Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Nedbemanningsprosessen i Trygderetten nærmer seg en konklusjon, og arbeidsgiver har begynt å sende ut oppsigelser. 4,3 årsverk skal bort, og fem personer er berørt.

Én av dem nærmer seg pensjonsalder, og har fått en avtale om å få jobbe fram til da. To har fått vedtak om oppsigelse, og to andre er ventet å få vedtaket om kort tid.

De det gjelder er hovedsakelig kvinner i slutten av 50-åra, med ansiennitet på 17 til 37 år.

Norsk Tjenestemannslag synes hele prosessen er stygg.

Bakgrunn: Trygderetten skal kutte og flere kan miste AFP: – Ligner på diskriminering

– Ingen grunn til å nedbemanne

Trygderetten er et uavhengig forvaltningsorgan organisert under Arbeids- og sosialdepartementet. Deres oppgave er å behandle anker over vedtak om enkeltpersoners rett til trygdeytelser og pensjoner.

Tillitsvalgt Jørgen Kjøllesdal og forbundssekretærene Hennie Isaksen og Joachim Frivold i NTL at det ikke er grunnlag for å si opp disse erfarne medarbeiderne.

– Ledelsen sier det er mindre å gjøre, men i dag går det så vidt rundt. Det er veldig mye å gjøre, og saksbehandlingstiden går opp. De siste to månedene av året har de innført «dugnad», der det er fritt fram for å jobbe overtid for å ta unna alle sakene som venter, sier Kjøllesdal.

I sommer var det også oppfordret til dugnad, der de som nå har fått oppsigelser var invitert til å jobbe overtid for å ta ned ventetiden.

– For første gang siden Trygderetten ble opprettet i 1967 jobber dommerne overtid, poengterer Kjøllesdal.

Det siste året har Trygderetten dessuten økt bemanningen med ti personer. Planen er å behandle flere saker. Kjøllesdal mener dette ikke henger sammen når de samtidig fjerner folk fra dommernes støttefunksjoner.

– Vi mener de legger opp til en altfor lav bemanning, sier han.

Aktuelt: Behandlingstiden for klagesaker hos Nav og Trygderetten øker

Store konsekvenser

NTL mener altså at det ikke er grunn til i si opp noen.

Arbeidsoppgavene har ikke blitt borte og de mener oppsigelsene ikke er saklig begrunnet i virksomhetens forhold, slik statsansatteloven forutsetter.

I tillegg mener de Trygderettens saksbehandling står til stryk. I en statlig oppsigelsesprosess skal arbeidsgiver veie hensynene for enkeltmedarbeiderne opp mot virksomhetens behov. Om konsekvensene blir for store for den ansatte, skal den ikke sies opp. Det mener NTL er åpenbart tilfelle her.

– Disse kvinnene har få år igjen til de kan gå av med AFP. Dersom de ikke får seg en ny jobb i en statlig virksomhet de kan gå direkte over i, mister de retten til å gå av med AFP. Det er et enormt tap, sier Joachim Frivold.

De vil også ha for kort tid igjen til å tjene opp AFP-rettigheter i en privat virksomhet dersom de skulle få seg en annen jobb. Uansett frykter de tillitsvalgte at det blir veldig vanskelig for disse å finne nytt arbeid.

– Dette er kvinner som har jobbet opp mot 40 år av sitt yrkesliv for denne arbeidsgiveren. Realkompetansen er enorm, men den formelle kompetansen er lav. Arbeidsgiver har heller ikke tatt ansvar for kompetanseheving for de ansatte. Og veldig mange jobber i staten krever formell kompetanse nå, sier Frivold.

Om de ikke får seg ny jobb er det arbeidsledighetstrygd som er alternativet, og etter to år går de over på sosialtrygd.

– Det er et markant inntektsfall med svært store konsekvenser. På toppen av dette kommer tapet av pensjonsrettigheter, konstaterer Frivold.

NTL mener arbeidsgiver ikke har gjort noen reelle forsøk på å finne annet arbeid til de det gjelder, verken internt eller andre steder i staten. Dette har i tillegg blitt poengtert at Trygderetten skal gjøre fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som satte i gang prosessen under Solberg-regjeringen.

TAR KAMPEN: NTL, med forbundssekretær Joachim Frivold (f.v.), tillitsvalgt Jørgen Kjøllesdal i Trygderetten og forbundssekretær Hennie Isaksen klager på oppsigelsene medlemmene har fått.

Anders Hauge-Eltvik

Klager på oppsigelsene

Nå håper NTL at oppsigelsene vil bli omgjort i klageprosessen.

De har allerede klaget på oppsigelsene som har kommet, som Trygderetten da må gjøre en ny vurdering av. Om de ikke omgjør vedtakene havner saken hos departementet.

– Om departementet, mot formodning, opprettholder disse oppsigelsene, kjører vi sakene til LO og videre i rettssystemet. Siden arbeidsgiver har omgått ansiennitetsprinsippet og interesseavveiningene mener vi dette er gode enkeltsaker for våre medlemmer, fordi prinsippene ved nedbemanning ikke er fulgt, sier Hennie Isaksen.

Hun bemerker at Trygderetten har kjørt denne nedbemanningsprosessen som en konkurranse, slik man gjør ved ansettelser. Men slik skal det ikke gjøres ved en nedbemanning.

– Her har de leid inn advokat og ikke forholdt seg til avtaleverket. Livsgrunnlaget til disse damene faller bort, og det er ikke greit i det hele tatt. Jeg blir opprørt av dette, sier Isaksen.

Mye lest: Først mistet Jens Magne og kollegaene jobben. Nå kan de tape millioner

– Har fulgt reglene

NTL-magasinet har bedt om svar på kritikken fra leder Trine Fernsjø i Trygderetten. Det er avdelingsdirektør Bent Syver Halden som svarer per epost.

Han viser til at omstillinga av administrasjonsavdelinga er en del av arbeidet med å modernisere og effektivisere Trygderettens virksomhet.

Målet er å bruke en større andel av ressursene på å behandle et økende antall komplekse saker, og dermed redusere køen av saker.

– Det har konsekvenser for organisering av arbeidet, og dermed også for tallet på medarbeidere i administrasjonsavdelinga, sier han.

Han legger til at de over tid har prøvd å løse overtalligheten ved naturlig avgang, og ikke har ansatt noen siden 2018, utover stillinger som krever annen kompetanse – som juridisk embetseksamen.

Halden skriver at de har gjennomført prosessen og nedbemanninga i tråd med gjeldende regler.

Mye delt: Da Lina kom til Norge og fikk jobb, ville ingen snakke med henne

Forstår at det er belastende

Han sier de har kartlagt organiseringen grundig, og at en kapasitetsanalyse viser en betydelig overkapasitet i administrative stillinger.

– Vi har stor forståelse for at konsekvensene er belastende for de som er oppsagt. Vi har prøvd å redusere ulempene ved å tilby løsninger i tråd med virkemidlene ved omstillinger i staten, sier han.

Halden sier Trygderetten har gjort grundige vurderinger av om de har andre stillinger som kan tilbys de berørte, men har ikke funnet det. Skulle det skje senere, har de førsterett. Den gjelder også i staten ellers. Han legger til at de også har fått tilbud om karriererådgivning.

Til hvorfor de berørte ikke kunne fått fortsette fram til AFP-alder, svarer Halden slik:

– For å sikre at en større del av Trygderettens ressurser blir brukt til å behandle et økende antall komplekse ankesaker på en god måte og redusere køen, mener vi det er nødvendig å gjennomføre denne nedbemanninga, sier han.