Bjørn A. Grimstad

bjorna@lomedia.no

– Misjonen er å bedre hverdagen for dyrene. Det er det jeg brenner for, sier Marie Nøkling, veterinær i Mattilsynet og NTL-medlem.

Både baksetene og bagasjerommet i den sølvgrå Toyota stasjonsvognen er fylt til randen av brune pappesker, med ordene MRSA mink påskriblet.

Etter at det ble funnet antibiotikaresistente bakterier på pelsdyrfarmer i Danmark, har Mattilsynet bestemt at det skal gjøres omfattende tester på samtlige norske minkgårder.

Siden majoriteten av norsk minkhold foregår i Rogaland, havner mye av testingen i Nøkling sitt fang.

– Vi har rundt 70 minkfarmer i vårt område, så det blir ganske mye utstyr. Og nå er pelsesesongen i gang, så mye må taes i løpet av disse ukene, sier Nøkling.

Hun er en av mange veterinærer i Mattilsynet som har dyrehelse og dyrevelferd som arbeidsområde. Men det å bekjempe smittsomme dyresykdommer og utføre dyrevelferdsinspeksjoner er to oppgaver som ikke nødvendigsvis harmonerer. Det er ikke lenge siden Nøkling opplevde en utfordrende arbeidssituasjon som følge av dette dilemmaet.

– Vi fikk en bekymringsmelding som gjaldt et sauehold. Men samtidig hadde vi planlagt å teste dyr for smittsomme sykdommer på en annen gård. Jeg ringte sjefen min for å få en prioritering og fikk beskjed om at smittetestene går først. Med alt arbeid som følger med, tok det en hel uke før vi fikk fulgt opp bekymringsmeldingen, sier hun.

Da Nøkling endelig fikk besøkt sauegården, oppdaget hun raskt at meldingen var berettiget. Flere av sauene var døde, noen i nyligere tid, andre lang tid tilbake. I samme innhengning sto sauer som var syke og avmagrede av sult. Selv skulle Nøkling sett at Mattilsynet har fått flere ressurser, slik at de kan øke fokus på dyrevelferd, samtidig som smittevernet ivaretas.

Trange kår

Heldigvis er dyretragedier en sjelden opplevelse for veterinærene i Mattilsynet. Men når de først avdekker dårlig behandling av dyr, kan det bli en personlig påkjenning. Spesielt ett tilsyn for ti år siden har satt seg fast i pannelappen.

– Kalvene sto som sild i tønne, i binger de var blitt for store til. Det var så trangt at de måtte stå på de dyrene som hadde omkommet. Det gjorde sterkt inntrykk, sier Nøkling.

NYSGJERRIG: Driver av Kverme Gard, Nikolai Brusand, presenterer veterinær Marie Nøkling for en av sine mange hundre mink. Nøkling var fornøyd med dyreholdet på farmen.

Bjørn A. Grimstad

Bonden ble fratatt retten til å holde dyr og kalvene ble tatt hånd om. Men for veterinæren kan opplevelsene sitte lenge i.

– Det kverner i hodet lenge. Det er ikke sånn at klokka kvart på fire så legger du alt fra deg og går hjem. Det kan være slitsomt, spesielt når du har sett alvorlige lidelser, sier hun.

Selv om Mattilsynet kan reagere på mangel på dyrevelferd, må de forholde seg til reglene. Og her foregår det stadig en diskusjon om hva som skal til for at et dyr egentlig har det bra. Nøkling mener at det er mange produksjoner som som har forbedringspotensial.

Veterinærene i Mattilsynet har mulighet til å påvirke rammene de jobber innenfor. Hver uke møtes fagrådgivere og utvalgte ressurspersoner i en faggruppe.

SJELDENT MØTE: Det er ikke så ofte veterinærer treffer på hverandre i fjøset, men denne dagen var Marie Nøkling og Elsa Siqveland heldige. I bakgrunnen driver Pauline Grødem.

Bjørn A. Grimstad

Et ord som ofte dukker opp er adferdsbehov. Altså dyrenes trang til leve ut sine instinkter.

– Mange okser står i en trang bås fra de er seks måneder gammel til de blir slaktet to år gamle. Den eneste bevegelsen de kan gjøre er å legge seg ned for så å reise seg opp igjen. Det ser jeg for meg er en ganske trist tilværelse, sier hun.

I motsetning til kyr står nemlig okser innendørs året rundt, mange adskilt i små båser som akkurat rommer de massive kroppene. Å ha løsdrift på okser er i dag frivillig. Nå håper Nøkling at hun kan være med på å endre regelverket. Hun frykter at det å ikke kunne bevege seg eller ha noen kontakt med andre dyr, kan være veldig belastende for oksen mentalt.

– Dette er noe av det jeg skal ta opp i faglinja. Jeg vil be de som utarbeider regelverket i Mattilsynet om å endre disse reglene, sier Nøkling.

• Følg oss på Facebook

Medbestemmelse

For veterinærene i Mattilsynet har mulighet til å påvirke rammene. Det de opplever på tilsyn kan formidles videre til den såkalte faglinja, et interregionalt fagforum som følger opp forslagene. Om både myndigheter og næringa er enig, kan det føre til regelendring. I 2015 ble Mattilsynet omorganisert, med mål om mer operativt tilsyn og færre forvaltningsnivåer. Da ble også faglinja mer effektiv.

– Jeg synes denne faglinjen er veldig bra. Den bedrer kommunikasjonen med de som lager regelverket, sier Marie Nøkling.

Men Nøkling har flere ganger opplevd at dyrevelferd må konkurrere med andre hensyn. Ett av de sterkeste er penger.

– Det er en drakamp, hvor man også skal tenke på bondens økonomi. I tillegg vil forbrukerne ha billig kjøtt. Skal dyrene ha det bra, må man være villig til å betale mer, sier hun.

DISKRIMINERING: Nøkling fører tilsyn med kyr på bås. Mens kyr får slippe ut på sommerbeite minst åtte uker i året, må oksene stå inne i trange båser året rundt.

Bjørn A. Grimstad

Skjevt fokus

Etter tre kvarters kjøring svinger Nøkling bilen opp en smal grusvei. Dagens mål er en minkfarm, hvor hun skal gjennomføre noen av de aller første MRSA-prøvene.

Med kontor i landets tetteste område for minkproduksjon, har hun kommet tett på en næring som blir utsatt for mye kritikk. I årevis har både dyrevernsaktivister og Mattilsynet avslørt omfattende mishold på flere pelsdyrfarmer.

Mange ventet at Regjeringa kom til å legge ned hele næringa da de i høst la fram pelsdyrmeldinga. Istedenfor valgte de å skjerpe kravene, spesielt for mink, hvor det ikke blir tillatt mer enn to dyr per bur.

– Det har tidligere vært opptil seks dyr i hvert bur, noe som gir stor risiko for bittskader. Færre dyr minker denne risikoen, sier Nøkling.

Mattilsynet kom med et forslag om å minske antall mink i hvert bur allerede i 2010, noe Nøkling selv kom med innspill til. Forslaget ble da avslått blant annet på grunn av at det ville bli for kostbart. Selv mener hun at pelsdyrnæringa ikke nødvendigvis er verstingen inne norsk husdyrhold.

– Jeg føler at kritikken mot pelsdyrnæringa kan bli litt skjev. Det kan igjen føre til mindre fokus på andre næringer. En mink sover jo 80 prosent av døgnet. Forskning har vist at de ikke trenger mer plass, men få utløp for jaktbehovet. Så når det gjelder aktivitetsobjekter i buret finnes det et forbedringspotensial, sier hun.

• Sanner vil flytte statlige arbeidsplasser til regionsentre

• 28 år i dyrenes tjeneste

• Nesten bare utlendinger jobber på Rema-eide Norsk kylling