– De rødgrønne manglet et prosjekt
Helsekøene ble et sentralt tema i årets valgkamp - og der har Høyre stor troverdighet. Dette, og generell regjeringsslitasje, forklarer langt på vei hvorfor valgresultatet ble som det ble, mener professor i statsvitenskap.
Professor Anders Todal Jenssen ved NTNU har begynt den møysommelige analysen av resultatene fra stortingsvalget i september.
Kristian Brustad
oystein@lomedia.no
Høyre var et parti i framgang og vant velgere fra alle kanter. Fremskrittspartiet tapte mye etter finanskrisen, og velgervandringen fra Arbeiderpartiet til Frp blir stadig mindre. Derimot tapte SV mye til Miljøpartiet de grønne (MDG).
Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, presenterte noen tendenser fra 2013-valget, men understreket at det endelige svaret på hvilke saker som avgjorde først kommer i september 2015 når alle analysene er klare. Grunnlaget i det han presenterte er dels fra NRKs undersøkelse rett før valget, dels fakta Todal Jenssen har samlet inn i etterkant.
– Det nye, rødgrønne prosjektet i 2005 seilte inn på stor entusiasme. I år tror jeg Gerd-Liv Vallas tolkning om at de rødgrønne manglet et prosjekt som kunne mobilisere har mye for seg. Å betegne Frp som en løs kanon var ikke spesielt lurt. Det samme prøvde Høyre i 2005, da med SV som uansvarlige i spørsmål om Nato, EU og EØS-avtalen, sa Todal Jenssen.
Han ser klare forskjeller innen de to politiske blokkene.
– Høyre og Frp har en bedre arbeidsdeling blant velgerne enn det Ap og Sv har. Hvis de to skal styrke seg som rødgrønn blokk, er det lurt å finne en bedre fordeling, sa Todal Jenssen.
(Se hele Todal Jenssens innledning i videovinduet nederst i saken.)
Den største vandringen fra 2009 til 2013 var fra Ap, som mistet mye til Høyre, men også noe til Miljøpartiet. Samtidig var SVs situasjon prekær. Overgang fra Ap til SV hjalp dem over sperregrensen. De foreløpige tallene forteller at hver tredje SV-stemme kom fra folk som sa de stemte taktisk.
Helsekøene dukket opp som kampsak for første gang.
– Dette er et tema som åpenbart har irritert mange i lang tid. Pasienter er fornøyde med behandlingen de får, men veldig misfornøyde med å stå i kø. Her har Høyre stor troverdighet og det ble deres store sak. I undersøkelsene er det en enorm tro på private løsninger, fortalte Todal Jenssen.
Skole og utdanning ble en annen stor Høyre-sak. På spørsmål om den mest ansvarlige politikken har derimot de rødgrønne størst troverdighet. Det samme gjelder tiltak for å få ned den økende arbeidsledigheten, noe som aldri ble et hett tema i år.
– På spørsmålet om klima og miljø er det dødt løp, og vi fikk ingen grønn bølge å snakke om selv om Miljøpartiet markerte seg godt. Disse interessene finnes innenfor alle partier, mener Todal Jenssen.
Regjeringsslitasje har blitt et mantra for alt som går galt i politikken.
– På 1960- og 70-tallet var uttrykket noe man benyttet om statsråder som begynte å bli slitne og burde byttes ut. Nå er fenomenet medieslitasje vel så viktig. Dårlige nyheter er bedre enn gode. Det handler også om at forventningene har en tendens til å overgå det en regjering kan levere. Jo bedre det går i et land, jo høyere forventninger. Blir det ikke levert går det ut over de regjerende partiene.. Det som reddet de rødgrønne i 2009 var finanskrisen og frykten for hvor galt det kunne gå. Et sjeldent politisk eksempel på det som kalles politisk nådetid, sa professoren.
Hvordan går det så i 2017? Han ser for seg en mulig utvidelse av regjeringen, da med Venstre som den mest aktuelle kandidaten.
– Polariseringen blant partiene kommer til å øke. Regjeringsslitasjen vil fortsette. Senterpartiets motstand mot Høyre og Frp vil bli større og KrF blir hjemløse. SV blir revitalisert. LO havner i strid i fire år, men det blir en ny situasjon i 2017, spår Anders Todal Jenssen.
