ØNSKER ENDRING: Caroline Hals (f.v.) og Morten Hjorth-Jensen vil ha sentrale lønnsoppgjør. – De som ikke gjør det lille ekstra, skal ikke straffes for det. Vi har hatt tilfeller hvor folk ikke har gått opp i lønn på mange, mange år, sier Hals.
Eirik Dahl Viggen
Politikerne om lønna i staten:
Statsansatte Caroline håper på en annen tariffpolitikk etter valget: – Lokale lønnsforhandlinger gir skjevfordeling
Mens staten under borgerlig styre vil at all lønnsvekst skal fordeles lokalt, vil LO Stat det motsatte. Her svarer partiene om fordelingen av lønnstilleggene i staten.
katharina@lomedia.no
På Frederikkeplassen ved Universitetet i Oslo (UiO) vrimler det av studenter. Etter halvannet år med digital undervisning, har lesesalene og auditoriene åpnet igjen. Studentene er forventningsfulle. Det er også de ansatte. For høsten er startskuddet for de lokale lønnsforhandlingene.
I år skal oppunder 60 millioner kroner fordeles mellom ansatte ved UiO. Caroline Hals (39) synes det er en svimlende høy sum.
– Lokale lønnsforhandlinger fører til skjevfordeling. De som gjør mest ut av seg, får enda mer. Ansatte som gjør jobben sin og kanskje ikke har så mange utviklingsmuligheter, får mindre, sier seniorkonsulenten og tillitsvalgt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Fikk du med deg denne? Mens lønna til Raj (63) blir stadig mindre verdt, har andre i etaten fått doblet kjøpekrafta
HVA SIER PARTIENE OM TARIFFPOLITIKKEN? SE LENGER NEDE I SAKEN
Forventninger til valget
Det årlige lønnsoppgjøret kalles ofte vårens vakreste eventyr. Arbeidsgiver, i dette tilfelle staten, og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne forhandler dag og natt, så å si alltid på overtid.
De siste årene har staten gått høyt ut og sagt at all lønnsvekst skal fordeles lokalt i tråd med regjeringsplattformen. LO Stat, som forhandler på vegne av Norsk Tjenestemannslag (NTL), vil det motsatte, fordele alle pengene sentralt. I år ble de enige på midten: halvparten sentralt og halvparten lokalt.
– Jeg er innforstått med at ved hovedoppgjørene må litt av potten ut lokalt. Men de siste årene, med dagens regjering, har det blitt mer og mer penger til lokale forhandlinger i mellomoppgjørene, sier Hals.
Seniorkonsulenten har klare forventninger dersom de rødgrønne partiene vinner valget 13. september.
– Da håper jeg de vil fordele mer sentralt og at en ikke har disse gigantiske lokale pottene som bidrar til mer ulikhet, sier hun.
Klima, utenforskap og boligpolitikk: Dette ønsker Martin (33) i NTL Ung seg av en ny regjering
A- og B-lag lønnsmessig
Professor Morten Hjorth-Jensen (60) ved Det matematiske fakultet kaller det en solidarisk lønnspolitikk.
– Vi må sørge for at alle har en lønn de føler står i forhold til kompetansen de har og jobben de gjør. God lønn betyr også at du føler verdighet, sier Hjorth-Jensen.
Professoren er oppgitt over at UiO har privatisert deler av driften. Ved Det matematiske fakultet er alt renhold satt ut på anbud.
– At det er rent på toalettene, er en like viktig jobb som det en professor gjør. Jeg håper en ny rødgrønn regjering stopper og reverserer privatiseringen av offentlig sektor.
Universitet må være en rollemodell, mener han.
– Ut over det å videreføre kunnskap og tilføre samfunnet arbeidskraft av høy kvalitet med riktig kunnskap, må vi utdanne studenter med gode holdninger. Hvis vi som institusjon har et A- og B-lag lønnsmessig, sender vi ikke ut de riktige signalene, sier Hjorth-Jensen.
Fra «imponert» til «passe fornøyd»: 7 tillitsvalgte om resultatet av lønnsoppgjøret i staten
Konkurranse om studentene
Både Hals og Hjorth-Jensen etterlyser rettferdige og gjennomsiktige regler for å lønne medarbeidere.
– Hvis du ikke får lønnsopprykk over flere år, kan du sitte igjen med en følelse av at sjefen ikke liker deg. Da er det viktig at arbeidsgiver har lønnssamtaler med ansatte, sier Hals.
Ikke bare varierer lønnen mellom UiO-ansatte, men også sammenlignet med andre universitet og høgskoler og med privat sektor. Professoren underviser i fysikk og beregningsorientert naturvitenskap, etterspurt kunnskap i arbeidslivet.
