JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
PAYBACK-TIME: Spekter-leder Anne-Kari Bratten mener at det er på tide å stille krav tilbake til arbeidstakerne.

PAYBACK-TIME: Spekter-leder Anne-Kari Bratten mener at det er på tide å stille krav tilbake til arbeidstakerne.

Ole Palmstrøm

Spekter-leder Bratten er lei av å stå med lua i hånda: – Arbeidsgiverne har vært for ettergivende

Anne-Kari Bratten, leder av arbeidsgiverforeningen Spekter, synes arbeidsgiverne har stått for lenge med lua i hånden og tatt imot krav fra arbeidstakerne. Hun mener det må være mulig å kreve noe tilbake.
2019040208150020190410203756

merete.jansen@lomedia.no

Lederen for arbeidsgiverorganisasjonen, som er stor innen offentlig sektor, sier hun stadig vekk møter fremoverlente tillitsvalgte som tenker lurt. Derfor synes hun det er så merkelig, det hun opplever hver gang man starter på et nytt lønnsoppgjør.

– Da stopper liksom all kreativitet. Da skal alt være som før.

Bratten deltok første uken i mars på et seminar i Bodø for tillitsvalgte i Spekter-organiserte virksomheter. Der minnet hun de tillitsvalgte om at det verken er tariffstridig, ulovlig eller umoralsk hvis en arbeidsgiver tar til orde for å endre ting i tariffavtalene.

– Vi har lang tradisjon for at fagforeningene laster inn nye rettigheter i tariffavtalen. Men hvis arbeidsgiver kommer med krav, da er det et angrep på opparbeidede rettigheter. De må huske at dette skal være en avtale mellom to likeverdige parter. Likevel har vi stått med lua i hånden i alle år og bare gjort vårt ytterste for å demme opp for alle kravene som har kommet, hevder Spekter-lederen.

Her er LOs krav i lønnsoppgjøret for Spekter-bedriftene

Ønsker mer fleksibilitet

Når det kommer til hvilke bestemmelser hun selv kunne tenke seg å gjøre endringer i, kommer nye arbeidstidsordninger høyt på ønskelisten:

– Tariffavtalene har en haug med bestemmelser som ble laget i en tid da forventningene var annerledes. Teknologien var en annen og det samme var folks holdninger til åpningstider. Her kan vi gjøre endringer uten at det går på bekostning av helheten. Jeg synes ikke man skal svekke de opparbeidede rettighetene, men man kan kanskje ta bort noen for å erstatte de med noen andre?

– Som for eksempel?

– Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kan man godt endre uten at det går utover de ytre bestemmelsene i loven. Jeg mener fagforeningene gjør seg selv en bjørnetjeneste, for å få mer effektiv drift i en del virksomheter, kunne man blant annet opprettet flere heltidsstillinger.

– Er dere villige til å kompensere økonomisk for slike endringer?

– Ja, så klart! Klarer vi å få på plass ordninger som er mer lønnsomme for arbeidsgiverne, vil også lønnsveksten gå opp. Men hittil har det jo ikke vært mulig for meg å få noen konstruktiv dialog med organisasjonene på dette.

Nå starter lønnsoppgjøret i Spekter: LO Stat prioriterer lavtlønte og kvinner

Frontfagsmodellen er hellig

Så viktige er slike endringer for arbeidsgiversiden at Bratten ser for seg at de vil kunne gi høyere lønnstillegg enn de man tilbyr ansatte i den eksportavhengige industrien.

– Det er jo lov å gå høyere enn frontfaget dersom produktiviteten øker, slår Bratten fast.

I alle andre sammenhenger er hun tydelig på at lønnsutviklingen skal følge frontfagene slavisk.

– Frontfagsmodellen er den norske modellen på sitt aller beste! Den disiplinen vi ser i inntektspolitikken, den er det ingen andre land enn Norge som kunne klart!

Derfor ser hun heller ikke for seg at vårens oppgjør kommer til å by på noen utskeielser.

– Det blir veldig enkelt i år. Vi kommer til å være dønn lojale mot det som skjer i frontfagene, det er de som må finne ut av hva Norge tåler.

Bussjåfør Zohar har 600 kroner mindre å handle for i måneden etter fjorårets lønnsoppgjør: – Det er ikke til å leve med

Tillitsvalgte enige

To av de tillitsvalgte vi snakker med i Bodø, vi vet ikke om de er representative, støtter Brattens syn på frontfagsmodellen. Både Heidi Berg i Studentsamskipnaden på Vestlandet og Morten Olsen som jobber ved Institutt for energiteknikk (Halden-reaktoren), synes den fungerer fint.

Noe annet de likte, var at Bratten la vekt på hvor viktig det er med tiltak som får arbeidstakerne til å stå lenge i jobb. Men mange av seminardeltakerne pekte på stor avstand mellom Spekter-lederens holdninger og det som skjer ute i bedriftene.

Ved Institutt for energiteknikk skal man kutte kraftig i staben fremover, og det er i første omgang de mellom 55 og 62 år som får tilbud om sluttpakker.

– Det er kritikkverdig at de vil ha ut de som har vært der lengst, når de samtidig gir uttrykk for at det er viktig å bevare kompetansen, sier Olsen.

Tillitsvalgte fra kultursektoren opplever noe av det samme. De sitter med en følelse av at de fra 50 år og oppover, ikke en gang vurderes når stillinger lyses ut. Også når det gjelder ansattes mulighet for å melde seg på kurs, ser det ut til å være et gap mellom budskapet fra toppen om livslang læring og det som skjer ute på arbeidsplassene.

– Dessverre praktiseres ikke ting på den måten Spekter-lederen gir uttrykk for, påpeker Berg, som ofte ser at både ansatte og tillitsvalgte nektes deltakelse på kurs.

Saken fortsetter under bildet.

STØTTER BRATTEN: Morten Olsen fra Institutt for energiteknikk og Heidi Berg fra Sudentsamskipnaden på Vestlandet støtter Spekter-lederens syn på frontfagsmodellen.

STØTTER BRATTEN: Morten Olsen fra Institutt for energiteknikk og Heidi Berg fra Sudentsamskipnaden på Vestlandet støtter Spekter-lederens syn på frontfagsmodellen.

Merete Jansen

ph

ABE-reformen

Anne-Kari Bratten vil nok også møte støtte hos de fleste tillitsvalgte i det offentlige i sitt syn på regjeringens reform for avbyråkratisering og effektivisering (ABE). Den er hun ikke særlig fornøyd med.

– Vi har tatt til orde for å evaluere reformen, men har ikke fått gjennomslag ennå hos regjeringen, beklager hun.

– Det er ikke vanskelig å skjønne hensikten med ABE, men reformen treffer veldig urettferdig – både de som har gjort noe og de som ikke har gjort noe, må kutte. Noen av våre virksomheter er i ferd med å bli skåret helt inn til beinet, spesielt innenfor kultursektoren. Det er ikke mulig å ta mer. Det blir for eksperimentelt å spille Peer Gynt uten Mor Åse, kan du vel si.

LEKSIKON: Stusser du på hva ordene betyr? Her kan du finne svar

Spekter-oppgjøret

• Spekter er en arbeidsgiverforening for fristilte statlige virksomheter.
• Spekter er delt inn i 13 områder, noen med flere virksomheter:

Område 1: Kulturvirksomheter

Område 2: Norges Bank

Område 3: Avinor

Område 4: Virksomheter med definerte samfunnsoppdrag

Område 5: Nettbuss

Område 6: NRK

Område 7: NSB

Område 8: Posten

Område 9: Øvrige virksomheter

Område 10: Helseforetak med sykehusdrift

Område 11: Øvrige helseforetak

Område 12: Virksomheter innen helse, velferd og oppvekst

Område 13: Sykehus med driftsavtaler

Hvis arbeidsgiver kommer med krav, da er det et angrep på opparbeidede rettigheter.

Spekter-leder Anne-Kari Bratten