Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

Iver B. Neumann og Ole Jacob Sending er forskere ved Norsk Utenrikspolitisk institutt, og har nettopp kommet med boken Govering the global polity. Det kan oversettes med ”Å styre den globale ordning och reda”.

Forskerne har sett på hvordan statens rolle har utviklet seg etter noen år med sterk globalisering. Den etablerte sannheten har vært at nasjonalstatene har blitt svekket som følge av globaliseringen. Men det er ikke forskerne enige i.

– Stater blir ikke nødvendigvis svekket av globalisering. Men staten styrer annerledes enn før. Det utøves ikke så mye makt direkte, men indirekte ved å påvirke ulike aktørers valg, sier Ole Jacob Sending.

Styrke for Norge

Forfatterne kaller denne måten å operere på for styringsrasjonalitet. Statene erkjenner at de ikke kan operere uavhengig av det overnasjonale insitusjoner som FN, Den internasjonale pengefondet (IMF) og EU bestemmer. Derfor bruker de ikke-statlige organisasjoner og internasjonale organisasjoner til å gjøre de oppgavene stater ikke lenger kan gjøre.

– Et eksempel er at Norge ikke kunne hjelpe broderfolket i vest, på Island, fordi IMF hadde bestemt hva man kunne og ikke kunne gjøre. Vi kunne gjort noe likevel, men valgte å følge IMFs veiledende ramme. Det samme gjelder EUs datalagringsdirektiv. Det er ikke det at man ikke kan si nei, men konsekvensene blir for store ved å si nei, sier Iver B. Neumann.

Samtidig er det ifølge forskerne slik at noen stater tjener på at utviklingen går i denne retningen, mens andre taper. Norge er i gruppen som får styrket sine styringsmuligheter fordi samfunnet er så velfungerende at staten kan utføre det den ønsker i samspill med resten av samfunnet.

Fordel med fagbevegelsen

Neumann sier den norske og skandinaviske modellen er en styrke for disse statene. Russlands situasjon er helt annerledes, og Neumann mener den illustrerer godt hva et samfunn i god orden har av fordeler.

– Russland har prøvd to ganger å innføre fagforeninger på begynnelsen av 1900-tallet. Begge har strandet fordi arbeiderne ville ha alt eller intet. Det fantes ingen modenhet i samfunnet for å få inn i en forhandlingssituasjon. Det fantes ingen ”gi eller ta”. Slapp staten helt opp risikerer den revolusjon, og da var alternativet ikke å åpne for fagforeninger i det hele tatt, sier han, og legger til at det fortsatt kan finnes spor av denne situasjonen.

Motsatsen til skandinaviske forhold er stor:

– I Norge er disse prosessene ritualisert i forhandlingsform. Dermed har Norge en enorm styrke ved at staten og samfunnet har et ordnet forhold seg i mellom. Det er en forutsetning for denne styringsrasjonaliteten, sier han.

Vil gjelde lenge

Neumann mener denne måten å operere på vil være gjeldende for stater i lang tid.

– Denne styringsrasjonaliteten har tatt mange år å få på plass og vil ikke forsvinne. OECD-landene vil fortsette med dette, og de svake statene har ikke noe valg. De må jenke seg. Spørsmålet er hvordan Russland og Kina vil reagere. De vil yte motstand, men spørsmålet er hvordan de vil forholde seg til det, sier han.

Samtidig vil forskjellene i forståelse av hvordan en stat skal oppføre seg gi gnisninger når stater som følger denne normen møter stater som ikke gjør det. Neumann tror statene på sikt vil legge seg langs de samme linjene for god styring.

– Alle stater vil tilpasse seg dette, sier han.