JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Pensjonistleder om trygdeoppgjøret:

– Et brød koster like mye for oss pensjonister som for andre. Likevel får vi mindre å rutte med

Bjørg Hageløkken fortviler over at pensjonistene nok en gang mister kjøpekraft. – Vi krevde ikke mye, men vi ville ha rettferdighet, sier hun.
Bjørg Hageløkken og de andre pensjonistene taper kjøpekraft i årets trygdeoppgjør.

Bjørg Hageløkken og de andre pensjonistene taper kjøpekraft i årets trygdeoppgjør.

Kathrine Geard

per.flakstad@fagbladet.no

– Pensjonistene får mer penger. Men prisveksten, sånn det ser ut nå, vil kanskje øke noe mer enn pensjonene øker, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H), da han onsdag la fram årets trygdeoppgjør. Resultatet får betydning for én million trygdemottakere og pensjonister.

De som allerede får utbetalt alderspensjon, får en økning på 0,74 prosent fra 1. mai, mens den årlige økningen blir 1,2 prosent.

Prisveksten for 2020 er beregnet til 1,4 prosent.

Les også: Pensjonister får mindre å rutte med. Her er resultatet fra trygdeoppgjøret

Skriver ikke under

På et webinar onsdag ettermiddag, etter at resultatet var klart, opplyste forbundsleder i Norsk Pensjonistforbund, Jan Davidsen, at de ikke kommer til å skrive under på årets trygdeoppgjør.

Forbundsleder i Norsk Pensjonistforbund, Jan Davidsen.

Forbundsleder i Norsk Pensjonistforbund, Jan Davidsen.

Nanna Aanes Wolden

Han sa at de nå vil ta kontakt med partilederne på Stortinget for å be om at oppgjøret blir behandlet der.

– Vi vet at landet er i en alvorlig situasjon, og det tar vi inn over oss. Men det forsvarer ikke at pensjonene er blitt underregulert i fem av de seks siste årene. Til sammen dreier dette seg om tapt kjøpekraft på 18 milliarder kroner. Dette er store penger. At pensjonistene skulle tape kjøpekraft på grunn av modellen som trygdeoppgjørene er bygget på er i strid med Stortingets intensjon da pensjonsreformen ble vedtatt i 2011, sa han.

Davidsen mener også trygdeoppgjørene de siste årene klart viser at pensjonistene må få forhandlingsrett.

Les også: Jan Davidsen nekter å skrive under på trygdeoppgjøret

Ikke fornøyd

– Jeg er ikke så veldig fornøyd med dette oppgjøret, nei, sier lederen for Fagforbundet pensjonister, Bjørg Hageløkken til Fagbladet.

Siden alle vet at modellen for trygdeoppgjørene er laget slik at pensjonistene mister kjøpekraft når det er små lønnstillegg i arbeidslivet hadde hun håpet at regjeringen ville bidra til at pensjonistene opprettholdt kjøpekraften i dette oppgjøret.

– Det er viktig å understreke at vi ikke ventet oss et svært godt oppgjør. Vi har en spesiell tid med pandemi der både næringslivet og mange yrkesaktive sliter. Det må også vi pensjonister forholde oss til. Men jeg hadde håpet på rettferdighet og at også vi kunne opprettholde kjøpekraften vår.

– Et brød koster like mye for oss pensjonister som for andre, sier Hageløkken.

Ønsker stortingsbehandling

Hun er opptatt av at trygdeoppgjøret bør behandles i Stortinget. Det er en mulighet den sittende regjeringen har fjernet, sier Hageløkken.

Hun får støtte fra SV-leder Audun Lysbakken:

– Det er på høy tid at stortingsflertallet innser at trygdeoppgjøret må få en ordentlig behandling i Stortinget, slik SV har foreslått flere ganger, og pensjonistene må få forhandlingsrett.

– Det er uhørt at pensjonistene nok en gang mister kjøpekraft, mener SV-leder Audun Lysbakken.

– Det er uhørt at pensjonistene nok en gang mister kjøpekraft, mener SV-leder Audun Lysbakken.

Leif Martin Kirknes

– Det er uhørt at pensjonistene nok en gang mister kjøpekraft. De fortjener en verdig pensjon å leve av, fortsetter han.

– Flere år med underregulering merkes på lommeboka til folk. Derfor må modellen for reguleringen endres, og det vil SV igjen foreslå i Stortinget. Vi kan ikke passivt se på at pensjonister og trygdede i Norge får mindre og mindre å rutte med for hvert år. Dette er et politisk ansvar, og regjeringen må ta grep, sier Lysbakken.

Både Arbeiderpartiet og Frp vil se på løsninger som kan sikre pensjonister jevnere inntektsutvikling enn med dagens ordning.

Følger lønnsutviklingen

– Pensjonene følger lønnsutviklingen i samfunnet i gode og mindre gode tider.

– I en utfordrende tid, der arbeidstakerne har viset moderasjon i lønnsoppgjøret, vil også pensjonistene bli påvirket, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Jan-Erik Østlie

En arbeidsgruppe ser for tiden hvordan pensjonen skal fastsettes. Et alternativ er at gode år blir noe dårligere, og dårlige år noe bedre, enn vi ser med dagens ordning.

– Man kunne tenke seg modeller som ga den samme innsparingen over tid, men som allikevel gjorde at hvis det var veldig moderate lønnsoppgjør, så fikk man ikke så stort nedtrekk, og på samme måte at man ikke fikk like mye av oppgangen i andre år, sier Isaksen.

En lignende modell har tidligere blitt foreslått av Arbeiderpartiet, noe Ap-leder Jonas Gahr Støre trekker fram i sin reaksjon på årets trygdeoppgjør. Han vil sikre at pensjonistene aldri går i minus på realinntekt.

– Det er forskjell på å bli påvirket og å gå i minus mens lønnstakere går i pluss, sier Støre til NTB.

Frps arbeids- og sosialpolitiske talsperson Erlend Wiborg varsler kamp i høstens budsjettforhandlinger for å sikre pensjonistene bedre kjøpekraft.

– Dette er for dårlig, og det kan ikke fortsette at pensjonistene får redusert sin kjøpekraft, sier han.

Trygdeoppgjøret:

• Grunnbeløpet i folketrygden øker med 1,5 prosent fra 99.858 kroner til 101.351 fra 1. mai 2020.

• Alderspensjon under opptjening, uføretrygd og andre ytelser som er regulert gjennom grunnbeløpet får en inntektsøkning på 1,50 prosent fra 1. mai, mens årleg økning blir 2,01 prosent.

• Alderspensjon under utbetaling får en økning i pensjonen på 0,74 prosent fra 1. mai, mens årleg økning blir 1,2 prosent.

For alderspensjonister øker satsene for minste pensjonsnivå med 0,92 prosent. Etter økningen utgjør satsene følgende:

• Lav sats (ektefelle/samboer har pensjon) øker fra 157.171 kroner til 158.621 kroner.

• Ordinær sats (ektefelle/sambuar har uføretrygd eller inntekt over 2 G) øker fra 181.908 kroner til 183.587 kroner.

• Høy sats (pensjonist med ektefelle/sambuar som har inntekt under 2 G) øker fra 191.422 kroner til 193.188 kroner.

• Særskilt sats (enslig) øker fra 202.818 kroner til 204.690 kroner.

• Særskilt sats (ektepar, forsørger ektefelle/samboer over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg) øker fra 297.955 kroner til 300.704 kroner.

Minste årlige ytelse for uføretrygd etter reguleringen blir:

• Ordinær sats: 231.080 kroner (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)

• Ordinær sats for ung ufør: 270.929 kroner (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)

• Høy sats: 251.350 kroner (2,48 G, enslig uføretrygdet)

• Høy sats for ung ufør: 296.392 kroner (2,91 G, enslig uføretrygdet)

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet

Annonse
Annonse

Trygdeoppgjøret:

• Grunnbeløpet i folketrygden øker med 1,5 prosent fra 99.858 kroner til 101.351 fra 1. mai 2020.

• Alderspensjon under opptjening, uføretrygd og andre ytelser som er regulert gjennom grunnbeløpet får en inntektsøkning på 1,50 prosent fra 1. mai, mens årleg økning blir 2,01 prosent.

• Alderspensjon under utbetaling får en økning i pensjonen på 0,74 prosent fra 1. mai, mens årleg økning blir 1,2 prosent.

For alderspensjonister øker satsene for minste pensjonsnivå med 0,92 prosent. Etter økningen utgjør satsene følgende:

• Lav sats (ektefelle/samboer har pensjon) øker fra 157.171 kroner til 158.621 kroner.

• Ordinær sats (ektefelle/sambuar har uføretrygd eller inntekt over 2 G) øker fra 181.908 kroner til 183.587 kroner.

• Høy sats (pensjonist med ektefelle/sambuar som har inntekt under 2 G) øker fra 191.422 kroner til 193.188 kroner.

• Særskilt sats (enslig) øker fra 202.818 kroner til 204.690 kroner.

• Særskilt sats (ektepar, forsørger ektefelle/samboer over 60 år og fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg) øker fra 297.955 kroner til 300.704 kroner.

Minste årlige ytelse for uføretrygd etter reguleringen blir:

• Ordinær sats: 231.080 kroner (2,28 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)

• Ordinær sats for ung ufør: 270.929 kroner (2,66 G, lever sammen med ektefelle eller samboer)

• Høy sats: 251.350 kroner (2,48 G, enslig uføretrygdet)

• Høy sats for ung ufør: 296.392 kroner (2,91 G, enslig uføretrygdet)

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet