Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Hun jobbet som utenrikskorrespondent og skrev om sult og aids-katastrofe, krigen i Kosovo og fredsprosessen i Nord-Irland. Men da Anne Poulsen (57) møtte syke sårede flyktninger på grensen mellom Kosovo og Albania, byttet hun ut notatblokken og tok opp kampen med å stoppe sult.

Anne Poulsen, som i dag er nordisk direktør i Verdens matvareprogram (WFP), og har kontor i den såkalte FN-byen i København har opplevd mer enn de fleste. Og det er med stor ydmykhet at hun med sine kolleger nå mottar Nobel fredspris 2020 i desember.

«Behovet for internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeid er tydeligere enn noensinne, sa leder av Nobelkomiteen Berit Reiss-Andersen da hun kunngjorde at prisen går til WFP.

Verden står nemlig ovenfor en akutt sultkrise både som følge av konflikter, klimaendringer og ikke minst Covid-19 pandemi som har rammet oss.

Søkelys på de aller svakeste

Poulsen er stolt over fredsprisen og håper denne nå kan forsterke søkelyset på de aller svakeste i verden.

Hun viser til WFPs sitt interaktive sultkart (Hungermap), der vi ved hjelp av teknologi i sanntid får informasjon om hvor i verden og hvor mange som lider av sult.

I november viser den at 690 millioner mennesker i verden sulter akkurat nå.

– Vi vet hvem de er og hvor de holder til, så nå kan vi i alle fall ikke lenger si at vi ikke visste, sier hun.

Poulsen er stolt av å jobbe for en fremtidsrettet moderne organisasjon som har tatt i bruk de nyeste teknologiene for å hjelpe flest mulig. Blant annet har organisasjonen tatt i bruk blokkkjedeteknologi integrert med FNs høykommissær for flykninger (UNHCR)s biometriske autentiseringsteknologi i to flyktningeleirene i Jordan på grensa til Syria. I praksis foregår transaksjoner mellom WFP og de lokale butikkene i flyktningeleirene slik at flyktningene selv slipper å forholde seg til penger eller matkuponger men kan scanne øynene i kassen som betaling for tjenester og varer.

Poulsen er stolt over at de er en innovativ organisasjon som også har sin egen strategi for hvordan de konkret skal jobbe med FNs bærekraftmål.

– Vi har hovedfokus på mål 2 som handler om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk, men for å lykkes med dette er mål 17 som oppfordrer til samarbeid på tvers en forutsetning, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

FREDSPRIS: Torsdag mottar Verdens matvareprogram Nobels fredspris.

WFP/Khudr Alissa

Roser Norge for solidaritet og samarbeid

Helt siden 2010 har Poulsen vært WFP sin stemme i de nordiske landene. Hennes fremste oppgave er å kommunisere resultater organisasjonen oppnår sammen med partnere.

– Den norske regjering er en av WFP’s strategiske partnere og samtidig en viktig donor fordi dere gir oss fleksible, ikke-øremerkede bidrag. Norge er et foregangsland, når det gjelder internasjonal solidaritet og multilateralt samarbeide – og dermed er Nobels Fredspris 2020 også en pris til Norge, sier hun.

Poulsen er stolt over at WFP jobber for at ingen skal kjenne på sult innen 2030. Men er klar over at da må vi også jobbe på flere fronter for å få slutt på konflikter i verden som er en av de største hindringene. I mange land blir sult og matmangel brukt som våpen og i land der verken jordbruk eller handelssystemer fungerer, kan en middagstallerken koste mer enn en dagslønn. Slik øker forskjellene og generasjoner som vokser opp blir taperne.

La bort journalistikken

Poulsen har alltid vært nysgjerrig på verden. I tillegg til journalistikk, har hun også studert fransk, engelsk og europeisk politikk. Eventyrlysten gjorde at hun jobbet noen år som oversetter hos FLSmidth som bygde sementfabrikk i Algerie før hun reiste tilbake til Danmark. Etter noen år i dansk utenrikstjeneste ble hun utenriksjournalist og jobbet 10 år i B.T. Der dekket hun alt fra stortingsvalg i Norge til sult og AIDS i Malawi, fra konflikten i Kosovo til fredsprosessen i Nord-Irland. Men det var da hun møtte syke sårede flyktninger mellom Kosovo og Albania at hun la bort notatblokken.

- Jeg sto der med min dumme lille notatblokk og hadde verken vann, mat eller medisin å tilby flykningene. Det var øyeblikket da jeg bestemte meg for å jobbe i en humanitær organisasjon, forteller hun.

Samtidig som hun i sin nåværende jobb har erkjent at en journalist er like viktig som en sykepleier, lege eller logistikker i en slik krisesituasjon. Blant annet til å åpne våre øyne for den nød og de ulikheter som finnes i verden.

– Journalister er like viktig for at vi kan ytterlig mobilisere folkelig og politisk støtte til, at organisasjoner som WFP kan fortsette sitt livsviktige oppdrag, sier hun.

Sult og underernæring påvirker hjernen

Den første perioden i WFP jobbet hun i 2,5 år i Haiti, som var preget av store ulikheter mellom folk. Det satte sine spor.

– Det var en skjellsettende tid der det gikk opp for meg hvor viktig mat og ernæring er, ikke bare for å kunne overleve, men også for å leve ut sitt fulle potensiale gjennom aktive liv. For sult og underernæring påvirker ikke bare vår kropp. Det påvirker også våre hjerner, sier hun.

Poulsen forteller at underernæring i de første årene av et barns liv forhindrer hjernen i å utvikle seg til sin fulle kapasitet noe som kan føre til uopprettelige skader.

– Dette har konsekvenser, ikke bare for det enkelte menneske, men dette blir en stor økonomisk belastning også for samfunnet når store deler av de nye generasjonene vokser opp under sult og underernæring. Jeg vil si at det at folk har tilgang til næringsrik mat for å leve aktive sunne liv, er en forutsetning for bærekraftig utvikling og stabile samfunn, sier hun.

Etter årene i Haiti engasjerte Poulsen seg også i International Media Support, der hun jobbet for å støtte journalister, medier og det frie ord i land rammet av krig og konflikter som førte henne til Sudan, Sør-Sudan, Zimbabwe, Kenya og deretter tilbake til Haiti. Fra sitt kontor i nabolaget der danskebåten kommer inn fra Norge midt i København trives hun godt. Hun har sommerfugler i magen over at WFP mottar fredsprisen i Oslo og håper dette kan få positive ringvirkninger slik at man kan demme opp for en varslet sultekrise.

Nordisk verdi i WFP

– Jeg føler meg privilegert for å være født i et land der alle har tilgang til lik utdanning og helsetjenester med et godt sosialt sikkerhetsnett som kan ta seg av de syke, svake og gamle. Lik adgang for alle til et liv i verdighet er ikke bare dansk, men en nordisk verdi, sier hun.

Poulsen er glad for at denne verdien også gjennomsyrer WFP og at de kan jobbe med å øke bevisstheten rundt hvor viktig god ernæring er for oss mennesker. I tillegg til å hjelpe flyktninger og sårbare mennesker i krise, tilbyr de også ernæringsprogram, for gravide og ammende kvinner, skolematprogrammer eller andre program som skal styrke småbønders motstandskraft ovenfor klimaendringer.