– Studentene mine tilbys ofte jobb et år før de er ferdig med mastergraden. De går ut i veldig godt betalte og faglig spennende jobber. Vi kommer til å merke et press fra vitenskapelig side om å øke lønningene for å minske gapet mellom offentlig og privat sektor, sier han.
Dette mener partiene om lokale eller sentrale lønnstillegg i staten:
Erlend Wiborg: – Frp sier ja, takk, begge deler. Overordnet mener vi at folk der ute, de som har skoen på, skal få bestemme. Men vi ønsker også at en del av lønnstillegg fordeles sentralt.
Høyre vil arbeide for at mer av lønnsdannelsen i offentlig sektor kan skje gjennom lokale forhandlinger.
Solveig Schytz (V): – Venstre har ikke gjort egne vedtak om hvordan lønnstillegg skal fordeles mellom lokale og sentrale forhandlinger. Vi setter organisasjonsfriheten høyt og vil verne om den.
Per Olaf Lundteigen (Sp): – Senterpartiet er sterk tilhenger av landsomfattende tariffavtaler og vil at mesteparten av lønnstilleggene skal forhandles sentralt, i kombinasjon med lokal forhandlingsrett.
Rigmor Aasrud (Ap): – Arbeiderpartiet er klar på at sentrale oppgjør er en grunnleggende viktig del av den norske modellen, og det er derfor en selvsagt del av vår politikk.
SV mener suksessen til den norske økonomien bygger på den norske modellen, med høy grad av fagorganisering, kollektiv lønnsdannelse med landsomfattende tariffavtaler, sentrale lønnsoppgjør og høy produktivitet. Dette må vi bygge videre på.
Bjørnar Moxnes (Rødt): – Rødt mener det kan være lurt at lønnsdannelsen i hovedsak forhandles sentralt, da dette ofte gir en bedre og mer rettferdig fordeling av lønn.
Fordeling av lønn i staten:
2012 Sentralt 86 prosent. Lokalt 14 prosent
2013 Sentralt 100 prosent. Lokalt 0 prosent
2014 Sentralt 64 prosent . Lokalt 36 prosent
2015 Sentralt 100 prosent. Lokalt 0 prosent
2016 Sentralt 51 prosent. Lokalt 49 prosent
2017 Sentralt 36,5 prosent. Lokalt 63,5 prosent
2018 Sentralt 50 prosent. Lokalt 50 prosent
2019 Sentralt 59 prosent. Lokalt 41 prosent
2020 Ingen lokale forhandlinger grunnet pandemien
2021 Sentralt 51 prosent. Lokalt 49 prosent
Kilde: LO Stat
Dette mener partiene om lokale eller sentrale lønnstillegg i staten:
Erlend Wiborg: – Frp sier ja, takk, begge deler. Overordnet mener vi at folk der ute, de som har skoen på, skal få bestemme. Men vi ønsker også at en del av lønnstillegg fordeles sentralt.
Høyre vil arbeide for at mer av lønnsdannelsen i offentlig sektor kan skje gjennom lokale forhandlinger.
Solveig Schytz (V): – Venstre har ikke gjort egne vedtak om hvordan lønnstillegg skal fordeles mellom lokale og sentrale forhandlinger. Vi setter organisasjonsfriheten høyt og vil verne om den.
Per Olaf Lundteigen (Sp): – Senterpartiet er sterk tilhenger av landsomfattende tariffavtaler og vil at mesteparten av lønnstilleggene skal forhandles sentralt, i kombinasjon med lokal forhandlingsrett.
Rigmor Aasrud (Ap): – Arbeiderpartiet er klar på at sentrale oppgjør er en grunnleggende viktig del av den norske modellen, og det er derfor en selvsagt del av vår politikk.
SV mener suksessen til den norske økonomien bygger på den norske modellen, med høy grad av fagorganisering, kollektiv lønnsdannelse med landsomfattende tariffavtaler, sentrale lønnsoppgjør og høy produktivitet. Dette må vi bygge videre på.
Bjørnar Moxnes (Rødt): – Rødt mener det kan være lurt at lønnsdannelsen i hovedsak forhandles sentralt, da dette ofte gir en bedre og mer rettferdig fordeling av lønn.
Fordeling av lønn i staten:
2012 Sentralt 86 prosent. Lokalt 14 prosent
2013 Sentralt 100 prosent. Lokalt 0 prosent
2014 Sentralt 64 prosent . Lokalt 36 prosent
2015 Sentralt 100 prosent. Lokalt 0 prosent
2016 Sentralt 51 prosent. Lokalt 49 prosent
2017 Sentralt 36,5 prosent. Lokalt 63,5 prosent
2018 Sentralt 50 prosent. Lokalt 50 prosent
2019 Sentralt 59 prosent. Lokalt 41 prosent
2020 Ingen lokale forhandlinger grunnet pandemien
2021 Sentralt 51 prosent. Lokalt 49 prosent
Kilde: LO Stat
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo
Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»
Kathrine Geard