NTB

Etter at Akademikerne, som siste sammenslutning i offentlig sektor, sa ja til en ny avtale om offentlig tjenestepensjon forrige uke, er det opp til Stortinget endelig å vedta avtalen.

Motstandere av den nye pensjonsavtalen for de rundt 800.000 ansatte i staten og kommunene har appellert til stortingspolitikerne om å stanse den, fordi de mener den er for dårlig.

Avtalen vil trolig havne på stortingspolitikernes bord i løpet av det neste året. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har varslet at hun vil sende ut et høringsnotat i løpet av høsten.

• Ekspert ber Stortinget stanse ny offentlig pensjonsavtale

– God ordning

Leder i arbeids- og sosialkomiteen, Frps Erling Wiborg, avviser at det kan bli aktuelt å stanse avtalen fra Stortingets side.

– Når alle parter har forhandlet og kommer fram til et forhandlingsresultat som også har vært godkjent i flere uravstemninger blant dem det gjelder, hadde det vært veldig spesielt om Stortinget skulle stoppet det, sier Wiborg til NTB.

– Den nye pensjonsavtalen sørger for at arbeidstakere kan sikres god pensjon selv om man har levealdersjustering. Uten den fremforhandlede avtalen ville ansatte kommet dårligere ut. Den sikrer også at det blir lettere å veksle på å jobbe i privat og offentlig sektor, og at offentlig ansatte kan kombinere lønn og pensjon, noe privat sektor har hatt muligheten til i flere år, sier han.

• Slik er forslaget til ny pensjonsordning i offentlig sektor, som medlemmene nå har sagt ja til

– Bekymret for sliterne

Også de rødgrønne partiene er skeptiske til å skulle endre på en avtale som alle partene har blitt enige om.

SVs representant i arbeids- og sosialkomiteen, Solfrid Lerbrekk, sier det er vanskelig å gjøre noe med selve avtalen, men sier partiet vil kjempe for dem som blir avtalens tapere.

Avtalen er særlig blitt kritisert for at den vil gi en svært dårlig pensjon til ansatte som ikke klarer å stå lenger i jobb enn til 62–63 år.

– Vi er bekymret for sliterne, men vi mener det er levealdersjusteringene vi må gjøre noe med, for de er roten til problemet, sier Lerbrekk til NTB.

Levealdersjusteringene, som ble vedtatt av Stortinget i 2009, innebærer at hvert årskull må jobbe lenger for å få utbetalt like mye i pensjon. Dette fordi antatt levealder er ventet å øke for hvert årskull.

– Det får ekstremt urettferdige utslag, når vi vet at personer med høyere utdanning i snitt lever ti år lenger enn ansatte i typiske sliteryrker, sier Lerbrekk.

Hun understreker at SV ikke er imot levealdersjusteringene, men mener de må legges om.

• Fem spørsmål og svar om «slitertillegget» og ny offentlig tjenestepensjon

Bekymret for økte forskjeller

Sps representant i arbeids- og sosialkomiteen, Per Olaf Lundteigen, sier Sp også har et ønske om å slutte opp under den nye pensjonsavtalen i Stortinget, men understreker:

– Prinsipielt er organisasjonenes avtale med staten en forberedelse til Stortingets behandling, og Stortinget må til enhver tid stå fritt til å gjøre sine prioriteringer. Vi kommer til å gå grundig inn i saken når den kommer til Stortinget, sier han.

Han sier Sp er bekymret for at inntektsforskjellene mellom pensjonistene skal øke for mye i takt med et pensjonssystem som premierer dem som klarer å stå lenge i jobb, og straffer dem som ikke klarer det.

– Folketrygden og statspensjonene er en del av norsk fordelingspolitikk, så dette er i høyeste grad et politisk spørsmål, sier han.

– Gullpensjon for de få

Offentlig ansatte som mobiliserte mot avtalen i vår, appellerer imidlertid til stortingspolitikerne om å ta pensjonsgrep.

– Ordningen som politikerne nå får på bordet, kommer til å gi store økonomiske forskjeller mellom pensjonister i Norge. Politikerne må ta innover seg at dette ikke er sosialt bærekraftig, uttalte Jorunn Folkvord i organisasjonen Forsvar offentlig pensjon til NTB mandag.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside