JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Renholder under korona:

Universitetet hadde ikke kunnet holde åpent uten renholder Elina og kollegene. Det vises bare ikke på lønna

– Vi får mye større oppmerksomhet nå, sier renholderne ved Universitetet i Tromsø. De mener bestemt at studiestedet ikke kunne holdt åpent under pandemien uten deres innsats.
KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

KREVENDE: Renholderne som sørger for at de ulike universitetsbyggene i Tromsø fortsatt kan holde åpent, har hatt hektiske dager etter at pandemien brøt ut. I forgrunnen står tillitsvalgt Elina Nilsen, bak henne fra venstre: Snefrid Martinsen, Hanna Lecka og Janthima S. Olsen.

Lars Åke Andersen

merete.jansen@lomedia.no

Hverdagen er snudd opp ned, både for studenter og ansatte ved Norges arktiske universitet i Tromsø (UiT).

Alle har et ansvar for at smitten ikke sprer seg, ikke minst renholderne, som har fått hektiske arbeidsdager.

Mellom kl. 06.30 og kl. 07 er de på plass i de ulike byggene på universitetsområdet og vasker lokalene før de tas i bruk.

På grunn av vekterstreiken får de ikke bruke heisene, så da blir det å ta trappene fatt, gjerne seks og sju etasjer i høyden.

Enda mer krevende

– Om vi hadde det hektisk før, så er ikke jobben blitt mindre krevende nå, sier Elina Nilsen.

Hun har jobbet ved UiT i 21 år og er nå tillitsvalgt for alle de 90 NTL-medlemmene som utfører samme type arbeid.

På de delene av lokalene som er mest utsatt for overføring av smitte, er renholdet blitt forsterket under pandemien. Berøringspunkter som lysbrytere, dørhåndtak og gelender må vaskes hver eneste dag. Det samme gjelder stolrygger og bordflater.

På toalettene vaskes kontaktpunktene nå to ganger om dagen.

– Renholdet er blitt viktigere enn noen gang, slår Elina Nilsen fast.

Smittevask i verneutstyr

– Nei, det er ikke noe nytt at vi vasker grundig, men det er enda mer fokus på det nå, føyer Snefrid Martinsen til.

Med 34 års ansettelse er hun den med lengst fartstid i den erfarne gruppen. Som renholdsleder har hun også ansvar for smittevask, altså å vaske ned rom der personer med smitte har oppholdt seg.

– Vi kler oss i heldekkende drakter, stenger rommet og vasker alt av overflater. Etterpå kaster vi utstyret, også klærene vi har på oss. Bare moppestativet står igjen til neste dag.

Så langt har det vært få smittetilfeller blant studenter og ansatte. Da NTL-magasinet var på besøk siste uken i oktober, hadde de bare hadde fire tilfeller.

Arbeidsoppgaver tar tid

Den mest tidkrevende oppgaven akkurat nå, er å fylle på dispenserne med hånd­sprit, som står plassert på utallige steder i den store bygningsmassen.

– Det er sinnsykt mange over alt, sier en av dem, mens en annen umiddelbart føyer til:

– Og det tar tid! Men spriten må være der, ellers må universitetet stenge.

Noe annet som tok veldig mye tid i starten, var å fylle ut alle skjemaene for å markere hvor det var blitt vasket til enhver tid.

– Du ble gående å fylle ut papirer hele tiden, sukker Elina Nilsen.

– Det sier seg selv at det ikke kunne gå, smiler Snefrid Martinsen.

Ledelsen skjønte også at dette ble for mye, så nå henger bare arkene i gangene og ved inngangspartiene.

Marit Martinsen Dahle, hovedtillitsvalgt for NTL ved UiT, bemerker at det er litt underlig med så stor grad av «overvåking».

– Ingen andre yrkesgrupper her på universitetet har det slik at andre skal kontrollere at du har gjort jobben din.

Les også: Mange renholdere går under radaren til Arbeidstilsynet, tror bransjeekspert

Gode tilbakemeldinger, men lite penger

Selv om det har vært hektisk, og i starten også var litt skremmende med all smitten de omga seg med, føler de fire renholderne at de i hvert fall får gode tilbakemeldinger på jobben de gjør.

Selv mener de at de fortjener all den respekten de kan få.

– Folk har vanligvis lett for å ta jobben vi gjør som en selvfølge, men det er den ikke. Nå som de har skjønt litt mer, vanker det mye skryt, sier Snefrid Martinsen, mens de tre andre nikker bifallende.

Dessverre gir ikke tilbakemeldingene gjenklang i lønnsutbetalingene. Under årets oppgjør, fikk renholderne økt en allerede lav årslønn med rundt 1600 kroner. Det til tross for alt snakket om hvor viktige de er for å holde hjulene i gang i en krevende tid for landet.

En liten trøst fikk de i hvert fall i begynnelsen av november: UiTs arbeidsmiljøpris 2020. I begrunnelsen heter det blant annet at «arbeidet som renholderne utfører har gitt oss trygghet og bedre arbeidsmiljø. De har tatt en risiko på vegne av oss alle og det takker vi dem for.» Nominasjonen kom fra NTL UiT.

Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse