Eneste unntak er Oslo kommune som startet samtidig med staten, 20. april.
30. april:
Frist for lønnsforhandlingene for ansatte i staten og alle kommunene (natt til 1. mai).
21.–23. mai:
Hvis det ikke blir enighet i kommuneforhandlingene, starter det mekling hos Riksmekleren.
24. mai:
Hvis meklingen i kommunene og staten ikke fører fram, blir det streik fra 24. mai. Det omfatter blant annet barnehager, skoler og sykepleiere som er ansatt i kommunene.
Sykehusene:
Sykepleiere og leger som jobber i sykehusene, har egne forhandlinger (Spekter-oppgjøret) som er utenom kommune og stat. De starter i mai med innledende samtaler. Sluttdatoer og potensielle meklingspunkter er ikke klare ennå.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer