KATHARINA DALE HÅKONSEN

katharina@lomedia.no

Les også: Nå skal tjenestemannsloven vurderes

Bondevik II-regjeringen ville oppheve tjenestemannsloven for ti år siden. Lovendringene gikk i betydelig favør av arbeidsgiverne.

Høyre og FrP ville fjerne ventelønnen, gjøre det enklere å si opp ansatte i staten og ta fra tjenestemennene fortrinnsretten til nye stillinger i staten.

I tillegg ønsket de ved ansettelser at tillitsvalgte ikke skulle være med på å plukke ut intervjukandidater, delta på intervjuer og velge hvem som skal få jobben.

Med lovendringene skulle arbeidsgiver få rett til å ansette uten reell innflytelse fra tillitsvalgte.

Akkurat som i dag, kalte Bondevik-regjeringen det for harmonisering mellom reglene i staten og ordningen i det private.

Se også: 10 ting du bør vite om tjenestemanssloven

Brutalisering av arbeidslivet

De rød-grønne karakteriserte dette som en brutalisering av arbeidslivet. De fryktet at de statsansatte ville bli mer lojale i forhold til politisk ledelse.

De rød-grønne var redd det ville svekke tjenestemennenes faglige integritet og den reelle viljen til å varsle om dårlig saksbehandling og kritikkverdige forhold.

Fagbevegelsen med LO i spissen protesterte høylytt. De anså endringen som en alvorlig svekkelse av fagforeningenes og de tillitsvalgtes innflytelse på personalforhold når det gjelder ansettelser og oppsigelses- og avskjedssaker.

Løftebrudd og mangel på respekt

Bondevik-regjeringen gikk ikke i dialog med arbeidstagerorganisasjonene, noe som også var i strid med Hovedtariffavtalens intensjonsavtale om omstillinger.

Fagbevegelsen opplevde det som et løftebrudd og mangel på respekt.

Fagbevegelsen mente lovforslagene innebar at:

• sentrale elementer i forvaltnings- og tjenestemannsretten fjernes.

• tjenestemennenes grunnleggende rettigheter og bestemmelser forringes.

• statsansattes stillingsvern, ansettelsesforhold, sikkerhet og trygghet svekkes.

• rett til midlertidig tilsetting utvides

• prinsippene for organisering av statstjenesten dreies mot mer marked og mindre styring.

Bondevik II-regjeringen og Frp vedtok å oppheve tjenestemannsloven, men rakk ikke å sette endringene ut i livet før de ble byttet ut med regjeringen Stoltenberg II. Da de rødgrønne overtok makten høsten 2005, ble lovendringene omgjort og tjenestemannsloven var reddet.

Kun moderate endringer

I dag er LO Stat, Unio, Akademikerne og YS Stat invitert med i utvalget som skal utrede endringen av loven.

Utvalget, som ledes av tidligere LO-advokat Ingeborg Moen Borgerud, skal levere en rapport 1. november.

– Hva er annerledes i dag?

– På samme måte som forrige gang er det vår jobb å ivareta medlemmenes interesser. Prosessen er imidlertid noe annerledes enn forrige gang. Da fjernet de alt som hadde med tjenestemenn å gjøre, slik at det ble en ren embetsmannslov. Nå sier Sanner at det kun er snakk om moderate endringer. Om det er tilfelle, vet vi ikke før utredningen er ferdig og den politiske anbefalingen foreligger, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.

Styrke medbestemmelsen

– Jeg mener det er unødvendig å endre tjenestemannsloven. Den fungerer fint slik den er i dag, sier LO Stat-lederen som er opptatt av at medbestemmelsen styrkes.

– Her kan jeg bare vise til mandatet for utredningen. Her stilles det blant annet spørsmål om elementer hvor tjenestemannsloven gir ansattes representanter medbestemmelser. LO Stat er opptatt av at medbestemmelsen styrkes, ikke svekkes. Derfor har vi også sagt ja til å delta i utredningen, sier lederen i LO Stat.

Ny svekket lov

Kristine Nergaard, forskningskoordinator ved Fafo, husker godt reaksjonen til fagbevegelsen sist loven ble prøvd endre. Hun tror de vil reagere likt denne gangen.

– Fagbevegelsen kom med en unison negativ tilbakemelding sist tjenestemannsloven ble foreslått endret. Det er ingen grunn til å tro at fagforeningene har forandret mening i dag. Jeg vil tro at de vil oppleve det som en svekkelse, både når det gjelder det sterke stillingsvernet, rettighetene knyttet til nedbemanning og retten til medbestemmelse i forbindelse med ansettelser og personalreglementet, sier Nergaard.

Arbeidsmiljøloven er også under endring. Dersom det nye lovforslaget blir vedtatt, blir arbeidstagernes rettigheter i forbindelse med midlertidige ansettelser svekket.

– For fagbevegelsen blir den enda mindre attraktivt å harmonisere tjenestemannsloven med arbeidsmiljøloven, mener Nergaard.

Imot harmonisering av loven

Kjersti Barsok, nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) er glad for arbeidstakerpartene er invitert med i utvalget.

– Vi vil ikke forskuttere hva som kommer ut av arbeidet og heller ikke hvordan vi kommer til å reagere. Men vi så i 2005 at det var brede allianser som kjempet for bevaring av loven, og vi vet at dette ikke er noe mindre viktig for NTLs medlemmer i 2015.

– Vi er ikke enige i regjeringens premiss om at det er nødvendig at lovverket i privat og offentlig sektor harmoniseres, sier Kjersti Barsok

Lojale arbeidere

Barsok, som har permisjon fra jobben i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, understreker at statsansatte trenger tjenestemannsloven fordi statlige virksomheter er politisk styrt.

– Ansatte forutsettes å være lojale mot politiske føringer. Vi som ansatte skal ikke tukle med folkestyret. Loven skal ivareta rettssikkerheten og hindre maktmisbruk, korrupsjon og politiserte tilsettinger.

– Det er grunner for det spesielle stillingsvernet, at tjenestemenn samvittighetsfullt skal utføre sin lovpålagte oppgaver uten å risikere å bli sagt opp på grunnlag av de faglige rådene de gir, sier Rønoldtangen.

De beste styrer staten

Barsok mener at statlig og privat sektor ikke kan sammenlignes. Ansatte i staten utfører et samfunnsoppdrag.

– Vi leverer tjenester til befolkningen. Tjenestemennene er regjeringens redskap for politisk styring av statsforvaltningen. Det er naturlig at tjenestemenn er underlagt både spesielle krav og rettigheter. Dersom man endrer dramatisk på dette, frykter vi at forutsetningene om statlig styring gjennom de best kvalifiserte, uavhengige og objektive tjenestemennene, forsvinner, sier Barsok.